Om være med andre hjem

[Gjest hysterisk mamma?]

I barnehagen hvor vår 5 år gamle jente går har det gårr sport i å være med hverandre hjem etter barnehagetid. Dette er greit nok. Vi ser at det er stas å ha med venner hjem. Når det gjelder å være med anre hjem er jeg litt mer skeptisk. Foreløpig har vi ikke lagt noen begrensinger i dette, men vi kjenner jo egentlig ikke de andre foredrene. De er hyggelige, de... ingen har "pedofil" skrevet i panna akkurat, men vi kjener de jo ikke... Skal man la magefølelsen avgjøre slike ting? Når begynner man å snakke med barna sine om "slemme voksne" og hvilke grenser barn bør sette osv. uten skremme.....

Litt usikker her... Jenta vår er ikke så snakkesalig og forteller ikke mye om disse besøkene, egentlig vet vi jo ikke hva som foregår der..

Er jeg hysterisk??

[Gjest Mor Åse]

jeg tar ofte initiativ til å ha med vennene til barna hjem, helt siden de var små.

først og fremst for at det er moro for barna og kjempestas, samt at jeg synes det er hyggelig å bli kjent med de små vennene deres.

det er fint å se hvordan barna fungerer med vennene i barnehagen, ikke bare med vennene i nærområde.

jeg har aldri vært i tvil om at jeg kan stole på de andre foreldrene, og heldigvis er det ingen som har vært mistenksomme mot vår familie heller.

vi kan ikke gå rundt og være redd for slike ting, ja, jeg vil kalle det en smule hysterisk...

[Gjest pekka]

Jeg sendte ikke barna med noen hjem før jeg hadde pratet og blitt litt kjent med foreldrene først. Jeg synes du skal bli med de "nye" hjem første gangen etter å ha pratet litt med foreldrene i barnehagen. Neida du er ikke hysterisk, bare "på vakt"

[puttelull]

Jeg vil nok kalle dette en smule hysterisk/sunn skepsis. Altså på grensa!

Her hvor vi bor, er det veldig oversiktlige forhold, da, så jeg kjenner kanskje ikke helt problematikken din. Men noe kjennskap til både ungene og foreldrene får man vel igjennom årene i barnehagen?`(Mine har gått der fra ca. 1 år)

La ungene bli med andre hjem, eller be andre hjem først. På den måten blir du litt fortrolig med hvordan forholdene i hjemmene de kommer fra også.

Men ikke vær overforsiktig, slik at det smitter over på barna dine! Altså: Det er sunt med skepsis, men ikke la de bli redde å bli med andre hjem.

[Linnea78]

Det er greit å være på vakt, men bli ikke hysterisk. Hvis du snakker om din dag er det kanskje lettere for jenta å snakke om sin dag også?

Selv der det er oversiktlige forhold kan det være pedofile. Ei venninne av meg fikk vi vite var blitt seksuellt misbrukt av stefar siden hun var lita. Vi merka ingenting da vi var på besøk. Ingen av oss gjorde det. Hun var skoleflink og familien fremstod som kjernesunn. Så kanskje hjelper det ikke å bli kjent med foreldrene heller?

Sansynligheten for at noen er pedofile er jo egentlig minimal da, så jeg tror du skal ta det med ro, og ikke skremme jenta.

[bb71]

Jeg vil nok kalle dette en smule hysterisk/sunn skepsis. Altså på grensa!

Her hvor vi bor, er det veldig oversiktlige forhold, da, så jeg kjenner kanskje ikke helt problematikken din. Men noe kjennskap til både ungene og foreldrene får man vel igjennom årene i barnehagen?`(Mine har gått der fra ca. 1 år)

La ungene bli med andre hjem, eller be andre hjem først. På den måten blir du litt fortrolig med hvordan forholdene i hjemmene de kommer fra også.

Men ikke vær overforsiktig, slik at det smitter over på barna dine! Altså: Det er sunt med skepsis, men ikke la de bli redde å bli med andre hjem.

Jeg synes du er litt hysterisk. Du kan godt si til jenta di ting som at voksne ikke får lov å kose med tissen til barna eller at det finnes voksne som kan gjøre ting som er ekkelt og da må hun si det til deg.

Jeg tror du ville merket det på henne om noe skjer, siden hun er den litt stille typen ville hun kanskje grublet mer eller vegret seg for neste besøk.

Jeg sender med barna hjem til andre helt ubegrenset, men når jeg henter så sitter jeg alltid en stund og prater.

[bb71]

Jeg vil nok kalle dette en smule hysterisk/sunn skepsis. Altså på grensa!

Her hvor vi bor, er det veldig oversiktlige forhold, da, så jeg kjenner kanskje ikke helt problematikken din. Men noe kjennskap til både ungene og foreldrene får man vel igjennom årene i barnehagen?`(Mine har gått der fra ca. 1 år)

La ungene bli med andre hjem, eller be andre hjem først. På den måten blir du litt fortrolig med hvordan forholdene i hjemmene de kommer fra også.

Men ikke vær overforsiktig, slik at det smitter over på barna dine! Altså: Det er sunt med skepsis, men ikke la de bli redde å bli med andre hjem.

Mente å legge det under hovedinnlegget!

[PieLill]

Jeg tror sannsynligheten for at barnet blir påført problemer er langt større om du er for mye på vakt på dette området. Vis heller positiv trygghet.

Jeg synes ikke man skal lære barna sine om 'slemme voksne' eller ting som at voksne ikke har lov å ta på tissen til barn eller hva det nå er. Slikt skaper stort sett bare frykt hos barna og når det gjelder, hjelper det fint lite når det gjelder. De som kan manipulere barn med seg, klarer det som regel, tross foreldrenes formaninger.

