Voksne uten feil?

[tzatziki1365380058]

Og dette kommer fra deg, som uttaler deg som den mest skråsikre av alle??

Morsomt....

[skygge]

Som jubalong70 skrev, har vært her i åresvis. Og har et helt annet inntrykk en deg.

Tvert imot så syns jeg at mange her har et godt innsikt i sin rolle som foreldre på godt og vondt.

[Gjest Samfunnskritiker]

Går det bra med dem da. Er du kritisk nok til din rolle som forelder? Klarer du å sette grenser til riktig tid altid, eller går du og rundt med konstant skyldfølelse selv også. Skriver du om dine tabber her på DOL frresten? Eller gjør du som mange andre, søker trøst der det er noe å hente, fortier egne tabber og fremstår som pefekts. Skylder du, eller skylder du ikke på andre når noe skjærer seg.

Ja i det hele tatt, hvordan er du egentlig? Det er jeg ganske spent på å høre nærmere om!

Generellt sett er jeg ganske trygg på min rolle som forelder, og har nok i liten grad vært redd for å feile. Jeg er ikke en som plukker tips her og der, og som bruker tipsene ukritisk. Stort sett har jeg klare formeninger.

Det dukker stadig opp nye utfordringer, og klart vi har slitt litt med balansegangen mellom hva skal være lov, ikke lov. Stort sett har det likevell dreid seg om mindre, litt banale greier, som skal barna få spise mat i bilen, når skal barna få bestemme ulike ting, etc

Det jeg har vært mest usikker på er nok, om jeg setter for høye krav til barnet- og det er selvfølgelig en fare. Jeg prøver å se om barna vokser med ansvaret de får, og føler stadig for mye/lite ansvar og prøver hele veien å justere litt. Jeg er nok ikke en mamma med dårlig samvittighet, men klart jeg skulle hatt mer tid sammen med dem. Det er min store bekymring.

Ellers tror jeg det går bra med barna ja. Vanlig oppegående, enda med sunne fritidsaktiviteter- og jeg syns de er sosialt oppegående, og at de har mange venner.Det virker som om de er fornøyde og har det bra.

Jeg tror jeg er kritisk nok til meg selv som forelder. Jeg har høye forventninger, og forventer mye av andre også. Det er en personlig ulempe syns jeg.

Greier ikke alltid sette grenser til riktig tid.

Mine tabber? Nei ikke enda. Men ville nok gjort det om det var utfordringer jeg syns var helt uoverkommelig. Jmf et av våre barn med hard mage, skrik, kropp i bue, ernæringsfysiolog og yoghurt.

Likeledes om allt som er nytt, det er det alltid kjekt å høre om. F. eks oppstart på videregående, fotballskolen etc som er i interesse for barna.

Jeg skylder ikke på andre når noe skjær seg. Det vil si at i en samspill, er jeg alltid en del av samspillet- og har da en rolle, slik som alle andre.

[Gjest Samfunnskritiker]

jeg er hellig overbevist om at du er min svigerinne-det kan vel ikke finnes så mange av dere der ute?? ;-)

Kjenner ingen som heter mathilde, fint navn foresten!

[PieLill]

Tja,...

Hva med å feie for egen dør først.

;-)

I de to diskusjonene du refererer til handler det vel ikke om at voksne synes de var så feilfrie, men at de fleste var fundamentalt uenig i de prinsippene du forfektet.

Men hvis det å være uenig med deg betyr at man er ikke er i stand til å korrigere seg selv overfor sine barn, så for all del.

mvh

[Basf]

Tja,...

Hva med å feie for egen dør først.

;-)

I de to diskusjonene du refererer til handler det vel ikke om at voksne synes de var så feilfrie, men at de fleste var fundamentalt uenig i de prinsippene du forfektet.

Men hvis det å være uenig med deg betyr at man er ikke er i stand til å korrigere seg selv overfor sine barn, så for all del.

mvh

Takk!

[Basf]

Når jeg stiller sprøsmål her på DOL, er det nettopp for muligens å oppdage en annen og kanskje utenkt vinkling på "problemet" mitt. DET gjør jeg jo fordi jeg vet at det er det JEG gjør som kan ha "kludret" det til.

[puppola]

Generellt sett er jeg ganske trygg på min rolle som forelder, og har nok i liten grad vært redd for å feile. Jeg er ikke en som plukker tips her og der, og som bruker tipsene ukritisk. Stort sett har jeg klare formeninger.

