Gå til innhold

Ferber light - gjerne med teskje...


Anbefalte innlegg

Dette leggestyret går bare ikke lenger. Hver eneste kveld må jeg bysse og bære snuppa på 9 mnd til hun faller i søvn, for så å lirke henne oppi sprinkelsenga.

Slitsomt ja, og nok er nok - jeg innser det.

Så nå biter jeg i meg prinsipper og motforestillinger mot gråtekurer, for å gjøre det på den "snille" måten fungerer bare ikke!

Hvordan fikk dere ungene til å sovne fint i sin egen seng ved leggetid? Forklar gjerne overtydelig og nøye!

Sliten hilsen

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/235781-ferber-light-gjerne-med-teskje/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest togli

Mine to yngste var sånn som du beskriver, så vi bare _måtte_ gjøre noe.. Her er oppskriften som funka på 2-3 kvelder:

*fast rituale ved leggetid (kveldsmat, bading, tannpuss, legging, slå av lyset, synge to nattasanger, si at mamma/pappa sitter utenfor døra til rommet, "nå er det natt og du må sove. Natta,sov godt!", gå ut av rommet.

*Gå inn på rommet ca hvert andre-tredje minutt så lenge barnet gråter (prat gjerne beroligende til barnet/lag lyder slik at barnet vet du er like i nærheten). Når du går inn på rommet, legg barnet ned og klapp det på kinnet og si "Nå er det natt og du må sove!" Gå ut av rommet.

*Gjenta samme prosedyre helt fram til barnet har sovna.

Kjempeviktig: Dere må være helt bestemt på å gjennomføre dette. Hvis dere gir etter etter en halvtime, har barnet vunnet og skjønner at det er bare å skrike lenge nok, så blir det tatt opp ;-)

Forsikre dere om at barnet er helt friskt og ikke har vondt noe sted før dere begynner.

Gjest Mor Åse

vi gjorde det slik som togli beskriver, men startet med noen få minutter først, for så å øke intervallene.

maks intervall var 7 min. tror jeg. føltes faktisk som en evighet, og var helt forferdelig da det stod på.

MEN, etter to-tre dager gikk det over all forventning og vi voksne kunne igjen prate sammen om kvelden, se på tv osv. ikke slite oss helt ut med leggingen...

togli sin oppskrift vet jeg har fungert på i allefall ett barn, men det er lurt å bruke stoppeklokke. Begynn med f eks ett minutt, ikke gå inn før det. Si det samme til barnet hver gang i en mild og vennlig tone.

Det er vondt å høre barnet gråte, så derfor kan en ha på f eks hodetelefoner mens en følger med stoppeklokka. Både foreldre og barn skal føle seg trygge. Dagen etter kan en øke tiden noe. Fremdeles skal en si det samme til barnet, "natta, sove nå".

Det sies at barnet til slutt blir kjedet i søvn, for det vet hva som skjer; det hører fotsteg, mamma kommer inn og sier natta. Til slutt gir barnet seg.

Det er viktig at både foreldre og barn føler seg trygge. Hvis barnet virker utrygg kan en begynne med å ha døra åpen, så går en av foreldrene inn med jevne mellomrom.

Ikke gi opp når dere først har bestemt dere for å begynne. Tar dere barnet opp kan det lære utholdenhet i gråt framfor å sove.

Jeg har selv aldri brukt denne metoden, bortsett fra da den ene skulle vennes av med nattmat. Det var over veldig kjapt, så erfaring har jeg ikke. De jeg kjenner som gjennomførte dette hadde hatt kolikkplager med etterfølgende søvnproblemer. Barnet måtte lære å sove rett og slett. Da var hun 1 år. Foreldrene var med i en søvngruppe. De fikk snudd problemstillingen litt - at barnet har rett til søvn, ikke bare de som trengte det. Når barnet ikke klarer å sovne på egen hånd trenger det hjelp.

Lykke til!

Gjest togli

Jeg gikk aldri ut av rommet, men hun måtte holde seg i sengen og jeg tok henne ikke opp.

Det fulgte samme tidsskjema som de fleste opplever med ferbers. En lang periode første natten, kortere neste, tredje natt var det ingen problemer.

Vi forsøkte først metoden du beskriver, men etter en uke gav vi opp.... Måtte desverre ut av rommet før det funka (da etter andre og tredje kveld). Stae unger kanskje ;-)

Annonse

Gjorde dette med både mellomsøster og lillebror. Med lillebror når han var ca. 6,5 mnd. (Må nok i gang igjen når vi kommer hjem fra ferie. Mange forskjellige soveplasser + masse tidsforskjeller har ødelagt det meste...)

Det jeg har gjort er følgende:

Ha samme kveldsrutine hver eneste kveld - og samme starttidspunkt for kveldsrutinene.

Hos oss har det vært: Kveldsmat, bad, kos med tørking og påkledning, lese bok, kveldspupp og så opp i senga, nattasang, suss og klem (bare 1!) og så "Natta! Sov godt!"

