Hva svarer dere på om hvor mange barn dere har?

[Gjest midia]

Har lurt litt på dette om hva andre sier når de blir spurt om hvor mange barn de har?

[DarkPink]

De jeg kjenner svarer f.eks jeg har tre levende barn, og så mistet jeg en sånn og sånn. Man kan jo velge etter situasjonen hvor mye det passer seg å fortelle om det.

Noen jeg kjenner (hvis vi da sier de har tre levende og et dødt) svarer 3 i situasjoner der det ikke passer å fortelle om det døde, andre svarer bare 4.

Man får vel gjøre som kjennes naturlig for en selv.

[Gjest nei, ikke i dag]

Jeg svarer at jeg har 2. Mistet et barn sent i svangerskapet og har en sen abort i tillegg.

Jeg tar ikke disse med i bergningen når jeg sier hvor mange barn jeg har. Jeg har 2, jeg kunne hatt fler, men det er ikke noe jeg vil dele med andre enn de nærmeste.

Kan tenke meg at jeg ville følt det annerledes dersom jeg hadde mistet etter fødsel.

[inot]

Som sønnen min på 4 år så klokt sa

om vår lille familie:

"Andre tror vi bare er 4, men det er

feil, vi er 5. Men fordi de ikke kan

se det, så tenker de at vi bare

Jeg har 3 barn, to levende og ett dødt. Det første døde i slutten av svangerskapet. Om jeg regner med henne, kommer an på anledningen. Mange mennesker blir forlegne, jeg ender plutselig opp med å bli mer personlig enn jeg ønsker. Derfor velger jeg ofte å svare 2 dersom jeg vil få oppfølgingsspørmål...men jeg føler alltid at jeg svikter min første datter når jeg ikke regner med henne.

[Gjest mrsv]

Det kommer litt an på spørsmålet.

Hvis det blir spurt: Hvor mange barn har du fått? Svarer jeg 5.

Hvis det blir spurt om hvor mange barn jeg har, så må jeg svare 4, for jeg har jo ikke mere enn fire barn nå, selvom jeg har hatt ett barn til.

Han døde i krybbedød for 25 år siden.

[pille2]

..Jeg svarer bare.. ingen...

[UKJENT,MEN IKKE GLEMT]

jeg hadde fire, nå har jeg tre.så blir h*n ikke glemt i hvertfall

[Tvillingmamma]

Jeg har 3, men bare 2 som lever

[miamigo]

Har ikke mista barn selv, men har mist 2 søsken.. Pleier å si at jeg har 2 søsken i himmelen, og en bor på jorda.. Vet det kan virke litt barnslig, men... Min lillesøster døde i krybbedød for 30 år siden, og min storebror døde i en trafikkulykke for 10 år siden. Savner dem begge..

[Gjest Mom33]

Jeg svarer alltid at jeg har 3, men at jeg bare har 2 som lever.

I starten lot jeg av og til være å telle med hun som døde, men det gir meg et skikkelig vondt stikk i hjertet. Jeg lot også være innimellom om jeg forsto at den som spurte ville bli forlegen. Men det er jo ikke mitt problem, har jeg kommet fram til, at folk ikke takler det svaret de får - det er jeg som lever med smerten hver forbanna dag, og de får bare et lite overflaterift. Jeg er ikke født med et gen som gjør meg såååå mild og snill, tror jeg....

Hjemme snakker jentene mye om hun som døde, selv om de aldri har opplevd henne "lever" hun i deres fantasi. Så nå er det helt umulig å telle "feil".

[Gjest midia]

Jeg svarer alltid at jeg har 3, men at jeg bare har 2 som lever.

I starten lot jeg av og til være å telle med hun som døde, men det gir meg et skikkelig vondt stikk i hjertet. Jeg lot også være innimellom om jeg forsto at den som spurte ville bli forlegen. Men det er jo ikke mitt problem, har jeg kommet fram til, at folk ikke takler det svaret de får - det er jeg som lever med smerten hver forbanna dag, og de får bare et lite overflaterift. Jeg er ikke født med et gen som gjør meg såååå mild og snill, tror jeg....

Hjemme snakker jentene mye om hun som døde, selv om de aldri har opplevd henne "lever" hun i deres fantasi. Så nå er det helt umulig å telle "feil".

Gammel tråd du har funnet

Jeg veksler litt mellom hva jeg sier nå, noen har jeg ikke lyst til at skal få høre det, særlig de jeg vet er veldig nysgjerrig og liksom skal grave ut av deg årsaken.

(Årsaken var ganske omfattende)

Koselig at de andre snakker om hun som døde, det er sikkert litt spennende og mystisk for dem at de har en søster til.

[dolly. mamma.]

De jeg kjenner svarer f.eks jeg har tre levende barn, og så mistet jeg en sånn og sånn. Man kan jo velge etter situasjonen hvor mye det passer seg å fortelle om det.

Noen jeg kjenner (hvis vi da sier de har tre levende og et dødt) svarer 3 i situasjoner der det ikke passer å fortelle om det døde, andre svarer bare 4.

Man får vel gjøre som kjennes naturlig for en selv.

Jeg svarer jeg har 1 barn. men skulle ha vært to. og.skulle ha vært tvillng.

snakker ikke mye om det. vist H*n spør en dag.. så skal jeg foretelle.

