Er det scizofreni eller AD(H)D?

[Gjest familieforbannelsen...]

Jeg ville kanskje ikke ha tenkt på schizofreni om jeg ikke hadde hatt det i slekta, men jeg har noen kusiner som enten har det selv eller barna deres har det.

Jeg har tenkt på AD(H)D fordi det har vi her i huset fra før.

Men nå må jeg spørre fagfolk:

Gutt på 16, ligger til langt på dag, romesterer om natta til 1 og 2, får ikke sove - jeg lurer på om det også kan være snakk om at han er mørkredd? Han er mye redd - men viser det lite.

Kan la seg skremme av reklamefilmer med tvetydig innhold, liker skyte- og drepefilmer og -spill. Redd fluer og småkryp. Synes han er stygg og står foran speilet i timesvis uten å bli fornøyd. Somler noe aldeles forferdelig - har ikke begrep om tid. Veldig lunefull, snill og god, eller plager sine to yngre brødre. Stopper ikke når han får beskjed, er som i sin egen verden, kverner og kverner til det går over, snill etterpå, men aldri en unnskyldning. Kan spørre om samme ting i dagesvis, uten å huske at han har spurt før, det er som om det er hakk i plata, rett og slett, eller at hjernen går inn i en loop. Full av (selv?)forakt som han lar gå ut over brødrene og deres venner. Håner dem, forakter dem, kritiserer dem, vil ikke se eller høre dem osv. Veldig overfølsom for lukter og lyder, kan skjelle oss ut fordi vi stinker, sier han, vi lukter ingenting, eller fordi vi svarer høyere enn han tolererer (vi svarer da helt vanlig). Oppfatter bare en brøkdel av det som skjer omkring ham, og med ham, også når han har egeninteresse i det som blir gjort - husker ikke at jeg har ordnet ferien hans mens han satt ved siden av meg, vet ikke om han har gjort eller ikke gjort ting vi avtaler, er helt sløv. Elendige skoleprestasjoner, dilter med venner som bruker masse penger, gambler. Jeg tror ikke han bruker rusmidler, men vet at alkohol og hasj har forekommet på fester han har vært på. Han er født etter et normalt svangerskap, men vi mistet fosterlyden under den 21 timer lange fødselen, forløst med vacuum, alt tilsynelatende normalt siden. Veldig følsom. Vokst opp med foreldre på skilsmissens rand, nå skilt. Vi bor trangt.Konflikter mellom foreldrene framdeles. Han er slank og grasiøs og har de samme vakre hendene som mine schizofrene kusiner...

Jeg har tenkt tre muligheter her -

1) han er tenåring, går i 10. klasse, er kanskje normal tenåring?

2) han har klart å holde skjult både for seg selv og oss at han faktisk har problemer som kan skyldes ADHD, men nå i 10. skjerpes kravene i skolen og han kan ikke lenger komme fra at han har store store huller i sin oppfatning av og forståelse av både fag og omgivelser? Oppmerksomhetssvikten gjør at han ikke får med seg mye av det som skjer, og nå holder han på å gi opp å holde fasaden? Kanskje har han også tvangsproblematikk? Alvorlig depresjon? Livskrise - må se sannheten i øynene?

3) schizofreni er iferd med å bryte fram, han sliter med vrangforestillinger han ikke forteller noen om, tvangstanker eller frykt fordi han ser og hører ting vi andre ikke ser og hører, han bruker mye tid på dette og faller helt ut av samtaler og får ikke med seg alt som skjer av den grunn?

Jeg har drøftet muligheten for at også han har ADHD, som sin bror og far, og at dette kan være grunnen til at skolen har vært vanskeligere for ham nå, at han er så sløv og trøtt hele tida osv. Han virker litt på glid - men på direkte spørsmål blir han rasende. Han har bedt om å få tatt masse prøver for å se om han er frisk, som han sier - men tenker nok mest på at han ikke har nok vitaminer og slikt i seg. Jeg har ikke med ett eneste ord nevnt schizofreni for ham, men har snakket med legen vår om det og bedt ham holde øynene åpne også for den muligheten.

Men si meg - er det noen bjeller som ringer for deg når du leser dette? Hans humørsvingninger, sløvhet og overfølsomhet for lukt og lyd, f.eks.? Eller kan det rett og slett være ADHD eller det å være tenåring?

Det er lite jeg kan få gjort helt konkret for å utrede mulighetene, men en kommentar som kan si noe om jeg bør være spesielt obs på det ene eller det andre, ville hjelpe meg som mor.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil straks avvise at dette kun er tenåringsproblemer.

Jeg deler din bekymring for at dette er noe alvorlig.

Ut fra det du skriver her, er jeg mest tilbøyelig til å tenke på schizofreni.

Uansett bør han snarest vurderes i spesialisthelsetjenesten for å få en dignostisk avklaring.