rasende 5 åring

[Yia]

Mor tar ikke kontrollen, hun har misten den- for lenge siden!

Fordi hun er sint når barnet først slår seg vrang og topper det med å slå henne i ansiktet? Beklager, der er jeg ikke enig med deg. Å være sint er ikke det samme som å miste kontrollen.

[Gjest Samfunnskritiker]

Du skriver: *Jeg syns også det går an å være tydelig på at atferden, å slå ikke er akseptabel, og derrsom barnet slår så drar vi hjem.*

Mener du at moren skulle snakket med barnet om dette FØR det skjedde? - det var sikkert første gang - i og med at hun skriver om det. Enhver ville vel blitt både lei seg, sint og opprørt over at ungen gjorde noe sånt ute blant folk?

Har vel sagt noe om det tidligere, at det evt hadde gått an å stoppet utviklingen på et tidøigere stadie. Roe ned barna, spise med foreldrene etc hva som helst i grunn.

[Gjest Samfunnskritiker]

Som trådstarter sier: barnet her slo seg helt vrangt.

Ja og hun greide tydligvis ikke roe det ned heller. Hun kjørte bil med en krakilsk unge som sparket rundt...

Jeg skjønner det er et sjokk å plutslig få en slik unge på st. aftan

Bevare meg vellll

[Gjest Samfunnskritiker]

Når jeg tenker meg om, har jeg vell hatt et par episoder med barna mine, der jeg har måttet be om ynskylding for uanstendig oppførsel... Der jeg er blitt uasklig/sur/sint uten helt å ha god grunn for det. Da kunne barna mine si; det var ikke pent av deg mamma, å bli så sint, det hadde vært mye bedre om du snakket orentlig, det hadde jeg likt mye bedre!

Av og til handler vi vell impulsivt, og vi må jo ta vurderinger fortløpende, så klart noen feiltrinn på veien blir det.

[flisa]

Når jeg tenker meg om, har jeg vell hatt et par episoder med barna mine, der jeg har måttet be om ynskylding for uanstendig oppførsel... Der jeg er blitt uasklig/sur/sint uten helt å ha god grunn for det. Da kunne barna mine si; det var ikke pent av deg mamma, å bli så sint, det hadde vært mye bedre om du snakket orentlig, det hadde jeg likt mye bedre!

Av og til handler vi vell impulsivt, og vi må jo ta vurderinger fortløpende, så klart noen feiltrinn på veien blir det.

Tror deg ikke :-)

[PieLill]

Det du sier er helt sikkert korrekt, men det er likevel ikke til å stikke under en stol at det er de mest pedagogiskkorrekte foreldrene som oftest får de mest ufordraglige barna.

LOL !

;-)

mvh

[PieLill]

Jeg har opplevd at både butikk damen, naboen og venner av oss har fått barna våre til å gråte av ganske så lite. Det er i grunn nok at jeg er sliten en dag og bruker litt høyere stemme, så blir de redd/skvetter til. Nå er de blitt nokså store og har opplevd litt ulike folk og takler forskjellene kjemoegodt!

At noen gjør barna mine utrygge, ikke komfortabel med å bli kjeftet på, gyldiggjør ikke en rett for meg å krenke det på verken den ene eller den andre måten.

Men så ser vi jo, at det stort sett blir flotte menensker, alle disse barna som vokser opp og da. (Til tross for ulikheter i måte å bli grensesatt på).

Høres ut som du har sarte barn som det holder å rynke brynene til, så lystrer de.

Ikke alle barn er som dine. Noen trenger både tydeligere og langt mer solide grenser. Om du fikk en mnd. med et barn som rett og slett er nødt til å filleriste en hver mur og grense før det kan slå seg til ro, ville du blitt tvunget til å revurdere din teologi betraktelig. For ikke å snakke om, om du fikk et barn selv med en helt annen natur enn de du allerede har.

;-)

mvh

[PieLill]

Viljestyrke er det nok av, men ikke så mye agresjon egentlig.

At barn slår, klyper foreldrene er jo en del av normalutviklingen også. Barn biter gjerne i et og to års alderen. Men pleier barn å gi foreldrene en på tryne når de er fem?

