D...lei av barna!!!!!!!

[puppola]

Må bare få ut aggressjonen- er alene med tre barn noen dager nå og holder på å gå fra vettet- 5 åringen tester grensene så det holder ; sitter borte på besøk og ser på meg med flir om munnen når jeg holder lillebror på 5 måneder under middagen og ikke kan komme fra og ikke gidder å spise opp maten som hun tok på selv og lovet å spise opp!!!!

Sitter og ler av meg når jeg irettesetter henne- faens unge- rapper smokken til lillebror til stadighet- HVORDAN SKAL JEG REAGERE PÅ DETTE- har snakket med henne hundre ganger om dette og hun lover og lover og lover at det ikke skal gjenta seg- Lurer på hvilke grenser som passer til denne JÆVLIGE OPPFØRSELEN- ta fra lørdagsgodt- la vær å lese om kvelden- ikke gjøre noe gøy- ikke få is i sommervarmen- HVA GJØR JEG???????????????????????????????????????

LIllesøster på 3 år er også j...... trassig men ikke stor nok til å være sååå utspekulert men storesøster trigger lillesøster også så det blir enda mer spetakkel- hvordan takler dere andre tre barns mødre denne galskapen- er dere rolige oppi dette her????? går det isåfall an?

Har lyst å denge alle sammen men gjør selvsagt ikke det men endel høyrøstede hyl blir det jo- BLIR SNART GANSKE GAL_ SKAL VÆRE ALENE MED DEM TO DAGER TIL- HJÆÆÆÆÆÆÆLLLPPP!!!!!!!!!!!

[Gjest been there]

Tips til konsekvenser for uønsket oppførsel. - jubalong70 (2006.06.25 22:09)

Blar du litt tilbake, finner du dette innlegget og mange svar, problemstillingen var nesten identisk (Jubalong er også en del alene med barna, tror jeg)

[kaffepiken]

Når det gjelder oppførsel ved bordet når vi er borte på besøk, så kjenner jeg meg igjen i at det kan være kinkig.. Ungene skjønner fort at her er en arena hvor mamma er villig til å la grensene skli litt ut for husfredens skyld. Minstegutten min er av den sorten som hele tiden tester grenser, så det kan være en prøvelse.

Når vi drar på besøk pleier jeg å ta en prat rett før vi drar om hva jeg forventer av dem mens vi er borte. Jeg tydeliggjør grensene for dem, og forteller dem hva konsekvensen blir om grensene brytes. Prøver også å vinkle det hele positivt - at jeg blir så glad når de hører på meg og sitter fint ved bordet f.eks.

Når vi er på besøk prøver jeg så langt det er mulig å unngå scener av hensyn til alle de andre. Derfor pleier jeg å forebygge litt før vi drar..

Når vi reiser hjem etterpå er det viktig å overholde den konsekvensen man har bestemt, om de ikke har gjort det de skulle. Så er det viktig å vise at man har sett det hvis de har vært flinke, og rose dem for det. Det er det som funker aller best!

Det er viktig å ikke legge lista for høyt heller. For eksempel er jeg nøye med at de skal sitte fint ved bordet når vi er på besøk. Derimot blåser jeg en lang marsj i om de spiser opp maten eller ei. De må selv få bestemme og jeg gidder ikke lage uhygge omkring sånt. Sørger heller for å ta veldig lite av gangen på tallerknene, og lar dem ikke bare øse på selv etter forgodtbefinnende.

Egentlig syns jeg ikke det er så farlig om ting sklir littegranne ut på besøk, det er langt viktigere det som skjer i hverdagen når man er hjemme hos seg selv. Formålet med å besøke andre er jo å ha det hyggelig sammen, ikke å vise fram små veloppdragne barn. Det trøster jeg meg med da.. )

[puppola]

Når det gjelder oppførsel ved bordet når vi er borte på besøk, så kjenner jeg meg igjen i at det kan være kinkig.. Ungene skjønner fort at her er en arena hvor mamma er villig til å la grensene skli litt ut for husfredens skyld. Minstegutten min er av den sorten som hele tiden tester grenser, så det kan være en prøvelse.

Når vi drar på besøk pleier jeg å ta en prat rett før vi drar om hva jeg forventer av dem mens vi er borte. Jeg tydeliggjør grensene for dem, og forteller dem hva konsekvensen blir om grensene brytes. Prøver også å vinkle det hele positivt - at jeg blir så glad når de hører på meg og sitter fint ved bordet f.eks.

Når vi er på besøk prøver jeg så langt det er mulig å unngå scener av hensyn til alle de andre. Derfor pleier jeg å forebygge litt før vi drar..

Når vi reiser hjem etterpå er det viktig å overholde den konsekvensen man har bestemt, om de ikke har gjort det de skulle. Så er det viktig å vise at man har sett det hvis de har vært flinke, og rose dem for det. Det er det som funker aller best!