Når ungen skriker så venter jeg i 2 minutter før jeg går inn og gjentar "Natta! Sov godt!" og går ut igjen. Ikke noe kosing. Legg ungen ned hvis den sitter/står. Gi evt. smokk. Men ikke kos og gjør det til en belønning.

Vent i nye 2 minutter før du går inn og gjenta "Natta!" osv.

Når det er lengre perioder der ungen ikke hylskriker, så venter du lenger med å gå inn.

Etterhvert øker du tidsintervallet til 3 minutter, så 4 osv.

Hos oss har det tatt i under 1 uke før ting har vært godt på plass.

Det er slitsomt mens det står på. Men som regel er det værst for foreldrene og den første dagen. (Ikke for det, med lillebror var 3.dagen den værste - men så var det over.)

Og en ting. Ikke begynn før du er 100% sikker på at du klarer å fullføre. Hvis ikke lærer du bare barnet at det lønner seg å skrike!

Vi forsøkte først metoden du beskriver, men etter en uke gav vi opp.... Måtte desverre ut av rommet før det funka (da etter andre og tredje kveld). Stae unger kanskje ;-)

Vesla har alltid vært av den typen, hun vil gjerne venne seg til meg for å få trøst når hun er sint for noe jeg har bestemt også - så hun er vel litt typen.

Det hadde aldri fungert i eldre år føler jeg - etter 2 års alderen f.eks, da ville hun bare vært såre fornøyd med at vi var der inne og helt oppspilt. hihi.

Men da hun var liten fungerte det utmerket ;)

togli metode brukte vi også på nr. 2. Nr. 1 sov fra hun var 10 uker. Men jeg begynte veldig tidlig med samme nattrituale på begge to. Vi måtte ta Febers rundt 9 mnd. da var det slutt på nattpupp og jeg ville ha natten tilbake. lykke til - hold ut vår bestemt og var som de andre har sagt 100% sikker på at barne er frisk,ikke nye tenner i anløp etc.

Takk for svar alle sammen! Nå fremover blir det en 2 ukers periode med litt reising frem og tilbake, men etter det tenker jeg vi prøver oss med en "skrikekur".

Spørs om jeg ikke skal overtale pappa'n til å ta den - jeg takler lillemors gråt skrekkelig dårlig er jeg redd... *bløt*

;-)

Gjest hellep

Takk for svar alle sammen! Nå fremover blir det en 2 ukers periode med litt reising frem og tilbake, men etter det tenker jeg vi prøver oss med en "skrikekur".

Spørs om jeg ikke skal overtale pappa'n til å ta den - jeg takler lillemors gråt skrekkelig dårlig er jeg redd... *bløt*

;-)

Men har du tenkt på hvorfor du er bløt? Det er jo instinktene dine som sier deg at det er forferdelig galt å forlate ditt gråtende barn!

Hvis du syns det er slitsomt nå kan du legge deg sammen med henne på storsenga. Evt sette henne i sprinkelsenga mens du sitter ved siden av. Når hun står kan du vende deg bort (lese avisen ol), slik at hun ikke får noen respons. Når hun legger seg ned eller du har lagt henne ned, stryker du henne over ryggen og synger. Da lærer hun at det er positivt å legge seg ned, mindre bra og stå, og hun er 100% trygg på at du aldri vil forlate henne, og la henne skrike til hun gir opp!

Men har du tenkt på hvorfor du er bløt? Det er jo instinktene dine som sier deg at det er forferdelig galt å forlate ditt gråtende barn!

Hvis du syns det er slitsomt nå kan du legge deg sammen med henne på storsenga. Evt sette henne i sprinkelsenga mens du sitter ved siden av. Når hun står kan du vende deg bort (lese avisen ol), slik at hun ikke får noen respons. Når hun legger seg ned eller du har lagt henne ned, stryker du henne over ryggen og synger. Da lærer hun at det er positivt å legge seg ned, mindre bra og stå, og hun er 100% trygg på at du aldri vil forlate henne, og la henne skrike til hun gir opp!

Poden sovnet fint om jeg satt ved sengen hans, noe jeg gjorde til å begynne med, han var da 10 mnd gammel. Etter kort tid var det bare å legge ham ned, si natta og gå ut.

Snuppa derimot... Hun syntes det var stoooorstas å ha mamma på rommet og herjet villmann i senga! Men om jeg bare la henne ned, sa natta og gikk ut sovnet hun kjapt. :o)

I og med at du nå bysser og bærer henne i søvn ville jeg startet med å sitte inne på rommet hennes og kanskje holde henne i hånda til hun sovnet. Syns det hørtes ut som en litt stor overgang, men det er mulig det beste er å ta alt på en gang og ikke litt og litt.

Det er slitsomt, men tenk på at det blir mye bedre etterpå!! Det er mange som har vært gjennom det før, og de fleste syns at det er verdt det, selv om det ikke er noe godt for mammahjertet.

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...