Jeg har vært voldelig...

[Gjest dama på 27 år]

Det har vært enkelte episoder i historien min der jeg i desperasjon har angrepet leger og sykepleiere. Det står i journalen min at jeg har utført vold mot helsepersonell og dette skammer jeg meg dypt over nå. Har en følelse at behandleren jeg har nå er på en måte på vakt mot at jeg skal fly på han...Jeg har oppført meg som et villdyr, men jeg ble også behandlet som et. Vanlivis er jeg en rolig person med sterk kontroll over meg selv, men i pressede situasjoner klikker jeg helt.

Ta feks. en episode der jeg skulle tvangsinnlegges. Jeg syntes det var helt undøvendig, hadde mange planer ute i den virkelige verdenen. På ferga var jeg så desperat av å komme meg vekk at jeg prøvde å hoppe over bord. Politiet la meg i bakken, jeg bet den ene i handen. Kom meg løs et øyblikk, sparket han i skrittet og lugget han før den andre kom til å jeg ble overmannet. Jeg har virkelig dårlig samvittighet for dette. Men tror dere jeg møter forståelse for disse episodene mine? Det er mange år siden jeg har vært voldelig nå, men skammet sitter fortsatt i.

[Gjest IdolerI]

Det var jo en grunn til at du skulle tvangsinnlegges. Du var kanskje psykotisk?

Har selv slått og gjort ting som ikke er lik meg da jeg har vært syk, skjønner godt skammen.. For min del ble det en sorg etter at jeg ble frisk av manien/psykosen. Jeg gikk nesten inn i en depresjon.

Har etterhvert kommet til at det var "sykdom" og ikke "meg". De som ikke vet hva psykose er skjønner kanskje ikke helt. Min familie skjønner heldigvis og det er "no hard feelings". Min psykiater la også at vekt på at dette var "sykdom". Tror han mente det helt ærlig.

[Gjest dama på 27 år]

Det var jo en grunn til at du skulle tvangsinnlegges. Du var kanskje psykotisk?

Har selv slått og gjort ting som ikke er lik meg da jeg har vært syk, skjønner godt skammen.. For min del ble det en sorg etter at jeg ble frisk av manien/psykosen. Jeg gikk nesten inn i en depresjon.

Har etterhvert kommet til at det var "sykdom" og ikke "meg". De som ikke vet hva psykose er skjønner kanskje ikke helt. Min familie skjønner heldigvis og det er "no hard feelings". Min psykiater la også at vekt på at dette var "sykdom". Tror han mente det helt ærlig.

Jeg var ikke psykotisk...bare veldig fortvilet.

[Gjest milllka]

skammer meg også enormt for oppførsel og ting jeg gjorde og sa (og skrek) før, da jeg var syk, innlagt osv.

Var ikke voldelig mot mennesker, men jeg truet med det, skulle drepe alle, skulle lage storhælvete om de ikke slapp meg ut osv.

Dør av skam hver gang legen skal nevne at jeg gjorde det og det.

Skjønner deg godt.

Du var kjempefortvilet.

Fortvilelse, tvangsinnleggelse og slik fremprovoserer ikke søt nusselig oppførsel.

Er noe helt annet med de mennesker som ikke evner å se sine feil i ettertid og skylder på andre. Det gjør jo ikke du (eller jeg).

[Gjest Lysglimt]

Tror de har forståelse for det ja,når man er i "gitte tilstander"...blir man ikke seg selv på en måte...

Jeg er ikke en voldelig person,men hvis noen hadde tvunget meg til noe jeg ikke ville,kan det hende de hadde møtt motstand.

Uansett tror jeg de "tilgir" deg og forstår,siden de ser/såg på deg som syk.

Så du trenger egentlig ikke ha dårlig samvittighet,og dessuten,det at du har det viser jo anger.

Det er et godt tegn,da har du lært,og blir nok ikke voldelig igjen