Gå til innhold

Tips til konsekvenser for uønsket oppførsel.


Anbefalte innlegg

Et lurt tips nr 2, som mange ikke tar høyde for i barneoppdragelse er:

Sammenheng mellom konsekvens og det barnet gjør.

Det må være en sammenheng mellom det barnet gjør og konsekvensen som blir gitt. Sitter barnet å griser med maten sin, og du sier slutt å gris med maten". Barnet fortsetter- da sier vi ikke; "siden du griser med maten blir det ikke barnetv eller lørdagsgodt denne uka"!

Da må vi heller si; siden du sitter og griser med maten, kan du si takk for mat og gå fra bordet"

Jeg syns kanskje å ikke rydde, er uforenlig med å få lesing før legging. Da tenker jeg foreldrene må sette "rydding" inn på tidsskjemaet, slik at det ikke råker legge og lese tiden.

Dersom vi lærer barna "naturlige" konsekvenser for ting de har gjort, tror jeg at ting i større grad blir gjort for at de vil eller ikke vil miste et uunværlig gode.

F. eks, "Nå må du gå på bussen, ellers rekker du den ikke. Dersom barnet mister bussen, vil dette være en naturlig konsekvens- som jeg tror barnet i en senere anledning vil prøve å unngå. (dersom bussen frakter barnet et sted det ønsker seg da).

De fleste foreldre jeg kjenner etterstreber en sammenheng mellom konsekvens og handling.

Barn kan bruke en uendelighet med tid på og dille, dulle og dalle. Det er da en åpenbart at det dermed blir mindre tid til noe annet. Ingen lesing om man ikke er i seng til kl xx, er fullstendig logisk.

Likedan er det logisk å si at når du har kledd på deg, spist frokost... kan du få xx til vi skal dra kl. 8.00. Det er ingen ting manipulativt med dette. Det er en måte å lære barna at om de er effektive med å gjøre det nødvendige blir det mer tid de kan disponere fritt til det de måtte lyste. Det handler også om å lære prioritering. Først det nødvendige, dernest adspredelser. Og du verden så mye raskere alt kan gå når barna blir motivert av noe som representerer en verdi for barna, ikke bare for de voksne.

mvh

Fortsetter under...

  • Svar 50
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    11

  • jubalong70

    8

  • Glimtipper

    2

  • laban

    1

Mest aktive i denne tråden

De fleste foreldre jeg kjenner etterstreber en sammenheng mellom konsekvens og handling.

Barn kan bruke en uendelighet med tid på og dille, dulle og dalle. Det er da en åpenbart at det dermed blir mindre tid til noe annet. Ingen lesing om man ikke er i seng til kl xx, er fullstendig logisk.

Likedan er det logisk å si at når du har kledd på deg, spist frokost... kan du få xx til vi skal dra kl. 8.00. Det er ingen ting manipulativt med dette. Det er en måte å lære barna at om de er effektive med å gjøre det nødvendige blir det mer tid de kan disponere fritt til det de måtte lyste. Det handler også om å lære prioritering. Først det nødvendige, dernest adspredelser. Og du verden så mye raskere alt kan gå når barna blir motivert av noe som representerer en verdi for barna, ikke bare for de voksne.

mvh

"Barn kan bruke en uendelighet med tid på og dille, dulle og dalle."

Virkelig? Det har jeg aaaaaldri merket... *Stønn* Har en snart 6-åring som er et prakteksemplar av arten "Skal bare"....

Det er klart ungene kan bli sjalu og ha en tapsopplevelse når de må dele deg med et mindre søsken. Det er like klart man må prøve og bøte på dette med positiv oppmerksomhet, alenetid med hvert enkelt barn etc.

MEN,..

Samtidig må barna smått om senn lære seg å akseptere dette tapet. Når mamma skal deles på tre i stedet for to må man akseptere at det blir litt mindre på hver. Derfor må man som foreldre ikke gå rundt å ha dålig samvittighet fordi man ikke strekker til for de to eldste på riktig samme måte som før. De vil overleve.