Det dukker stadig opp nye utfordringer, og klart vi har slitt litt med balansegangen mellom hva skal være lov, ikke lov. Stort sett har det likevell dreid seg om mindre, litt banale greier, som skal barna få spise mat i bilen, når skal barna få bestemme ulike ting, etc

Det jeg har vært mest usikker på er nok, om jeg setter for høye krav til barnet- og det er selvfølgelig en fare. Jeg prøver å se om barna vokser med ansvaret de får, og føler stadig for mye/lite ansvar og prøver hele veien å justere litt. Jeg er nok ikke en mamma med dårlig samvittighet, men klart jeg skulle hatt mer tid sammen med dem. Det er min store bekymring.

Ellers tror jeg det går bra med barna ja. Vanlig oppegående, enda med sunne fritidsaktiviteter- og jeg syns de er sosialt oppegående, og at de har mange venner.Det virker som om de er fornøyde og har det bra.

Jeg tror jeg er kritisk nok til meg selv som forelder. Jeg har høye forventninger, og forventer mye av andre også. Det er en personlig ulempe syns jeg.

Greier ikke alltid sette grenser til riktig tid.

Mine tabber? Nei ikke enda. Men ville nok gjort det om det var utfordringer jeg syns var helt uoverkommelig. Jmf et av våre barn med hard mage, skrik, kropp i bue, ernæringsfysiolog og yoghurt.

Likeledes om allt som er nytt, det er det alltid kjekt å høre om. F. eks oppstart på videregående, fotballskolen etc som er i interesse for barna.

Jeg skylder ikke på andre når noe skjær seg. Det vil si at i en samspill, er jeg alltid en del av samspillet- og har da en rolle, slik som alle andre.

har du ikke gjort noen tabber enda- himmel og hav- lurer på hvem som har dårlig selvinnsikt her?

[Torv]

Nå har jeg vært her i mange år (straks 8) og det er lenge mellom jeg "møter" noen som virker så "ufeilbarlig", og det synes jeg er merkelig.

Merkelig at du ikke lurer/undres på annet enn andres manglende kritisk sans.

Har fulgt med i diskusjoner hvor du har vært kritisk til andres handlemåte, og det er så leit når du heller ikke har konkrete forslag til gjennomføring annet enn: "det kan gjøres på andre måter"

Jeg synes mange her inne er reflekterte og gode foreldre jeg, som trenger innspill eller diskusjonspartnere.

Og ja, du har også fått meg til å tenke nøyere gjennom endel ting (takk for det :0)), men jeg har vel alltid havnet på mitt opprinnelige ståsted.

Mvh

[Gjest Personifica]

Jeg synes stadig jeg både leser om og hører fra foreldre som har dårlig samvittighet fordi de føler de har håndtert en situasjon feil eller handlet på en annen måte enn de egentlig ville.

Problemet er vel kanskje at de som stiller flest spørsmål til seg selv, ikke nødvendigvis er de samme som kunne hatt behov for å gjøre nettopp det.

Helt enig!

[Mrs. Wallace]

Tja,...

Hva med å feie for egen dør først.

;-)

I de to diskusjonene du refererer til handler det vel ikke om at voksne synes de var så feilfrie, men at de fleste var fundamentalt uenig i de prinsippene du forfektet.

Men hvis det å være uenig med deg betyr at man er ikke er i stand til å korrigere seg selv overfor sine barn, så for all del.

mvh

Godt poeng.

[Gjest Frk.Embla]

De fleste foreldre er fullstendig klar over at barna er et produkt av dem selv.De tingene jeg sliter med i forhold til mitt barn, vet jeg utmerket godt er et resultat av min egen inkonsekventhet. Jeg har ingen problemer, det gjelder nok flesteparten av foreldre og,med å innrømme at jeg ikke klarer å strekke til hele tiden. At jeg har gjort en hel del feil i årene som har gått,og like sikkert som amen kirka,kommer blunderene til å stå i kø fremover også.Det er en del av det å være forelder.Føler meg ikke som noen dårlig mor for det. Har heller ikke problemer med å innrømme over for mitt barn at jeg har gjort urett og be om unnskyldning.

En praktiserer det en lærer.

At foreldre går litt i forsvar når en står over for tilfeller der en må utlevere private familieanliggender til utenforstående personer, er jo en helt naturlig reaksjon. Spesielt i disse tider da du vet at deler og bruddstykker av det du sier kan bli trekt ut av sin rette sammenheng og bli til noe du ikke kjenner igjen. Beskytterinstinktene slår ut i full kraft da.En verner om sitt og sine som best en kan.I en presset situasjon vil de fleste formulere seg litt rotete. Det er ikke noe å henge seg opp i.

