Gå til innhold

Det mest slitsomme med å ha barn


Anbefalte innlegg

Gjest Trøtt i kveld

Sånn i hverdagen synes jeg det mest slitsomme med å ha barn er det forferdelige støynivået hele tiden.

Det tapper meg helt for krefter.

Jeg har to barnehagebarn, og de snakker absolutt hele tiden. Det eneste øyeblikket de er stille er den tiden det tar å spise en yoghurt.

De er ikke rolige når de ser barnetv engang. I kveld f.eks sa lillesøster at hun så en krokodille, men da ropte storebror og sa at det var en slange, og så var krangelen igang!

De snakker med hverandre eller med meg, eller de skriker og krangler. Selv om de er snille og i godt humør blir jeg sliten av all lyden, for de snakker alltid så høyt. Eller de synger så de ljomer etter.

Tror aldri at jeg hadde taklet å jobbe i barnehage.

Det er deilig når de har lagt seg, og det er stille i huset. Men når jeg ser rundt meg og ser oppvasken som må tas, haugen med klesvask og alt rotet ja da mister jeg motet til tider. Føler ikke at jeg har mer energi igjen til å begynne med alt husarbeidet. Sukk...

Min mann jobber mye, så jeg er for det meste alene med ungene. De kveldene han er hjemme synes jeg at ting er litt lettere.

Er det flere enn meg som sliter med støyen?

Eller hva synes dere er det mest slitsomme?

Jeg snakker ikke om sykdom da, for det er også selvsagt veldig slitsomt, men sånn som det er i hverdagen.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/235925-det-mest-slitsomme-med-%C3%A5-ha-barn/
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 42
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • asterix

    5

  • Dorthe

    5

  • Sofline

    4

  • løvinne71

    2

Mest aktive i denne tråden

Ingen av mine unger har vært høylytte. Det har nemlig vært forbudt. En krangel i ny og ned er ok men sånn normalt....

Jeg hadde dødd hvis de skulle laget masse høye lyder. Altfor slitsomt, det hadde jeg ikke holdt ut.

Må si meg enig med deg der. Skal de f.eks rope, synge høyt eller prøve ut stemmen på andre måter får de gå ut.

Annonse

Gjest Trøtt i kveld

Godt det var noen som var enig. Trodde nesten jeg skulle få kjeft her for at ungene aldri har fått lov til å være høylytte :o)

Skal ikke kjefte på deg jeg iallfall. Da beundrer jeg deg heller for å ha fått det til.

Jeg prøver hele tiden til å dempe volumet, men det ser ikke ut til at de forstår det. De er 3 og 4 1/2.

Gleder meg til at de kan være ute uten at jeg må være med. Det går greit at eldstemann er ute litt alene, men han vil helst være med noen så klart. Han har ikke fått noen lekekamerater her ennå, vi er nokså nyinnflyttet.

Jeg har prøvd å la begge ungene leke litt ute mens jeg er inne, men da tar det ikke lag tid før de skriker eller krangler for et eller annet.

Skal ikke kjefte på deg jeg iallfall. Da beundrer jeg deg heller for å ha fått det til.

Jeg prøver hele tiden til å dempe volumet, men det ser ikke ut til at de forstår det. De er 3 og 4 1/2.

Gleder meg til at de kan være ute uten at jeg må være med. Det går greit at eldstemann er ute litt alene, men han vil helst være med noen så klart. Han har ikke fått noen lekekamerater her ennå, vi er nokså nyinnflyttet.

Jeg har prøvd å la begge ungene leke litt ute mens jeg er inne, men da tar det ikke lag tid før de skriker eller krangler for et eller annet.

Men ute kan de vel bare krangle?

Mitt beste råd til deg er i hvert fall å gå vekk når de bråker. Gå inn på soverommet og lukk døra og si at du vil være i fred helt til de har lært seg å være stille.

Gjest Trøtt i kveld

Jeg synes masinga er mest slitsom. Bråk er greit sålenge det er positivt bråk om du skjønner?

Det er rart med ordet "mamma", det kan være det vakreste og det mest slitsomme i hele verden!