Når ungene krangler kan man sende dem på hvert sitt rom for å roe seg, eller på samme rom med ordre om å bli der til de er venner. Om de ved krangling og/eller syting og klaging gjør en felles hyggelig aktivitet utrivelig, bør hele greiene utsettes til det kan gjennomføres på en hyggelig måte. Noe av hensikten er at det skal være hyggelig. Blir det ikke det, er det ikke noe vits i å gjøre det.

Jeg utsetter primært ting som jeg selv kan kan styre når det skal gjøres. Jeg utsetter altså _ikke_ en tur på cirkus eller tivoli helt til neste år. Det ville være hjerterått. Da sier jeg heller at de ødelegger kosen for seg selv med slik oppførsel.

Oppfører man seg til plage for andre, kan man holde seg for seg selv f.eks. på rommet. Ødelegger man med vilje eller bevisst stor skjødesløshet andres leker el.l. må dette erstattes med en egen leke eller penger fra sparebøssa.

Mine sanksjoner går vel først og fremst på naturlige konsekvenser, utvisning og verbal irettesettelse.

Alt blir mye vanskeligere når jeg er sliten, føler at jeg minster kontroll og glemmer å minne meg selv på at jeg faktisk er i stand til å beholde kontrollen....

mvh

"Barn kan bruke en uendelighet med tid på og dille, dulle og dalle."

Virkelig? Det har jeg aaaaaldri merket... *Stønn* Har en snart 6-åring som er et prakteksemplar av arten "Skal bare"....

Jeg har måtte innse at en del søte små så lett lar seg distrahere av en leke som lå rett ved og sine egne fantasier at kontinuerlig oppfølging er nødvendig.

;-)

mvh

Gjest Samfunnskritiker

Det kaller jeg lokking. Det må da gå an å få en unge til å tisse før sengetid uten å lokke med klistremerke?

Nå hadde det seg slik at dette barnet var seks år gammel og fortsatt tisset på seg om natta. For å bevisstgjøre at det kunne hjelpe med en tur på toalettet før legge tid, fikk han et brett som han skulle fylle med klistermerker.

Som sagt i løpet av uka, slutta gutten å tisse på seg. Det vil si at vi brukte ikke klister for å lokke, men for å etablere en atferd "å huske å tisse". Et vissuelt hjelpemiddel.

Kapteinsabeltann skuta kjøpte jeg fordi jeg ville gi en positiv oppmerksomhet på atferden "å huske å tisse" og for at han hadde greid å slutte å tisse på seg. (belønning eller lønn for strevet eller lokking?)

Gutten hadde da tidligere vært til urolog for medisinsk utredning, og syns dette var skikkelig flaut flaut.

Nå hadde det seg slik at dette barnet var seks år gammel og fortsatt tisset på seg om natta. For å bevisstgjøre at det kunne hjelpe med en tur på toalettet før legge tid, fikk han et brett som han skulle fylle med klistermerker.

Som sagt i løpet av uka, slutta gutten å tisse på seg. Det vil si at vi brukte ikke klister for å lokke, men for å etablere en atferd "å huske å tisse". Et vissuelt hjelpemiddel.

Kapteinsabeltann skuta kjøpte jeg fordi jeg ville gi en positiv oppmerksomhet på atferden "å huske å tisse" og for at han hadde greid å slutte å tisse på seg. (belønning eller lønn for strevet eller lokking?)

Gutten hadde da tidligere vært til urolog for medisinsk utredning, og syns dette var skikkelig flaut flaut.

Hva hadde du gjort hvis det ikke hadde hjulpet med klistremerker og Sabeltannskute, da? Sengevæting er jo ikke alltid lettest å "premiere bort". En i min familie var sengevæter til h*n var 14, tviler på at klistremerker og premier hadde hjulpet der.

Hilsen eks-sengevæter:

Annonse

*Masse positiv oppmerksomhet når de har fin oppførsel.