[lissipia]

Jeg svarer jeg har 1 barn. men skulle ha vært to. og.skulle ha vært tvillng.

snakker ikke mye om det. vist H*n spør en dag.. så skal jeg foretelle.

Jeg sier jeg har ei på 18 og så mistet jeg ei i en bilulykke for snart 4 år siden som ville vært 15 no.

Men det kommer litt an på situasjonen, ikke alltid det passer å komme sånne triste opplysninger.

Så noen ganger sier jeg at jeg har ei på 18.

[annemy1365381129]

Mistet den lille niesen min for 4 år siden.Når ukjente spør om hvor mange tantebarn jeg har så teller jeg med henne oxo.Blir vi evt bedre kjent så får de jo etterhvert vite at hun er med oss men ikke lenger blandt oss.

[mkmt]

Vi mistet en tvilling for mange år siden. Jeg sier ALLTID at jeg har fem barn, men det er en som ikke lever.

Så, nå i voksen alder, mistet jeg en søster i kreft. Min mor er 76 år - nylig snakket vi sammen og hun sier nå at hun har tre barn. Jeg rettet på henne og sa at hun fortsatt har fire, men det er en som er død. "Er det det man sier nå?" spurte hun - og jeg tror det var en lettelse for henne og fortsatt kunne si at hun har fire. Dermed inkluderer hun min søster, og det er godt for henne.

[elingeir1365380372]

Hei

Det er veldig lenge siden jeg har vært inne på denne siden så det er ikke mange jeg kjenner igjen.

Jeg mistet min sønn for snart 8 år siden, han ble kun 9 mnd.gammel og døde av hjernehinnebetennelse.

Jeg syndes det er et fryktelig vanskelig spørsmål, jeg er trebarnsmamma uten tvil inni meg, men når noen spør sier jeg at jeg har 2 barn. Øsnker å svare 3 men føler at det må følge med en forklaring og den er jeg ennå ikke sterk nok til å fortelle om uten at jeg begynner å gråte. Ikke at det er noe galt men det er ikke alltid at det passer så.....

Legger ved adressen til min lille engel

.http://homefree.sensewave.com/~s323334/

[laban]

Hei

Det er veldig lenge siden jeg har vært inne på denne siden så det er ikke mange jeg kjenner igjen.

Jeg mistet min sønn for snart 8 år siden, han ble kun 9 mnd.gammel og døde av hjernehinnebetennelse.

Jeg syndes det er et fryktelig vanskelig spørsmål, jeg er trebarnsmamma uten tvil inni meg, men når noen spør sier jeg at jeg har 2 barn. Øsnker å svare 3 men føler at det må følge med en forklaring og den er jeg ennå ikke sterk nok til å fortelle om uten at jeg begynner å gråte. Ikke at det er noe galt men det er ikke alltid at det passer så.....

Legger ved adressen til min lille engel

.http://homefree.sensewave.com/~s323334/

Jeg husker svært godt det som skjedde med gutten din og hvordan du fortalte om prosessen fra dag til dag. Det er noe av det som har gjort mest inntrykk på meg her på DOL.

Håper det har gått bra med deg,

klem fra

[elingeir1365380372]

Jeg husker svært godt det som skjedde med gutten din og hvordan du fortalte om prosessen fra dag til dag. Det er noe av det som har gjort mest inntrykk på meg her på DOL.

Håper det har gått bra med deg,

klem fra

Jeg huseker deg også.......

Årene går og det er forsatt vondt.Jeg har fått 2 nydelige barn etter at Patrick død. Hver dag er en gave og jeg er så utrolig redd for at noe skal skje dem. En begynte på skolen i høst og den andre er i barnehage.

Ikke ofte jeg er her inne på forumet men det er kjekt å høre fra noen som "kjenner" en.

Hvordan går det med deg?

[laban]

Jeg huseker deg også.......

Årene går og det er forsatt vondt.Jeg har fått 2 nydelige barn etter at Patrick død. Hver dag er en gave og jeg er så utrolig redd for at noe skal skje dem. En begynte på skolen i høst og den andre er i barnehage.

Ikke ofte jeg er her inne på forumet men det er kjekt å høre fra noen som "kjenner" en.

Hvordan går det med deg?

Takk for svar. Alltid hyggelig når "gamle kjente" ser innom DOL, spesielt når det er folk fra akkurat dette forumet som forteller at det går på et vis. Jeg tror jeg fikk med meg i sin tid at du fikk en ny partner og det første barnet med ham.

Hyggelig at det går bra med begge de to små - forstår veldig godt at du er redd for at det skal skje noe. Selv vi som ikke har vært gjennom noen personlig katastrofe, er det iblant.

Da jeg var 12 år eller noe sånt, var det en familie som bodde i samme oppgang som oss, som mistet sin ett år gamle datter i en slags hjernebetennelse. Det gikk veldig fort, alle vi naboene ble sjokkerte da vi hørte om det. Det var første gang jeg opplevde barnedødsfall på så nært hold, og det gjorde veldig inntrykk. Foreldrene endte opp med to asiatiske adoptivdøtre etterpå, noe som var ganske uvanlig på tidlig 70-tall. Jeg har alltid vært redd for slike sykdommer senere. Heldigvis har mine egne unger vært veldig friske.

Med oss går det fint, minstemann er snart 9 år, og søsteren teller månedene til hun blir myndig til høsten...