Jeg mener mine barn hadde en slagt samvittighet fra de var ganske så små. Så merkbart å se de gjøre noe, de vissste/trodde ikke var lov. F.eks kan jeg huske et av barna mine som lirket til seg en tom og jerry jks fra en skål, som stod på bordet. Han trodde da at han stjal kjekt og det så vi godt.

Barn som får en adekvat reaksjon _pleier_ ikke å slå foreldrene sine.

Men det er helt vanlig at en femåring med mye vilje og temperament kan finne på å gjøre det. Om det blir en vane avhenger helt av om foreldrene reagerer så barnet skjønner hvor milevis og katastrofalt over streken dette er.

Foreldrene skal forberede barna på den verden de møter utenfor det lune redet. Der blir folk for å si det pent og forsiktig sinte om du lapper til dem i ansiktet. Er du gammel nok og slår hardt nok vil du havne først hos politiet så i en rettsak og til slutt i fengsel. Fullstendig krenket, avkledd og ydmyket.

Den reaksjonen barnet får på å slå mor i ansiktet må avspeile den reaksjonen som finnes i samfunnet for øvrig. Men på en femårings nivå. Reaksjonen må være skarp nok til å skape noen absolutte grenser i barnet, men selvsagt ikke så krass at den knekker barnet.

Om foreldre ikke reagerer skarpt nok til å få barnet til å skjønne de katastrofele konsekvensene slike handlinger har for den som utøver dem, har de gjort barnet en bjøretjeneste som kan få tragiske konsekvenser senere i livet.

mvh

[PieLill]

Finnes det barn uten sinne og agresjon? Jeg trodde ikke det. Men det er noe om hvordan man lærer barna sine å kontrollere den!

I dette eksemplet, ser du en mor som i sinne tar barnet sitt med!

Hva med å lære han, at det går an å være agressiv og sint, men finne strategier som gjør at barnet forstatt kan være der?

Er det mange voksne som blir så sinte, at de bare må gå når de blir sint? I såfall er det voksne som ikke mestrer konflikthåndering på en rasjonell måte.

De fleste tar vell en slik utfordring, og lever vell med den. Eller?

Voksne som blir så sinte at de slår må også regne med å bli ekskludert fra fellesskapet.

Barnet fikk en helt adekvat reaksjon. Faktisk mildere enn det man i mange sammenhenger kan regne med når man slår noen i ansiktet.

Barnet vil ta lærdom av dette og se seg om etter mindre destruktive måter å uttrykke sinnet på en annen gang. Særlig om man når barnet har roet seg nok til å koble inn fornuften igjen snakker gjennom situasjonen.

mvh

[Gjest Samfunnskritiker]

Høres ut som du har sarte barn som det holder å rynke brynene til, så lystrer de.

Ikke alle barn er som dine. Noen trenger både tydeligere og langt mer solide grenser. Om du fikk en mnd. med et barn som rett og slett er nødt til å filleriste en hver mur og grense før det kan slå seg til ro, ville du blitt tvunget til å revurdere din teologi betraktelig. For ikke å snakke om, om du fikk et barn selv med en helt annen natur enn de du allerede har.

;-)

mvh

Har du hørt om barn som er oppdratt i krig, for å krige/drepe? Har du noen gang sett disse barna leke sammen med barn med "normale" lek preferanser? De er ikke sarte, det skal jeg love deg.

Jeg er for dialog med barna, og for gjensidig respekt. Jeg forlanger ikke noe mer eller annerledes av mine barn, en hva jeg forventer av andre. Derfor er ikke barna mine noe jeg denger løs på, eller påfører smerter i særlig stor grad.(prøver å unngå det).

At noen trenger tydeligere og mer solide grenser, er jeg også en smule uenig i. Nå jobber jeg med ungdom med atferdsproblemer i institusjon, og mener at samhandling og relasjonskompetanse er en større nødvendighet enn grenser og straff.

Nå har jeg vært så heldig å få låne mange av disse herlige ungdommene som slår og sparker, og som viser destruktiv atferd på flere plan. Jeg har fortsatt ikke møtt en eneste en som må filleristes!