*På forhånd gjøre det klart (i en rolig stund) at du ikke kan akseptere slik og slik oppførsel. Du regner med at de nå har forstått dette og at de kommer til å oppføre seg fint framover. Du kan f.eks. gjøre en avtale om at du kan gi et "hemmelig tegn" når du synes nok er nok (knyttet hånd på brystet e.l. -jentene kan gjerne bestemme hva som skal være det hemmelige tegnet. Da føler de forhåpentligvis at de har hatt god medbestemmelsesrett..). Hvis de allikevel ikke klarer å oppføre seg som de skal, så må du desverre gå til det skritt å fjerne en leke fra rommet deres, nekte dem data/gameBoy, BarneTV etc.. (velg _en_ ting slik at de har noe konkret å forholde seg til).

*Klistremerkeskjema er kanskje også en mulighet? Hver kveld får de klistremerke hvis de har vært kjekke jenter denne dagen. I starten er det nok med f.eks. tre klistremerker etter hverandre før de får en premie (dra på svømmehallen, kino, få en sjokolade eller spille et spill sammen med deg)

Lykke til:-)

De får masse positiv oppmerksomhet føler jeg. Og jeg har hatt flere samtaler med dem om at oppførselen deres ikke er akseptabel. De virker å forstå, men så glemmer de seg igjen like fort. Kanskje ikke så rart når jeg ser hvor utrolig distrè de er for tiden...

Skal vurdere et klistremerkeskjema. Takk for tipset.

Vi hadde en utfordring med en gutt som tisset på seg på natta. Der gikk vi inn med klistermerker. For hver kveld han gikk på toalettet før han la seg, fikk han et klistermerke.

Etter sju kvelder, sju klistermerker og sykt med ros underveis var tissing i sengen et ikke eksisterende problem.

Vi kjøpte inn en KAPTEIN sabeltan SKUTE, som han fikk som oversakelse etter de sju kveldene. (Ikke som lokking), men vi presiserte at denne fikk han fordi jeg syntes han var flink til å gå på toalettet før natten).

Ja, men det er så mye enklere når det er en konkret ting som skal endres på.

Her går det på flere ting; roping, herjing, ikke høre etter, krangling, styring med lillebroren når vi har sagt at det er nok, ikke sitte i ro ved matbordet osv.osv.osv...

Det er klart ungene kan bli sjalu og ha en tapsopplevelse når de må dele deg med et mindre søsken. Det er like klart man må prøve og bøte på dette med positiv oppmerksomhet, alenetid med hvert enkelt barn etc.

MEN,..

Samtidig må barna smått om senn lære seg å akseptere dette tapet. Når mamma skal deles på tre i stedet for to må man akseptere at det blir litt mindre på hver. Derfor må man som foreldre ikke gå rundt å ha dålig samvittighet fordi man ikke strekker til for de to eldste på riktig samme måte som før. De vil overleve.

Når ungene krangler kan man sende dem på hvert sitt rom for å roe seg, eller på samme rom med ordre om å bli der til de er venner. Om de ved krangling og/eller syting og klaging gjør en felles hyggelig aktivitet utrivelig, bør hele greiene utsettes til det kan gjennomføres på en hyggelig måte. Noe av hensikten er at det skal være hyggelig. Blir det ikke det, er det ikke noe vits i å gjøre det.

Jeg utsetter primært ting som jeg selv kan kan styre når det skal gjøres. Jeg utsetter altså _ikke_ en tur på cirkus eller tivoli helt til neste år. Det ville være hjerterått. Da sier jeg heller at de ødelegger kosen for seg selv med slik oppførsel.

Oppfører man seg til plage for andre, kan man holde seg for seg selv f.eks. på rommet. Ødelegger man med vilje eller bevisst stor skjødesløshet andres leker el.l. må dette erstattes med en egen leke eller penger fra sparebøssa.

Mine sanksjoner går vel først og fremst på naturlige konsekvenser, utvisning og verbal irettesettelse.

