Voksne uten feil?

[Gjest Samfunnskritiker]

Etter å vært i forumet en ukes tid, sitter jeg med et spørsmål;

Hvorfor er foreldre redde for skyld?

I diskusjon om sengevæting, mammaen som tok med seg barnet sitt i sinne, om konsekvenser for uakseptabel atferd etc er foreldre/dere redde for å si; " ja, jeg kan være en årsak, ikke nødvendigvis alene men...Hvorfor er det så få som er opptatt av foreldrerollen og hvordan vi kan bidra til de mer uhyggelige sidene hos barn?

Har inntrykk av at alle negative/uheldige sider ved barnet er alle andres skyld. Eller "barn er bare slik".Mangler vi selvinnsikt eller er det en sannhet som er vanskelig å akseptere?

-Lurer -

[Gjest GA]

Selvfølgelig er jeg perfekt!

Det er jo innlysende...

[puppola]

Tror vi har mye skyldfølelse , iallefall mødrene, men den er ikke uttalt!

Jeg har iallefall til stadighet dårlig samvittighet fordi jeg var for sint, for streng, ikke ga hvert av mine tre barn nok oppmerksomhet, og jeg tenker mye på hvordan jeg kan håndtere barna mine annerledes. Jeg vet jeg har mange feil og ser ofte at jeg var skyld i et raseriutbrudd hos barna for eksempel men heldigvis sier jeg unnskyld til mine barn etterpå. Dumt at jeg gjør meg skyldig i det men det er jo sånn det er å være menneske. Tror ikke foreldre tror de er feilfrie snarer tvert om- vi har altfor mange dårlige tanker om oss selv!

[Gjest Samfunnskritiker]

Selvfølgelig er jeg perfekt!

Det er jo innlysende...

Jeg tuller ikke. Det er seriøst ment. Jeg tror noen situasjoner hadde sett anerledes ut, dersom voksne ført "gikk i seg selv".

Det betyr ikke at alle bar som slår, drikker eller blir narkomaner etc har "dårlige" foreldre. Men jeg syns foreldrefaktoren kanskje undervurderes litt.

[puppola]

Jeg tuller ikke. Det er seriøst ment. Jeg tror noen situasjoner hadde sett anerledes ut, dersom voksne ført "gikk i seg selv".

Det betyr ikke at alle bar som slår, drikker eller blir narkomaner etc har "dårlige" foreldre. Men jeg syns foreldrefaktoren kanskje undervurderes litt.

Jaja det skjønner jeg men si meg har du barn selv?

[Gjest en lærer]

Enig med deg. Mange foreldre kunne hatt godt av å lese "barns kamp med voksne!" for å lære om fighter-relasjonen som ofte oppstår mellom barn og voksne. Om de voksne håndterer situasjonen på en annen måte enn de pleier, kan man komme ut av vonde mønstre, og finne en vei ut av et dårlig samspill.

Selvfølgelig må vi foreldre gå i oss selv. Det er jo først og fremst vi som er barnas nærmeste forbilder.

[Mrs. Wallace]

Jeg synes stadig jeg både leser om og hører fra foreldre som har dårlig samvittighet fordi de føler de har håndtert en situasjon feil eller handlet på en annen måte enn de egentlig ville.

Problemet er vel kanskje at de som stiller flest spørsmål til seg selv, ikke nødvendigvis er de samme som kunne hatt behov for å gjøre nettopp det.

[Gjest Samfunnskritiker]

Jaja det skjønner jeg men si meg har du barn selv?

Det har jeg. tre stykker og en til låns.

[Gjest Samfunnskritiker]

I media er det alltid tema, om foreldre- barn, og sammenheng mellom foreldrenes utdanning, økonomi og sosial status- og hvordan det vil gå med barna statisktisk sett.

Sansynslighet for rusproblematikk, arbeidsledighet, lav og høy utdannelse,kreft, abort,psykiatri etc etc etc

Skal vi unngå at statistikkene blir en "selvoppfyllende proffeti", tror jeg det kreves reflekterte voksne- også om egne minus sider.