Jeg tro ikke barn med "en annen natur", er annen. Jeg tror at det i det lange løp dreier seg om læring og feillæring, med voksenstrategier som har formet barna slik.

[PieLill]

Du må ikke røyke jenta mi, det er farlig, du vet det?

Ja da ja da ja , ja

Hva vil denne jenta gjøre, dersom mor sitter på kjøkkenet og røyker døgnet rundt?

Trenger barn gode modeller og i hvilken grad var denne mammaen som tok gutten med seg hjem en god modell?

Foreldrene som forbilde er undervurdert og er en farlig fallgruve. Pass deg for den.

Hvem lærer barna av?

Hun var en super rollemodell.

Hun viste for det første at man ikke skal finne seg i hva som helst. Og at om noen slår har man lov til å reagere skarpt.

Dernest viste hun stor selvkontroll ved at hun begrenset seg til å ta barnet med seg. Hun knuste ikke barnet verbalt. Tvert imot hun gjentok gjennom barnets raseri og hysteri at hun var glad i det, men ikke kunne akseptere slik adferd. Hun begrenset sin fysiske maktbruk til det som var helt nødvendig for å ta vare på seg selv, barnet og omgivelsene.

Deretter viser hun vilje til tilgivelse og forsoning. Hun skjøv ikke barnet fra seg slik svært mange ville gjort om noen bare lappet til dem midt i ansiktet.

Alt i alt var moren et meget sunt forbilde både på både selvrespekt, respekt for ombivelsene og omsorg for den som skled langt utenfor de sosiale spillereglene.

mvh

[PieLill]

Ja og hun greide tydligvis ikke roe det ned heller. Hun kjørte bil med en krakilsk unge som sparket rundt...

Jeg skjønner det er et sjokk å plutslig få en slik unge på st. aftan

Bevare meg vellll

Du lever i en drømmeverden om du tror at alle barn til en hver tid kan roes ned med snakk. Og at om et barn ikke roer seg er det fordi foreldrene gjør en elendig jobb.

Noen barn tar iblant strikken helt ut.

Da overlater jeg til andre og være etterpåkloke.

mvh

[Gjest Samfunnskritiker]

Barn som får en adekvat reaksjon _pleier_ ikke å slå foreldrene sine.

Men det er helt vanlig at en femåring med mye vilje og temperament kan finne på å gjøre det. Om det blir en vane avhenger helt av om foreldrene reagerer så barnet skjønner hvor milevis og katastrofalt over streken dette er.

Foreldrene skal forberede barna på den verden de møter utenfor det lune redet. Der blir folk for å si det pent og forsiktig sinte om du lapper til dem i ansiktet. Er du gammel nok og slår hardt nok vil du havne først hos politiet så i en rettsak og til slutt i fengsel. Fullstendig krenket, avkledd og ydmyket.

Den reaksjonen barnet får på å slå mor i ansiktet må avspeile den reaksjonen som finnes i samfunnet for øvrig. Men på en femårings nivå. Reaksjonen må være skarp nok til å skape noen absolutte grenser i barnet, men selvsagt ikke så krass at den knekker barnet.

Om foreldre ikke reagerer skarpt nok til å få barnet til å skjønne de katastrofele konsekvensene slike handlinger har for den som utøver dem, har de gjort barnet en bjøretjeneste som kan få tragiske konsekvenser senere i livet.

mvh

Jeg foreslår å, gi barne så mye juling, at det aldri vil være i stand til å slå igjen.

Adekvat nok?

[Gjest Samfunnskritiker]

Voksne som blir så sinte at de slår må også regne med å bli ekskludert fra fellesskapet.

Barnet fikk en helt adekvat reaksjon. Faktisk mildere enn det man i mange sammenhenger kan regne med når man slår noen i ansiktet.

Barnet vil ta lærdom av dette og se seg om etter mindre destruktive måter å uttrykke sinnet på en annen gang. Særlig om man når barnet har roet seg nok til å koble inn fornuften igjen snakker gjennom situasjonen.

mvh

Vi blir nok ikke enige her.

Men jeg liker å tenke hva kunne foreldrene gjort, før det kommer til det punktet at barnet slår? Jeg mener det handler mye om føre var, og forebygging?