Alt blir mye vanskeligere når jeg er sliten, føler at jeg minster kontroll og glemmer å minne meg selv på at jeg faktisk er i stand til å beholde kontrollen....

mvh

Takk for gode råd. På ferien har det vært vanskelig å sette dem i "time-out", men det har jeg jo gjort før, så det skal jeg begynne med igjen. Takk for at du minnet meg på det.

Jeg er veldig enig i at de må venne seg til at de nå er 3 om oppmerksomheten, men at det nok tar sin tid før det har blitt det vanlige.

Ellers likte jeg veldig godt det siste avsnittet ditt. Akkurat slik er det med meg også! Godt å vite at jeg ikke er alene.

Hva hadde du gjort hvis det ikke hadde hjulpet med klistremerker og Sabeltannskute, da? Sengevæting er jo ikke alltid lettest å "premiere bort". En i min familie var sengevæter til h*n var 14, tviler på at klistremerker og premier hadde hjulpet der.

Hilsen eks-sengevæter:

Etter mitt syn er det greit at han fikk klistremerker for å gå på do om kvelden, ikke for å holde seg tørr om natten, slik jeg oppfattet det.

En annen sak er at jeg ville spart klistremerkene til noe mindre banalt enn å gå på do før man legger seg. Det er ganske enkelt et krav her i huset.

Helt enig i at en ikke viljestyrt sengevæting er det håpløst å premiere bort. Det kan tvert imot virke demoraliserende.

Å feire alle seiere på området, er jeg derimot tilhenger av. Akkurat som jeg kunne feiret at man fikk fjernet en gips. En slik feiring må ha karakter av å glede seg sammen, ikke av premiering for noe en har gjort.

mvh

*Masse positiv oppmerksomhet når de har fin oppførsel.

*På forhånd gjøre det klart (i en rolig stund) at du ikke kan akseptere slik og slik oppførsel. Du regner med at de nå har forstått dette og at de kommer til å oppføre seg fint framover. Du kan f.eks. gjøre en avtale om at du kan gi et "hemmelig tegn" når du synes nok er nok (knyttet hånd på brystet e.l. -jentene kan gjerne bestemme hva som skal være det hemmelige tegnet. Da føler de forhåpentligvis at de har hatt god medbestemmelsesrett..). Hvis de allikevel ikke klarer å oppføre seg som de skal, så må du desverre gå til det skritt å fjerne en leke fra rommet deres, nekte dem data/gameBoy, BarneTV etc.. (velg _en_ ting slik at de har noe konkret å forholde seg til).

*Klistremerkeskjema er kanskje også en mulighet? Hver kveld får de klistremerke hvis de har vært kjekke jenter denne dagen. I starten er det nok med f.eks. tre klistremerker etter hverandre før de får en premie (dra på svømmehallen, kino, få en sjokolade eller spille et spill sammen med deg)

Lykke til:-)

Det med hemmelige tegn burde jeg testet mer.

Takk for påminnelse.

mvh

Gjest Samfunnskritiker

Ja, men det er så mye enklere når det er en konkret ting som skal endres på.

Her går det på flere ting; roping, herjing, ikke høre etter, krangling, styring med lillebroren når vi har sagt at det er nok, ikke sitte i ro ved matbordet osv.osv.osv...

Et tisp her er å prøve å sile ut de tingene du syns sliter mest. Begynn med det mest graverende, kanskje er det snakk om en atferd til et barn?

Til mer du definerer og avgrenser problemstillingen din, til enklere er det å gi atferden konsekvenser i form av belønning og eventuellt straff...

Men det er ikke alltid så enkelt... nei.

Annonse

Gjest Samfunnskritiker

Hva hadde du gjort hvis det ikke hadde hjulpet med klistremerker og Sabeltannskute, da? Sengevæting er jo ikke alltid lettest å "premiere bort". En i min familie var sengevæter til h*n var 14, tviler på at klistremerker og premier hadde hjulpet der.

