Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Samfunnskritiker

Jeg har også jobbet med vanskeligstilte ungdom, og man kan da ikke sammenligne dem med en 5-åring som etter all sannsynglighet kommer fra et "normalt" hjem.

Hvorfor ikke?

Nå utfordrer jeg deg.

Hva er annerledes i måten å lære på for vanlige barn, kontra disse barna vi jobber med?

Og hvilke barn er det mest riktig å krenke/irettesette på en aversiv måte?

Tar du den?

Fortsetter under...

  • Svar 158
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    31

  • Sofline

    10

  • keinstein

    10

  • flisa

    9

Mest aktive i denne tråden

Jeg synes du handlet helt rett. Det er uakseptabelt å slå!

I tillegg hadde jeg nok tatt ham for meg når vi kom hjem. Holdt ham tett inntil meg og kost masse og fortalt hvor utrolig glad jeg er i ham. Snakket litt om at det er vondt å bli slått, og at man ikke skal slå. Snakket litt om hva som skjedde i forkant. Kanskje fortalt at du også gjorde noen feil (hvis du vet du gjorde noen).

Snakke litt om at det ikke er noe koselig når kvelden utvikler seg som den gjorde.

All denne snakkingen måtte selvsagt foregå når gemyttene var betydelig roligere. Men klemmingen hadde jeg nok satset på med en gang vi kom hjem.

Hvorfor ikke?

Nå utfordrer jeg deg.

Hva er annerledes i måten å lære på for vanlige barn, kontra disse barna vi jobber med?

Og hvilke barn er det mest riktig å krenke/irettesette på en aversiv måte?

Tar du den?

De unge jeg har jobbet med har i hvertfall ikke vært normale nok opp i hodet (beklager nedlatende omtale) til å behandle som andre. Rett og slett fordi de ikke reagerer normalt på normale situasjoner.

En hadde f.eks. en dårlig dag og gikk opp i byen og slo ned tre personer han aldri hadde møtt før med en jernstang.

Ja, de skal ha kjærlig omsorg osv, og lære at det også finnes normale voksne (les: det er ikke foreldrene deres), men man må være langt mer konsekvent og reagere raskere på dårlig oppførsel enn hos normale ungdom.

Dessuten kan man ikke sammeligne å oppdra en tenåring og et småbarn, uansett bakgrunn.

Hvorfor ikke?

Nå utfordrer jeg deg.

Hva er annerledes i måten å lære på for vanlige barn, kontra disse barna vi jobber med?

Og hvilke barn er det mest riktig å krenke/irettesette på en aversiv måte?

Tar du den?

En stor forskjell i henhold til de jeg kjenner som jobber med større barn/tenåringer med adferdsproblemer er at mange av disse barna aldri fikk gjort seg ferdig med sine småbarnsnoter.

Ja, en femåring kan ha raseriutbrudd og handle destruktivt i den sammenhengen. Ingen ting oppsiktsvekkende med det. Om barnet er normalt greit utrustet og blir møtt med klok oppdragelse og grensesetting kommer det til å endre sin adferd med årene og modnes.

Mange tenåringer med adferdsproblemer har aldri kommet forbi 4-5årsstadiet. Og da blir en slik adferd langt mer problematisk og destruktiv.

mvh

Barnet skal møte et samfunn som straffer. Hvis barnet ikke møter mild straff hjemme, vil det jo bli et sjokk for barnet å oppdage hvilke konsekvenser tøylesløs oppførsel kan få.

Det virker som du ikke klarer å nyansere en millimeter. Å straffe et barn som har slått mor i ansiktet er ikke det samme som å ha straff som grunnleggende virkemiddel i barneoppdragelsen. Å fysisk ta et barn med seg bort fra situasjonen er milevidt fra å slå eller skamslå barnet. Du ser ikke ut til å nyansere mellom dette i større grad i mange av dine innlegg.

Straff er den logiske konsekvens når et barn vet hva som er riktig, har mulighet til å handle nogen lunde deretter og likevel _velger_ å gjøre det som er galt.

Noen ganger velger barn det som er galt _fordi_ det er galt. En femåring slår mor i ansiktet (i affekt eller på pur f.) fordi han vet det gjør vondt og er langt over streken, ikke av uvitenhet. Avhengig av situasjonen er handlingen mer eller mindre fårståelig, men _aldri_ akseptabel.

Det er naivt å tro at barn alltid vil velge det rette bare man sier de riktige ordene med den riktige stemmen. Barn kan velge å gjøre det de vet er galt. Barn kan ønske å gjøre noe galt fordi det er galt.

Det nærmer seg omsorgssvikt og ikke bli sint om et barn slår en i ansiktet. Barnet vil få en fullstendig illusorisk forestilling om konsekvensene av en slik handling. Folk blir sinte når du slår. Slår du feil person kan du bli slått så hardt tilbake at du havner på sykehus.