Jeg har mer tro på å lære barna at de bestemmer over sin egen kropp. En av måtene jeg har gjort dette på er å kile dem og si at de bestemmer når jeg skal stoppe. Av og til har det hendt at jeg har glemt meg og fortsatt og kile etter at de har sagt stopp. Da har jeg fått klar beskje! "Jeg sa du skulle stoppe...!" Ber pent om undskyldning samtidig som jeg er litt glad for beviset jeg nettopp har fått på at noe av budskapet har sklidd inn. De protesterte klart og tydelig. Da vil de kanskje gjøre det i en viktigere sammenheng også.

mvh

[puttelull]

Mente å legge det under hovedinnlegget!

*phu!* Puster lettet ut her, nå ja!:-)

[flisa]

Vi sier nei -fordi det ikke tid nok, rett og slett. Etter en lang dag sammen så holder det i barnehagealder, syns jeg. De kan være med hverandre hjem når de begynner på skolen.

[laban]

Jeg snakket med ungene om at det finnes voksne som ikke er snille mot barn, da de ble store nok til å være alene litt, f.eks. på lekeplassen. Men jeg har stort sett knyttet dette til lokkesituasjoner av typen "vil du bli med bort til racerbilen min og få godteri". Barnehagepersonalet (også de mannlige som vår barnehage var velsignet med), lærerne og foreldrene til ungenes lekekamerater stoler jeg på i utgangspunktet.

Tar jeg sjansen på å la andre foreldre kjøre barnet mitt fra barnehagen og hjem til seg, tar jeg sjansen på at det går bra når de er framme også.

Når det gjelder grenser i forhold til egen kropp, kan det være greit å bruke "stopp"-regelen som også brukes i småskolen i forhold til erting barna imellom, slik en annen beskriver nedenfor her.

Men vent med å la barnet være med andre hjem til det selv har lyst.

[Speak]

Jeg har latt vesla være med andre hjem. Både etter barnehagen og skolen + i bursdager.

Dette er jo kortere perioder, og du har sikkert avtalt hentetider.

Så JA, jeg synes du er litt hysterisk her.

Ved slike hjemmebesøk har jeg også blitt bedre kjent med foreldrene. Det kan sikkert komme godt med framover.

[Gjest GA]

Jeg synes det er å være litt overforsiktig ja.

Min gutt som nå er 7 år har fra han var 5 vært med andre hjem eller hatt besøk gjennomsnittlig en gang i uka.

Det er jo kjempekoselig å ha vennene hans hos oss, og det er flott for ham å være med andre hjem, spise annen mat, leike med andres leiker, og se hvordan andre familier har det.

Eneste negative jeg er oppdaget er at en av pappaene røyker inne, og det liker jeg ikke.

-pedofili i sånne sammenhenger har jeg ikke tenkt på engang.

[Kinesermor]

Ja, egentlig synes jeg det, selvfølgelig skal vi være vare, men begrenset frihet for barna er heller ikke bra.Rykter om dårlige hjem går så fort at du vil sikkert vite om det allerede!

[Gjest fridalida]

Jeg er offisielt hysterisk, det vet alle som kjenner meg.

Men akkurat dette med bli med hjem har jeg faktisk aldri bekymret meg over. Synes det er å bli overforsiktig, og når det kommer fra meg, kan du stole på at det er sant

Nå synes jeg at jeg kjenner foreldrene litt gjennom barnehagesammenkomster, da - føler ikke at jeg sendre barnet til fullstendig ukjente. Og dessuten går jo de samme igjen i besøksrunden, egentlig.

Men klart - dersom en av foreldrene er pedofile, har jeg ingen sjangs til å vite det. Men det tror jeg ikke jeg ville visst selv om jeg hadde kjent dem - sånt synes jo ikke utenpå.

[kaffepiken]

Man kan ikke bure barna inne i frykt for alt mulig. Jeg lar stort sett barna mine besøke andre.

Men man må jo se an litt hvem man sender barna hjem til, selv om dette selvfølgelig ikke er noen garanti for noe.

[Gjest Deltid]

Vi sier nei -fordi det ikke tid nok, rett og slett. Etter en lang dag sammen så holder det i barnehagealder, syns jeg. De kan være med hverandre hjem når de begynner på skolen.

Uff, sånn hadde jeg det før også..

men har trappet ned nettopp for at barna skal få bli hentet før og slippe så lange bhg.dager.

Enkelte slike korte bhg.dager kan de derfor ha med venner hjem.

Viktig å ha overskudd til barna og deres behov også..

Men forstår deg utrolig godt da, har jo hatt det slik selv.

[flisa]

Uff, sånn hadde jeg det før også..

men har trappet ned nettopp for at barna skal få bli hentet før og slippe så lange bhg.dager.

Enkelte slike korte bhg.dager kan de derfor ha med venner hjem.

Viktig å ha overskudd til barna og deres behov også..

Men forstår deg utrolig godt da, har jo hatt det slik selv.

ungen går i en barnehage som vi bruker 3 mil på å kjøre - så hun er ikke i sitt nærmiljø uansett der - bedre hun leker med de i gata hjemme, synes vi - de hun skal begynne på skolen med etterhvert.

[Gjest KariKruskakli]

Ja, jeg synes du er en smule hysterisk.

[Gjest hysterisk mamma?]

Greit å få satt ting i perspektiv + ta opp ting man ikke snakker om på foredremøtene i barnehagen.

Vi får håpe hysteriet legger seg med tiden;)