Hilsen eks-sengevæter:

Tja... det spørs hvordan unge jeg hadde med å gjøre og hvilken voksne...

Men dersom det ikke var noen medisinske grunner til det... ville jeg sjekke ut når på døgnet/natta er det det skjer- og prvd å vekke han en liten stund før.

Fant jeg tidspunktet/ca tid for når han tisset seg ut, ville jeg tatt det tidspunktet som utgangspunkt.

Vekket han da, og gradvis forskjøvet tiden til morgen eller til kveld. Dersom barnet tisser på seg klokken ett, ville jeg vekket han kvart på ett, deretter halv ett, så kvart over tolv osv og sett om dette var en måte å få bort tissingen på.

Et annet alternativ er rett og slett sette på vekkerklokke, når vi vet tiden for å måtte på do er.

Mange veier til Rom?

Tja... det spørs hvordan unge jeg hadde med å gjøre og hvilken voksne...

Men dersom det ikke var noen medisinske grunner til det... ville jeg sjekke ut når på døgnet/natta er det det skjer- og prvd å vekke han en liten stund før.

Fant jeg tidspunktet/ca tid for når han tisset seg ut, ville jeg tatt det tidspunktet som utgangspunkt.

Vekket han da, og gradvis forskjøvet tiden til morgen eller til kveld. Dersom barnet tisser på seg klokken ett, ville jeg vekket han kvart på ett, deretter halv ett, så kvart over tolv osv og sett om dette var en måte å få bort tissingen på.

Et annet alternativ er rett og slett sette på vekkerklokke, når vi vet tiden for å måtte på do er.

Mange veier til Rom?

Det er en medisinsk grunn, og det er at både h*n (og jeg for den del) manglet det hormonet som setter ned urinproduksjonen om natta. Dette er en vanlig årsak til sengevæting. Mot dette hjelper bla. minirin nesespray f.eks. (ikke Sabeltannbåter eller klistremerker)

"barnet" er nå voksent, og problemet er "løst".

Etter mitt syn er det greit at han fikk klistremerker for å gå på do om kvelden, ikke for å holde seg tørr om natten, slik jeg oppfattet det.

En annen sak er at jeg ville spart klistremerkene til noe mindre banalt enn å gå på do før man legger seg. Det er ganske enkelt et krav her i huset.

Helt enig i at en ikke viljestyrt sengevæting er det håpløst å premiere bort. Det kan tvert imot virke demoraliserende.

Å feire alle seiere på området, er jeg derimot tilhenger av. Akkurat som jeg kunne feiret at man fikk fjernet en gips. En slik feiring må ha karakter av å glede seg sammen, ikke av premiering for noe en har gjort.

mvh

jepp, akkurat det jeg mente :-)

Har samme problem selv!

Når jeg merker at en av jentene er i det ertete humøret, pleier jeg å splitte de opp.

Da foreslår jeg gjerne noe koselig for begge to, men forskjellige ting. Eks. eldste er glad i å pusle med hobbyting, så da kan hun få gjøre det på kjøkkenet, mens mellomstejenta får en lekekasse hun ikke har lekt med på lenge (god som ny!)

da roer de seg ned, og det er ingen straff! men kun et virkemiddel når jeg ser at de kan gå i tottene på hverandre.. eks. etter bhg og før middag er de gjerne på hverandre! eller hvis storesøster har besøk, må jeg foreslå noe koselig for den andre, slik at hun ikke klenger seg på storesøsteren sin. motsatt er det ikke noe problem.

ellers kan du ha et barn inne og et barn ute, hvis de er veldig kranglete og du må mekle eller ordne opp hele tiden. etter en stund kan de bytte, hvis den ene kjeder seg inne f.eks.

hmmmm.....ellers må det bli å ta en skikkelig prat med hver av jentene slik at de skjerper seg. det har vært flere ganger de ikke har fått se barne tv f.eks., eller vi har inndratt noen leker som de kranglet om.

Tja... det spørs hvordan unge jeg hadde med å gjøre og hvilken voksne...