Om foreldrene gir barna en reaksjon slik adferd som ikke impliserer noen som helst form for ubehag, tap eller ydmykelse for barnet, men ren bekvemmelig jatting vil jo barnet ikke skjønne hvor alvorlig det er. Eller enda verre, om foreldrene forsøker å forstå seg ihjel på barna så de tror de hadde rett til å slå.

God kommunikasjon er ikke bare fagre ord og romatisk harmonisk stemning. Iblant er god kommunikasjon å vise både sinne og kvass reaksjon. Rett og slett fordi det er det mest logiske og adekvate i situasjonen.

Hvordan skal et barn vite at det er i sin fulle rett til å bli sint, såret og innenfor visse grenser ta affære når det blir slått, om mor ikke kan vise sinne og ta affære når hun blir slått?

Sinne er ikke en ulovelig følelse i når man omgås med barn. Å gjøre noe mens man er sint, betyr ikke at man har mistet kontrollen.

Sinne er en del av det barnet vil erfare både hos seg selv og hos andre. Om foreldrene ikke kan vise at det går an å være sint og samtidig handle fornuftig, hvor skal barna da lære det? Om det ikke skal være greit at foreldrene viser sinne, hvordan skal barnet da unngå å bli konfliktsky og full av undertrykte følelser.

Og bare så det er sagt. Sinne er ikke fundamentet man bygger oppdragelsen på. Men i visse situasjoner er det den eneste riktige og forståelige reaksjonen overfor både barn og voksne.

mvh

Amen!

Gjest Samfunnskritiker

De unge jeg har jobbet med har i hvertfall ikke vært normale nok opp i hodet (beklager nedlatende omtale) til å behandle som andre. Rett og slett fordi de ikke reagerer normalt på normale situasjoner.

En hadde f.eks. en dårlig dag og gikk opp i byen og slo ned tre personer han aldri hadde møtt før med en jernstang.

Ja, de skal ha kjærlig omsorg osv, og lære at det også finnes normale voksne (les: det er ikke foreldrene deres), men man må være langt mer konsekvent og reagere raskere på dårlig oppførsel enn hos normale ungdom.

Dessuten kan man ikke sammeligne å oppdra en tenåring og et småbarn, uansett bakgrunn.

Jeg vil si alle disse barna og ungdommene jeg har møtt, har hatt alvorlig atferd som har vært destruktiv. Men jeg mener alle barna har handlet adekvat og vist kompetente handlinger. Jeg møter mange barn med hyperkinetisk atferdsforstyrrelse/adhd, som aldri er har fått positive tilbakemeldinger. Hva blir det av slike barn?

Annonse

Jeg vil si alle disse barna og ungdommene jeg har møtt, har hatt alvorlig atferd som har vært destruktiv. Men jeg mener alle barna har handlet adekvat og vist kompetente handlinger. Jeg møter mange barn med hyperkinetisk atferdsforstyrrelse/adhd, som aldri er har fått positive tilbakemeldinger. Hva blir det av slike barn?

Selvsagt skal alle barn ha positive tilbakemeldinger.

Jeg ble f.eks. flink til å rose når noen gikk ut med søpla på eget initiativ. :-)

Men man skal ikke ha positive tilbakemeldinger på destruktiv adferd.

En fin måte å ro seg unna foreldreansvaret på. Uansett hva jeg gjør som mor eller far, så spiller det ingen rolle. For det er jo omgivelsenes reaksjoner som betyr noe....

Klart barn plukker opp etter foreldrene sine, ebvisst og ubesvisst. Like sant som vitneskap og ikke vitenskap.

Som det går an å vri på ting.

Foreldrene er en del av barnets omgivelser, faktisk den mest betydningsfulle delen av hva som omgir barnet. Derfor har de også hovedansvaret.

Barna vil også påvirkes av andre deler av sine omgivelser som lærere, venner, sosial kodeks der de ferdes etc.

Merkelig at du tror jeg plutselig har avskrevet foreldrenes ansvar når jeg i ti lange og sju breie har understreket viktigheten av foreldrenes respons på deres adferd.

mvh

De er jo ganske tydelig at næring/blodsukker påvirker psyken til de små, men hva med voksne?

Jeg har vært sammen med voksne som ikke har spist på 72 timer, det var ingen hyggelige timer. Noen oppførte seg temmelig uvanlig. F eks sloss om en tørr kneippbrødskive med ost er ikke akkurat dagligdags på Ullern.

Hva var grunnen til at de ikke spiste på så lenge? Setter man folk under press, som stress, utmattelse søvnmangel eller matmangel kommer de virkelige primitive mekanismene fram...