I allefall ikke et sundt tegn at den eneste redningen, foreldrene sitter igjen med er å forlate folket.

[Gjest Samfunnskritiker]

Hun var en super rollemodell.

Hun viste for det første at man ikke skal finne seg i hva som helst. Og at om noen slår har man lov til å reagere skarpt.

Dernest viste hun stor selvkontroll ved at hun begrenset seg til å ta barnet med seg. Hun knuste ikke barnet verbalt. Tvert imot hun gjentok gjennom barnets raseri og hysteri at hun var glad i det, men ikke kunne akseptere slik adferd. Hun begrenset sin fysiske maktbruk til det som var helt nødvendig for å ta vare på seg selv, barnet og omgivelsene.

Deretter viser hun vilje til tilgivelse og forsoning. Hun skjøv ikke barnet fra seg slik svært mange ville gjort om noen bare lappet til dem midt i ansiktet.

Alt i alt var moren et meget sunt forbilde både på både selvrespekt, respekt for ombivelsene og omsorg for den som skled langt utenfor de sosiale spillereglene.

mvh

Så du tror denne episoden kom som lyn fra klar himmel?

Ingen foranledninger, ingen atferd som burde vært stoppet på et tidligere tidpunkt?

I såfall, er barnet et meget spessielt barn og tilfelle.

[Gjest Samfunnskritiker]

Du lever i en drømmeverden om du tror at alle barn til en hver tid kan roes ned med snakk. Og at om et barn ikke roer seg er det fordi foreldrene gjør en elendig jobb.

Noen barn tar iblant strikken helt ut.

Da overlater jeg til andre og være etterpåkloke.

mvh

Det er her vår faktiske relasjonkompetanse til barna kommer til uttrykk.

[PieLill]

Det flere ting jeg reagerer på. Det gjør jeg også når jeg leste ditt innlegg.Du skriver; "Dessuten får barn stor respekt og tiltro til voksne som kan sette seg i respekt", hva mener du med respekt egentlig?

Jeg har ikke et personlig behov for å sette meg i respekt.Det betyr at jeg omgås barna mine, slik jeg ønsker å omgås alle andre. Å nedverdige noen på en slik måte, som denne mammaen har gjort, viser vel at en er tom for ideer på andre måter å løse konflikter på.

Videre sier du; "Barn får tiltro til voksne som kan sette seg i respekt". Tror du et barn får tiltro til en voksen som sleper barnet med seg? krenker det? Eller er dette utelukkende POSITIV læring?

Jeg tror barn lærer å bli hjelpesløse og passive i lignende situasjoner som voksne. Jeg tror dette barnet lærer å løse konflikter ved å hevde seg over/bruke makt- for det er jo det mor gjør.

Er dette en god ide for hvordan lære barna å håndere konflikter?

Det at mor, sitter med en smule dårlig samvittighet, refererer vell litt til usikkerheten om noe kunne vært gjort annerledes tenker jeg.

Det er sjelden ting kommer som lyn fra klar himmel, og det er i dette rommet vi som voksne må spille- tenker jeg.

.

En lærer fortalte meg om sin klasses reaksjon etter at rektor hadde blitt tilkalt og gitt dem en meget kraftig overhøvling. De satt og tegnet tegninger til rektor og syntes h*n var bare helt topp.

Selv opplevde jeg da jeg jobbet i barnehage en situasjon med et barn som gjorde meg svært sint og jeg tok barnet særdeles hardt innenfor de rammer som er lovlig og forsvarlig. Så var jeg sammen med barnet til det roet seg og vi var venner igjen.

Noen dager senere skadet dette barnet seg, og av alle de voksne som var rundt, var det bare meg barnet ville ha til foreldrene kom. Jeg var selv svært overrasket over dette.

Så barn får respekt for og _tiltro_ til voksne som ikke lar seg pille på nesa, selv om den umiddelbare konsekvensen for barnet er ubehagelig.

mvh

[PieLill]

Vi blir nok ikke enige her.

Men jeg liker å tenke hva kunne foreldrene gjort, før det kommer til det punktet at barnet slår? Jeg mener det handler mye om føre var, og forebygging?

