På privat besøk til psykepleier?

[Gjest veldig i tvil]

Psykiateren jeg gikk til på DPS har sluttet og jeg har fått tildelt en ny behandler..psykepleier.

Nå viser det seg at denne bor i samme gate som meg..ikke langt unna. Har kun hatt én time så langt og så sier denne psykepleieren at jeg gjerne må stikke innom privat og hilse på ?!??

Dette er vel ikke helt etter spillereglene?

Jeg synes allerede det er vemmelig å forholde seg til en behandler som bor i nærheten, men å tilby meg å gå på besøk dit synes jeg var å gå over mine grenser.

Det samme ville jeg ha tenkt i motsatt fall dersom JEG hadde ymtet frampå om å ta en tur innom psykiateren liksom. Man gjør da ikke bare det?

Nå er det jo sånn at på rehab driver man oppsøkende virksomhet hos pasienter. Men å tilby en ny pasient å komme innom synes jeg var noe drøyt.

Jeg vil gjerne holde privatliv og behandlere adskilt. Føler meg litt invadert og vurderer å be om en annen behandler.

Synes dere jeg overreagerer?

[Gjest Hvor er du gråvær?]

Jeg hadde blitt veldig glad hvis naboen var psykiatriske sykepleieren jeg har kontakt med.

Hun mente det sikkert bare godt.

Du må jo ikke stikke innom hvis du ikke vil, men jeg synes du er heldig

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Din reaksjon er sunn og korrekt.

Sykepleieren har opptrådt grovt uprofesjonelt

[Gjest Hei33]

jeg synes ikke du overreagerer. Synes ikke hun kan si det etter første time. heller ikke seinere, for den saks skyld. Det mener nå jeg. Tror jeg ville ha byttet behandler, og forklart at du synes det blir for "nært" når hun bor i samme gate. Jeg hadde ikke taklet at behandleren min når som helst kunne se meg eller kanskje høre meg i private sammenhenger.

Jeg hadde forestilt meg inne i hodet at psykepleieren hadde holdt meg under oppsyn:

"Nå er det bare tredje gang denne uka hun går tur med hunden..."

"Jasså, hun har besøk av fru Nilsen i kveld også, f.eks."

Nei, jeg hadde ikke taklet det!

[Aramir]

Min psykiater bor i nabolaget og jeg hilser konsekvent ikke på vedkommende. Jeg hilser heller ikke på de jeg har hatt med å gjøre på DPS. Det føles i hvert fall rikig for meg.

[Gjest Lysglimt]

Jeg var med hjem til "min" psykiatriske omsorgsarbeider,vi var sammen på fritiden...tror ingen har vært så god mot meg før.

For meg var det veldig posetivt,men jeg følte ingen andre brydde seg da,ikke familien min heller...

Fikk bedre selvtillitt og følte meg bedre,hjerterom og omsorg reddet meg tror jeg.

Men min "reddene engel" døde,men jeg lever på minnene.

Om du ikke liker noe må du si ifra,da vet de om det,og det blir respektert,det er jeg sikker på.

Men personen du skriver om mener sikkert bare godt.

Personlig liker jeg ikke "likegyldighet" og etiske regler,jeg liker varme og omsorg,jeg liker gode medmennesker...

Men vi er alle forskjellige med forskjellige behov

Lykke til!

[rose23]

Jeg flyttet inn i et nabolag der jeg etter en stund oppdaget at den nærmeste naboen var en jeg hadde hatt mye med da jeg var innlagt på psykiatrisk. For meg gjorde det absolutt ingenting. Vi var gode naboer og pratet om løst og fast når vi traff hverandre ute.

[thinkerbell]

istedet for å bytte behandler kan du jo bare si at det ønsker du ikke og forklare ham/henne hvorfor. Verre er det ikke.

etter reglene er dette uprofesjonelt, og det rimelig grovt. men dersom man tenker litt annerledes; at man er åpen og mottagelig for andre menneskers visdom, at man ser på dette som to veier som tilfeldigvis møtes i en periode, for senere å skilles...og at begge har noe å lære av hverandre og står likt (selv om det er rimelig umulig når den ene parten er syk), så tja... det jeg mener å si er at man kan få så inderlig mye dersom man våger å satse.

-jeg ser at jeg forklarer dtete usedvanlig krøkkete, men om det hjelper noe så vet jeg veldig godt selv hva jeg mener! :-)

[Mistrale]

istedet for å bytte behandler kan du jo bare si at det ønsker du ikke og forklare ham/henne hvorfor. Verre er det ikke.

etter reglene er dette uprofesjonelt, og det rimelig grovt. men dersom man tenker litt annerledes; at man er åpen og mottagelig for andre menneskers visdom, at man ser på dette som to veier som tilfeldigvis møtes i en periode, for senere å skilles...og at begge har noe å lære av hverandre og står likt (selv om det er rimelig umulig når den ene parten er syk), så tja... det jeg mener å si er at man kan få så inderlig mye dersom man våger å satse.

-jeg ser at jeg forklarer dtete usedvanlig krøkkete, men om det hjelper noe så vet jeg veldig godt selv hva jeg mener! :-)

Hei. Ville bare sende over en klem, om du husker meg.

Håper det står greit til med deg.

[thinkerbell]

Hei. Ville bare sende over en klem, om du husker meg.

Håper det står greit til med deg.

heeeeeeeei *klem!

[Mistrale]

heeeeeeeei *klem!

Sånn, da er det en ny tråd på meldinger =)

[Gjest nopeh]

jeg ville blitt veldig glad og benyttet meg av ett sånt tilbud. å hatt en psykepleier og samtidig en venn jeg kunne gjort ting sammen med er en drøm for meg.

men jeg skjønner også at det kan bli mye for noen det du beskriver, syns du skal si ifra det du sa her og fortsette å gå. det var bare godt ment.

[Gjest a survivor]

Jeg forstår reaksjonen din.

Men samtidig, så ser du vel den vesentlige forskjellen på å bli invitert hjem til psykepleieren, og på det om psykepleieren hadde spurt om å få komme hjemme til deg?

Personlig ville jeg satt veldig stor pris på om behandlingspersonell gav meg den muligheten du fikk.

Jeg har fått det tilbudet engang, men selv om jeg ikke har benyttet meg av det, så var det veldig godt å få det, synes jeg.

Men jeg forstår utmerket godt reaksjonen din. For saken er den, at dersom det hadde vært en annen psykepleier som hadde spurt, så kunne jeg reagert helt annerledes, ja endog blitt sint eller redd.

Det hele tror jeg bunner i den personlige kjemien mellom mennesker.

Og dette er jo også utrolig viktig i selve behandlingssituasjonen. Men dette er et tema som psykiatrien ennå ikke har fanget opp.

Det er systemet som velger behandler for pasienten, og ikke motsatt.

Helt utrolig, men sånn er det altså fortsatt. Og så skylder man på adminstrative ting. Selvsagt.

Kanskje kabalen kunne gått opp dersom man hadde gjort et forsøk iallefall.