Selv kan jeg klare meg ganske greit uten mat en stund. (Men bedre med.) Men jeg har måttet akseptere at andre må få lov å få sine regelmessige måltid om de i det hele tatt skal fungere. Dermed må jeg finne meg i at de setter seg ned å spiser når jeg synes det er ca 948 ting som burde kommet før.

;-)

mvh

Hva var grunnen til at de ikke spiste på så lenge? Setter man folk under press, som stress, utmattelse søvnmangel eller matmangel kommer de virkelige primitive mekanismene fram...

Selv kan jeg klare meg ganske greit uten mat en stund. (Men bedre med.) Men jeg har måttet akseptere at andre må få lov å få sine regelmessige måltid om de i det hele tatt skal fungere. Dermed må jeg finne meg i at de setter seg ned å spiser når jeg synes det er ca 948 ting som burde kommet før.

;-)

mvh

Forsvaret tar ikke hensyn i en øvelse. Til og med skrelt rå potet og rå sild smaker godt da :-)

Helt til de oppdaget at rå fisk inneholder hvalkveis, en dødelig farlig parasitt.

Les om hvalkveis, og du rører neppe sushi igjen etter det.

I snitt 80% av all fisk solgt i Norge inneholder den lille marken i innvoller og noen ganger i kjøttet. Den tåler bare 40-50 grader, og kokt hvalkveis er ikke farlig.

Forsvaret tar ikke hensyn i en øvelse. Til og med skrelt rå potet og rå sild smaker godt da :-)

Helt til de oppdaget at rå fisk inneholder hvalkveis, en dødelig farlig parasitt.

Les om hvalkveis, og du rører neppe sushi igjen etter det.

I snitt 80% av all fisk solgt i Norge inneholder den lille marken i innvoller og noen ganger i kjøttet. Den tåler bare 40-50 grader, og kokt hvalkveis er ikke farlig.

Jo, forsvaret er et fint sted å bli kjent med sine primitive sider.

Min teori er at noe av det har å gjøre med at enkelte har det langt verre enn andre om de blir uten mat eller søvn over tid. Men det har nok også å gjøre med den enkeltes holdning og vilje til å tåle smerte og ubehag.

Sushi har aldri vært min gate. Har sløyet for mye fisk til det.

Er det ikke en slags små makk du snakker om? Som ofte sitter i leveren? Usj!

mvh

Jo, forsvaret er et fint sted å bli kjent med sine primitive sider.

Min teori er at noe av det har å gjøre med at enkelte har det langt verre enn andre om de blir uten mat eller søvn over tid. Men det har nok også å gjøre med den enkeltes holdning og vilje til å tåle smerte og ubehag.

Sushi har aldri vært min gate. Har sløyet for mye fisk til det.

Er det ikke en slags små makk du snakker om? Som ofte sitter i leveren? Usj!

mvh

Det dør flere husndre i Japan hvert år av hvalkveis.

Annonse

Forsvaret tar ikke hensyn i en øvelse. Til og med skrelt rå potet og rå sild smaker godt da :-)

Helt til de oppdaget at rå fisk inneholder hvalkveis, en dødelig farlig parasitt.

Les om hvalkveis, og du rører neppe sushi igjen etter det.

I snitt 80% av all fisk solgt i Norge inneholder den lille marken i innvoller og noen ganger i kjøttet. Den tåler bare 40-50 grader, og kokt hvalkveis er ikke farlig.

Hva er det som er i torsk iblant? Fikk torskemiddag hos svigers med små, sammenrullede mark i - og måtte gå fra bordet. Hadde ikke være lenge sammen med kjæresten min da, men hvor mye skal man ofre? :-)

Vi er forøvrig sammen ennå... :-)

Hva er det som er i torsk iblant? Fikk torskemiddag hos svigers med små, sammenrullede mark i - og måtte gå fra bordet. Hadde ikke være lenge sammen med kjæresten min da, men hvor mye skal man ofre? :-)

Vi er forøvrig sammen ennå... :-)

Hvalkveis, tror jeg. Ufarlig hvis de er kokt. Men ekkelt.

Gjest pedagog

Finnes det barn uten sinne og agresjon? Jeg trodde ikke det. Men det er noe om hvordan man lærer barna sine å kontrollere den!

I dette eksemplet, ser du en mor som i sinne tar barnet sitt med!

Hva med å lære han, at det går an å være agressiv og sint, men finne strategier som gjør at barnet forstatt kan være der?

Er det mange voksne som blir så sinte, at de bare må gå når de blir sint? I såfall er det voksne som ikke mestrer konflikthåndering på en rasjonell måte.

De fleste tar vell en slik utfordring, og lever vell med den. Eller?

Dette er jo bare kvasipedagogisk sprøyt.

Barnet i nevnte situasjon lærer at en sånn oppførsel ikke kan tolereres.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...