Jeg syns det er helt greit at foreldre sier at "mitt barn eller min sønn eller datter, har fått en tendens til å slå andre barn. Jeg tror ikke jeg er kompetent nok til å ta de nødvendige vurderingene i denne situasjonen", uten at de automatisk er dårlige foreldre.

[jubalong70]

Jeg tror du bare får med deg akkurat det du har lyst til å få med deg.

Etter å ha vanket på DOL i over 6 år har jeg et helt annet inntrykk enn deg...

[Gjest Samfunnskritiker]

Jeg tror du bare får med deg akkurat det du har lyst til å få med deg.

Etter å ha vanket på DOL i over 6 år har jeg et helt annet inntrykk enn deg...

i 6 år!

Javell.(hehe)

Da får jeg vell ta tiden til hjelp.

[Gjest sjøstjerna]

det kan være du er inne på noe.

Det finnes ikke et perfekt menneske. Det finnes ikke en mor som aldri gjør feil.

Men ikke alle er like villig til å gjøre en selvransakelse.

Tror det bare er sånn, særlig blant relativt unge voksne.- som sitter på masse lest teoretisk kunnskap- men uten særlig erfaring.

[Gjest Samfunnskritiker]

det kan være du er inne på noe.

Det finnes ikke et perfekt menneske. Det finnes ikke en mor som aldri gjør feil.

Men ikke alle er like villig til å gjøre en selvransakelse.

Tror det bare er sånn, særlig blant relativt unge voksne.- som sitter på masse lest teoretisk kunnskap- men uten særlig erfaring.

Jeg trodde professorer var teoretikere, ikke unge uerfarne mennesker.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg trodde professorer var teoretikere, ikke unge uerfarne mennesker.

hva mener du?

[Gjest grønn tulipan]

Synes du virker vel skråsikker i mange tråder jeg......

;-)

[jubalong70]

i 6 år!

Javell.(hehe)

Da får jeg vell ta tiden til hjelp.

Sikkert lurt

[matildes mor]

Det har jeg. tre stykker og en til låns.

jeg er hellig overbevist om at du er min svigerinne-det kan vel ikke finnes så mange av dere der ute?? ;-)

[Gjest togli]

Sånn oppfatter iallefall ikke jeg den gjengse doler (og jeg har vært her endel år ;-))

[Gjest Morentilfire]

Tror vi har mye skyldfølelse , iallefall mødrene, men den er ikke uttalt!

Jeg har iallefall til stadighet dårlig samvittighet fordi jeg var for sint, for streng, ikke ga hvert av mine tre barn nok oppmerksomhet, og jeg tenker mye på hvordan jeg kan håndtere barna mine annerledes. Jeg vet jeg har mange feil og ser ofte at jeg var skyld i et raseriutbrudd hos barna for eksempel men heldigvis sier jeg unnskyld til mine barn etterpå. Dumt at jeg gjør meg skyldig i det men det er jo sånn det er å være menneske. Tror ikke foreldre tror de er feilfrie snarer tvert om- vi har altfor mange dårlige tanker om oss selv!

Jeg tror du har rett i at mange foreldre har konstant skyldfølelsse og tror for dårlig om seg selv.

Jeg tror de fleste merker godt og angrer dypt de gangene de ikke har taklet situasjonen.

Men det kommer ikke mye godt av konstant skyldfølelse. Sånn settt synes jeg DOL funker godt. Det er hyggelig med litt trøst og støtte fra noen nick,

og- noen opplever å få saftige og negative svar.

- Det får man tåle.

[en mamma til to]

Det har jeg. tre stykker og en til låns.

Går det bra med dem da. Er du kritisk nok til din rolle som forelder? Klarer du å sette grenser til riktig tid altid, eller går du og rundt med konstant skyldfølelse selv også. Skriver du om dine tabber her på DOL frresten? Eller gjør du som mange andre, søker trøst der det er noe å hente, fortier egne tabber og fremstår som pefekts. Skylder du, eller skylder du ikke på andre når noe skjærer seg.

Ja i det hele tatt, hvordan er du egentlig? Det er jeg ganske spent på å høre nærmere om!