Det er viktig å ikke legge lista for høyt heller. For eksempel er jeg nøye med at de skal sitte fint ved bordet når vi er på besøk. Derimot blåser jeg en lang marsj i om de spiser opp maten eller ei. De må selv få bestemme og jeg gidder ikke lage uhygge omkring sånt. Sørger heller for å ta veldig lite av gangen på tallerknene, og lar dem ikke bare øse på selv etter forgodtbefinnende.

Egentlig syns jeg ikke det er så farlig om ting sklir littegranne ut på besøk, det er langt viktigere det som skjer i hverdagen når man er hjemme hos seg selv. Formålet med å besøke andre er jo å ha det hyggelig sammen, ikke å vise fram små veloppdragne barn. Det trøster jeg meg med da.. )

Bra innlegg- enig i at det skal være hyggelig å være borte og derfor slækker vi litt på grensene- men da skjer jo det som skjedde meg idag at 5 åringen skal ause på med mat på tallerken når jeg ikke ser det og et sekund etter "orker ikke mer..."og dette gjentar seg mht andre ting også: erting m.m- hvilken konsekvens skal det få da at dette med middagen skjer??

[Gjest Morentilfire]

Stakkars deg, du høres ganske nedkjørt ut. Så fint at du får avløsning om et par dager.

Det høres ut som du trenger å få komme deg litt bort, gjøre noe noe annet ennå passe barn for en stund. Når hadde du sist en weekend for deg selv?

Hva med å melde deg syk og kule ned?

Kan du fore ungene med pizza, pølser, is, potetgull, tegnefilm etc et par døgn inntil hjelpen kommer?

[kaffepiken]

Bra innlegg- enig i at det skal være hyggelig å være borte og derfor slækker vi litt på grensene- men da skjer jo det som skjedde meg idag at 5 åringen skal ause på med mat på tallerken når jeg ikke ser det og et sekund etter "orker ikke mer..."og dette gjentar seg mht andre ting også: erting m.m- hvilken konsekvens skal det få da at dette med middagen skjer??

Uff, sånt gjør meg innmari arg også, skjønner deg godt. Akkurat det med maten tror jeg kanskje jeg hadde bare valgt å overse og heller brukt energien på andre ting. Det er tross alt bare mat.

Men hvis hun er slem med lillebroren er det noe du ikke kan overse. Er hun kanskje sjalu? Kanskje det blir litt lite oppmerksomhet på de store nå som du er alene med alle tre? Kunne du be om litt hjelp fra noen til f.eks å trille en tur med babyen sånn at du kan lese litt for de to største, prate litt med dem og gi dem litt positiv oppmerksomhet?

Å gi konsekvenser på uønsket atferd er ikke like lett alltid. Det beste er selvfølgelig å gi dem ros når de gjør noe bra. Men konsekvenser må også til.. Det kan f.eks være å dra hjem tidligere enn man hadde tenkt, fordi de ikke oppførte seg noe fint.

Bare noen tanker fra meg dette her. Jeg skjønner godt at det er umulig å gi de to eldste like mye oppmerksomhet som før når man har en liten baby.

[jubalong70]

Jeg kjenner meg så igjen!!! Mannen min pendler, så jeg er alene med våre 3 barn 4 dager i uka - hver uke. Til tider har jeg mest lyst til å sende dem dit pepperen gror, men har ikke funnet adressen enda ;-)

Jeg postet for noen dager siden et innlegg der jeg ba om tips for konsekvenser for uønsket oppførsel, kanskje du kan få noen tips der?

Når vi skal bort pleier jeg å snakke med de store på forhånd. Ta opp ting som kan bli et problem og komme med løsning. Slik kan jeg underveis bare minne dem på det vi snakket om i bilen. Det fungerer stort sett godt på mine to store.

Akkurat problemet med maten har vi også hatt, men jeg har valgt å ikke bruke for mye krefter på akkurat det. Bare fortalt at det ikke er bra å forsyne seg med alt for mye for så ikke å spise opp. Gjenta igjen og igjen at det er bedre å ta bare litt om gangen, og heller forsyne seg flere ganger. Faktisk har de stort sett skjønt dette nå. (De store er 5 og 6 år gamle.)

Det er umulig å være alle steder på en gang, og særlig når man ammer. Men med forebygging har vi kommet langt når vi er borte. Her hjemme fungerer det dessverre ikke like bra.

Ellers vil jeg bare gi deg en klem. Det er ikke noe morsomt å bli så sliten og frustrert. Men det går over!!! Det hjelper til og med å prøve å late som om du ikke er så sliten og frustrert. Det virker som om barna merker når man overhodet ikke har mer energi - og da blir ekstra slitsomme. Hvis du later som om du er full av energi - ja, så blir barna mye lettere å ha med å gjøre. Prøv!