Men dersom det ikke var noen medisinske grunner til det... ville jeg sjekke ut når på døgnet/natta er det det skjer- og prvd å vekke han en liten stund før.

Fant jeg tidspunktet/ca tid for når han tisset seg ut, ville jeg tatt det tidspunktet som utgangspunkt.

Vekket han da, og gradvis forskjøvet tiden til morgen eller til kveld. Dersom barnet tisser på seg klokken ett, ville jeg vekket han kvart på ett, deretter halv ett, så kvart over tolv osv og sett om dette var en måte å få bort tissingen på.

Et annet alternativ er rett og slett sette på vekkerklokke, når vi vet tiden for å måtte på do er.

Mange veier til Rom?

Sengevæting skyldes enten at man mangler hormonet som reduserer urinproduksjonen når man sover og/eller at lukkemuskelen til blæra ikke har lært seg å gjøre jobben sin mens resten av kroppen sover.

Om kroppen ennå ikke er i nærheten av å få dette til ennå ville det blitt særdeles skralt med nattesøvnen i kanskje flere år framover med ditt prinsipp. Mange tisser flere ganger om natten til helt uregelmessige tidspunkt.

Er man i sluttspurten av å klare det, vil det kanskje kunne forkorte prosessen noe.

mvh

Gjest mamma til ex-sengevæter

Tja... det spørs hvordan unge jeg hadde med å gjøre og hvilken voksne...

Men dersom det ikke var noen medisinske grunner til det... ville jeg sjekke ut når på døgnet/natta er det det skjer- og prvd å vekke han en liten stund før.

Fant jeg tidspunktet/ca tid for når han tisset seg ut, ville jeg tatt det tidspunktet som utgangspunkt.

Vekket han da, og gradvis forskjøvet tiden til morgen eller til kveld. Dersom barnet tisser på seg klokken ett, ville jeg vekket han kvart på ett, deretter halv ett, så kvart over tolv osv og sett om dette var en måte å få bort tissingen på.

Et annet alternativ er rett og slett sette på vekkerklokke, når vi vet tiden for å måtte på do er.

Mange veier til Rom?

Det der funker nok dessverre ikke for alle. Sønnen min tisset flere ganger hver natt, en natt var han oppe 7(!) ganger. Klistremerker funket ikke, det gjorde bare at han følte det som et desto større nederlag når han hadde tisset på seg. Han kunne jo ikke noe for det. Minirin i kombinasjon med ingen drikke etter barne-tv var det som funket. Da ble han tørr i løpet av kun et par dager.

Har samme problem selv!

Når jeg merker at en av jentene er i det ertete humøret, pleier jeg å splitte de opp.

Da foreslår jeg gjerne noe koselig for begge to, men forskjellige ting. Eks. eldste er glad i å pusle med hobbyting, så da kan hun få gjøre det på kjøkkenet, mens mellomstejenta får en lekekasse hun ikke har lekt med på lenge (god som ny!)

da roer de seg ned, og det er ingen straff! men kun et virkemiddel når jeg ser at de kan gå i tottene på hverandre.. eks. etter bhg og før middag er de gjerne på hverandre! eller hvis storesøster har besøk, må jeg foreslå noe koselig for den andre, slik at hun ikke klenger seg på storesøsteren sin. motsatt er det ikke noe problem.

ellers kan du ha et barn inne og et barn ute, hvis de er veldig kranglete og du må mekle eller ordne opp hele tiden. etter en stund kan de bytte, hvis den ene kjeder seg inne f.eks.

hmmmm.....ellers må det bli å ta en skikkelig prat med hver av jentene slik at de skjerper seg. det har vært flere ganger de ikke har fått se barne tv f.eks., eller vi har inndratt noen leker som de kranglet om.

Takk for gode tips. JEg har ikke vært flink til å dele dem opp. Siden de er så tett i alder (14 mnd mellom) har det blitt til at de stort sett gjør det samme. Men jeg skal skjerpe meg!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...