I allefall ikke et sundt tegn at den eneste redningen, foreldrene sitter igjen med er å forlate folket.

I en fullkommen verden ville alt vært forbygd og det ville ikke vært noen konflikter.

Jeg har selv sett femåringer slå voksne i ansiktet, med infamske blikk og helt uten forvarsel.

Jeg synes det er langt mer interessant å takle det som faktisk skjer fornuftig, enn å sitte i etterkant og være etterpåklok fem ganger rundt ekvator.

Dessuten har jeg problemer med å se hva som er så fryktilig farlig, alvorlig og graverende med å ta et rebelsk barn med seg. Det er barmhjertig å fjerne et barn som ikke klarer å roe seg fra det offentlige rom. Da slipper barnet i så langt det er mulig å tape ansikt overfor andre.

Det finnes situasjoner der barn og foreldre i felleskap eksalerer en konflikt. Men det finnes også situasjoner der barn går av hengslene samme hva man gjør. Da er det beste for alle parter, ikke minst barnet å fjerne barnet fra situasjonen. Å gi det anledning til å rase fra seg og roe seg ned uten tilskuere.

mvh

[laban]

Stakkars barn!

Hvordan tror du barnets selvfølelse er etter at mamma har slept han hjem på selveste santanaftan? Å koorigere atferd i påsyn av andre er i seg selv en dum ting å gjøre.

Jeg syns du viser liten forstand, spesiellt til å skille mellom dine følelser og handlinger som voksen og konsekvensene av konsekvensene du gir ditt barn.

Tror du barnet ditt blir mer rasjonell i sin handlemåte eller har du barne lært han en effektiv måte å kontrollere omgivelsene og de voksne på?

Å synliggjøre svake punkt, er ikke alltid en fordel i henhold til barn. Jeg tror en må jobbe mer inndirekte hele tiden, hele veien, ikke bare når barnet slår mamma hard- men også når barnet gjør noe som er bra!

Hilsen meg som ALDRI hadde dratt med meg mitt barn i påsyn av hundrevis av andre, og som anser denne konflikthånderingen som irasjonell.

"Å koorigere atferd i påsyn av andre er i seg selv en dum ting å gjøre."

"Hilsen meg som ALDRI hadde dratt med meg mitt barn i påsyn av hundrevis av andre"

Neivel, du mener altså at hun ikke skal "korrigere" barnet der og da, og heller ikke ta det med seg bort fra de andre. Hvilke muligheter står igjen da - late som ingenting?

Og når du blir spurt hva du ville gjort i stedet, svarer du sånn ca. at du aldri vil havne i den situasjonen, fordi du har gjort alt så riktig fra dag 1 at barna dine ikke vil gjøre noe sånt, og at slike sinnereaksjoner aldri kommer plutselig, men bygger seg opp gradvis slik at de voksne har god tid på seg til å gjøre alle de korrekte tingene.

Dette oser av nedlatenhet og bedreviter-teori. Det er mulig det bare er noe i måten du ordlegger deg på som treffer meg på feil sted, for det er ikke første gangen jeg har den følelsen etter å ha lest svarene dine.

Mine egne barn har i svært liten grad hatt trass- og raserianfall. Endeløs argumentasjon var mer deres stil. Men det har aldri falt meg inn å ta "æren" for dette selv, og / eller fordømme de foreldrene som må takle andre typer temperament.

Barns personlighet og væremåte formes ikke _bare_ av foreldrene, noen egenskaper har de også med seg i utgangspunktet. Utfordringen er bl.a. å lære barna å opptre på en måte som kan godtas i felleskapet, uten å undertrykke dem. Med noen barn er dette relativt enkelt, med andre er det atskillig vanskeligere. Å bare bebreide foreldrene for dette, er urettferdig

synes

[PieLill]

Jeg foreslår å, gi barne så mye juling, at det aldri vil være i stand til å slå igjen.

Adekvat nok?

Ble det for vanskelig å være saklig?

Forklar meg likhetstrekkenen mellom å løfte med seg et barn og ta det med hjem, og å slå det helseløst.

mvh