"Det er rart med ordet "mamma", det kan være det vakreste og det mest slitsomme i hele verden! "

Enig!

Gjest Trøtt i kveld

Vi har det også ganske høylytt, noe som da sikkert er vår egen feil. Å be om innestemme, beordre de ut for roping etc fungerer kun unntaksvis- får vel prøve visketipset...

Antagelig prater vi litt høut selv- hva som kom først vites ei....

Jeg prøver å ikke snakke så høyt selv.

Ungene var egentlig ganske rolige av seg i utgangspunktet, men etter å ha gått i barnehagen ei stund begynte lydnivået å stige betraktelig.

Hvis jeg bare har en av ungene pleier jeg å greie få ned volumet litt, men når de er ilag er det håpløst. Og de er som regel alltid ilag.

Annonse

Det som gjør meg dønn sliten er når jeg hele tiden blir avbrutt når jeg holder på med husarbeid, snakker i telefonen eller prøver å gjøre noe annet vettugt. Stort sett er det bare masing om tull og ingenting, men enkelte dager kan han drive meg til vanvidd. Han gir seg ikke før jeg adlyder, nemlig. Han er noe bortskjemt, min sønn. Åh, jeg blir helt matt av sånt:-/

Det som gjør meg dønn sliten er når jeg hele tiden blir avbrutt når jeg holder på med husarbeid, snakker i telefonen eller prøver å gjøre noe annet vettugt. Stort sett er det bare masing om tull og ingenting, men enkelte dager kan han drive meg til vanvidd. Han gir seg ikke før jeg adlyder, nemlig. Han er noe bortskjemt, min sønn. Åh, jeg blir helt matt av sånt:-/

Jeg skriver under på den!

Gjest også litt trøtt..

Samme her, har to på 4 1/2 og 6. Det er lyder hele tida når de er sammen, og de henger jo i lag som erteris. Enten herjer og leker de sammen, ellers krangler de så fillene fyker. Men han på 6 har alltid vært høylytt, har snakket høyt og lagd mye lyd fra babystadiet (har sjekket hørselen hans 2 ganger, og den er helt fin..). Noen er bare lagd sånn. Lillesøster er roligere, men når de er sammen tar hun lett etter. Er de hver for seg, er de snille, stille og rolige som lam, stort sett;) Håper de vokser de verste lydene av seg..

Men vi har regler som at skal de herje går de inn på rommene eller ut, men de trenger påminnelser da.. Tror det lett blir sånn når det er to tette.

Nå har jeg bare ett barn jeg da. Men hun er en aktiv sjel og har ofte veeeeldig mye på hjertet. OG hun er en blanding av "harmonisk 5-åring" og veldig "prepubertal 6-åring" eller hva det heter. Oj som hun argumenterer for tiden.

Men alt i alt er hun et barn som gir så mye glede og hunor i hverdagen at den slitsomme biten blir småkorn i en ørken ;o)

Derimot det som virkelig kan gjøre meg sliten er ikke henne men vennene hennes, som også kommer for å få voksenkontakt. Det er jo kjempekoselig!, men de er så hungrige på kontakt og kommer til meg hele tiden.

Det ringer på døra i ett sett og det er sjelden vi har ettermiddagene for oss selv. Jeg har som sagt ett barn, men det er sjeldent hun er alene. De er gjerne 3-4 stykker og jeg skal love deg det høres og synes.

Nå skal det også sies at jeg jobber i barnehage her vi bor og jeg føler meg som en barnehage"tante" på heldtid, for alle barn og foreldre kjenner meg. Vel, nå er jeg sykemeldt og dagene er litt roligere. Men det er nok en del mødre som har glemt at jeg går sykemeldt gitt, for de avlaster meg sjelden. Men vi har valgt åpent hus og jenta vår har det godt, det er det viktigste.

Men sliten? Ja det blir jeg, men det er ikke vondt sliten.

uansett håper jeg hun vil huske denne tiden og minnes den med glede.

Nå svarte jeg kanskje ikke direkte på spørsmålet, men barnets venner er jo også en del av det å ha barn? ;o)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...