Forandret atferd

[Gjest karin c.]

Sønnen min på straks 6 år har lenge vært bestevenn med en jevnaldrende gutt i barnehagen. Denne gutten er veldig rolig og snill. Sønnen min har også vært slik, men den siste tiden har han begynt å leke mye med de "villeste" og "tøffeste" guttene i barnehagen. Oppførselen hans er også blitt endret, han er blitt frekkere og mer agressiv. Bestevennen er det ikke noe stas å leke med lenger.

Er det vanlig at ungene har slike opprørske perioder? Eller er dette noe som ikke kommer til å gå over? Jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd med den før så snille gutten min. Det er også veldig vemodig å se på at han velger bort bestevennen sin, til fordel for de "slemme" guttene.

Er det noe jeg kan/bør gjøre i forhold til dette?

[KaVa]

Hva sier han selv om saken? Ofte er plutselige adferdsendringer resultat av at noe har skjedd - det trenger ikke å være noe stort eller alvorlig - det kan være en liten bemerkning eller noe. Men barn kan også finne på å endre adferd fordi de har lyst, ganske enkelt. Ikke mye hjelp her, altså :-)

Jeg ville nok snakket med gutten om hva han synes er morsomt å leke med, og hvordan han liker å leke. Se om det stemmer overens med den lekingen han faktisk gjør.

Blir bestevennen utelukket fra leken? Er bestevennen alene som følge av at barnet ditt har sluttet å leke med han, eller har han fått seg nye venner? Dersom han er utelukket fra leken, bør du snakke med sønnen din om å be vennen med seg inn i leken, synes jeg. (Det er ikke sønnen din sitt ansvar å sørge for at gutten ikke er ensom, men likevel synes jeg det er viktig at barn fra ung alder får det inn at det ikke er OK å fryse noen ut)

Snakk med barnehagepersonalet om deres inntrykk av situasjonen.

Og til slutt: Viltre unger kan være like flotte lekekamerater som rolige barn. Barn er forskjellige - og det er OK.

[Jally]

Hei !

Har litt den samme situasjonen med min datter...

Jeg tror at dette er en del av det å finne seg selv, prøve ut litt forskjellige ting både når det gjelder oppførsel og valg av lekekamerater.

Jeg har sååå lyst å legge mer føringer for hvem hun skal leke med, hvordan de skal leke osv...men jeg prøver så godt jeg kan å la vær.

Jeg tror det er viktig å la barna finne litt ut selv og lære av erfaringer. Tror de blir mer trygge på seg selv på sikt hvis de får utforske litt selv.

...men jeg er ikke nådig hvis hun har oppført seg dårlig mot andre barn, eller hvis ikke reglene hjemme eller i barnehagen ( hun begynner på skolen nå i høst ) blir fulgt...

Mvh.

[Gjest kløverblomst]

Det er veldig typisk at foreldrene skylder på "de slemme barna" når deres eget barn forandrer atferd.

Din sønn har valgt sine venner, og det vil han fortsette å gjøre. Dere foreldre vil noen ganger applaudere valget, andre ganger rive dere i håret. Men det er en del av utviklingen, barna endrer seg, og jeg tror de færreste av oss i dag er bestevenn med den bestevennen vi hadde sandkassa som 3-åringer.

Gutten din skal snart begynne på skolen og er inne i en brytningsfase. Det er kanskje viktig for han å være tøff og sterk akkurat nå. Eller kanskje er ikke bestevennen så veldig viktig lengre, av en eller annen grunn.

Du skal være glad for at han har funnet nye venner, selv om de er mer "bråkete" enn den gamle bestevenner.

Bestevenner kommer og går, og livet går videre!

[Gjest Samfunnskritiker]

Jeg tror det kan dreie seg om en prosess barnet ditt har vrt gjennom.

I barnehagen er det mange barn, avdelinger og typer leker. BArna bruker lang tid på å bli kjent med allt. Når de er i siste året i barnehagen, har de passert mange faser og blitt trygg på det aller meste(Ikke alle). Nå drar de på kryss og tvers av alle avdelinger og spør alle voksne om hjelp, og bruker alle avdelingene og lekene

uten å mokke. Min erfaring er at tre- fireåringer fortsatt holder seg til sin primær avdeling.

Så jeg tror egentlig barnet ditt er kommet i en fase, der han nå tør og våger nye utfordringer. Jeg tror gjerne at gutten finner tilbake til sin gamle venn- og kanskje veksler han mellom disse, avhengig av hva han ønsker å gjøre?