Men sånn ellers så er det jo bare å ta utgangspunkt i nicket ditt-det er jo synonymt med kverulant -glize-

Med hilsen

[Gjest Samfunnskritiker]

De fleste foreldre er fullstendig klar over at barna er et produkt av dem selv.De tingene jeg sliter med i forhold til mitt barn, vet jeg utmerket godt er et resultat av min egen inkonsekventhet. Jeg har ingen problemer, det gjelder nok flesteparten av foreldre og,med å innrømme at jeg ikke klarer å strekke til hele tiden. At jeg har gjort en hel del feil i årene som har gått,og like sikkert som amen kirka,kommer blunderene til å stå i kø fremover også.Det er en del av det å være forelder.Føler meg ikke som noen dårlig mor for det. Har heller ikke problemer med å innrømme over for mitt barn at jeg har gjort urett og be om unnskyldning.

En praktiserer det en lærer.

At foreldre går litt i forsvar når en står over for tilfeller der en må utlevere private familieanliggender til utenforstående personer, er jo en helt naturlig reaksjon. Spesielt i disse tider da du vet at deler og bruddstykker av det du sier kan bli trekt ut av sin rette sammenheng og bli til noe du ikke kjenner igjen. Beskytterinstinktene slår ut i full kraft da.En verner om sitt og sine som best en kan.I en presset situasjon vil de fleste formulere seg litt rotete. Det er ikke noe å henge seg opp i.

Men sånn ellers så er det jo bare å ta utgangspunkt i nicket ditt-det er jo synonymt med kverulant -glize-

Med hilsen

(hehe), morrsom sagt. Men du har absolutt mange gode poeng!

[laban]

Selvsagt er det ikke min skyld om barna oppfører seg dårlig. De er jo under innflytelse av mange andre også - faren deres, barnehagepersonale / lærere, naboer, jevnaldrende venner, eldre barn, media osv.

Når de oppfører seg bra derimot, er det min og bare min fortjeneste.

I likhet med deg har jeg ennå ikke gjort noen tabber, og jeg plages derfor ikke av skyldfølelse.

[Gjest prust]

Selvsagt er det ikke min skyld om barna oppfører seg dårlig. De er jo under innflytelse av mange andre også - faren deres, barnehagepersonale / lærere, naboer, jevnaldrende venner, eldre barn, media osv.

Når de oppfører seg bra derimot, er det min og bare min fortjeneste.

I likhet med deg har jeg ennå ikke gjort noen tabber, og jeg plages derfor ikke av skyldfølelse.

*s*

[tonie]

Jeg ser bare en feilfri voksen her, og det er deg det.

Selv synes jeg det er litt skremmende med feilfire mennesker, og tenker at det må være vanskelig for barn å leve opp til perfekte forbilder. Jeg tror, og det helt seriøst, at sønnen min har godt av å se at hans mor også kan gjøre feil. Jeg vil jo ikke at han skal få prestasjonsangst;-)

Her i huset er det rom for feiling både for store og små, innen rimelighetens grenser såklart.

[Torv]

Selvsagt er det ikke min skyld om barna oppfører seg dårlig. De er jo under innflytelse av mange andre også - faren deres, barnehagepersonale / lærere, naboer, jevnaldrende venner, eldre barn, media osv.

Når de oppfører seg bra derimot, er det min og bare min fortjeneste.

I likhet med deg har jeg ennå ikke gjort noen tabber, og jeg plages derfor ikke av skyldfølelse.

*flirer*

[KaVa]

Selvsagt er det ikke min skyld om barna oppfører seg dårlig. De er jo under innflytelse av mange andre også - faren deres, barnehagepersonale / lærere, naboer, jevnaldrende venner, eldre barn, media osv.

Når de oppfører seg bra derimot, er det min og bare min fortjeneste.

I likhet med deg har jeg ennå ikke gjort noen tabber, og jeg plages derfor ikke av skyldfølelse.

*he he he*

[Gjest Tatjana]

Selvsagt er det ikke min skyld om barna oppfører seg dårlig. De er jo under innflytelse av mange andre også - faren deres, barnehagepersonale / lærere, naboer, jevnaldrende venner, eldre barn, media osv.

Når de oppfører seg bra derimot, er det min og bare min fortjeneste.

I likhet med deg har jeg ennå ikke gjort noen tabber, og jeg plages derfor ikke av skyldfølelse.

:-)

*ler så skuldrene rister*

[Gjest Samfunnskritiker]

Jeg ser bare en feilfri voksen her, og det er deg det.

Selv synes jeg det er litt skremmende med feilfire mennesker, og tenker at det må være vanskelig for barn å leve opp til perfekte forbilder. Jeg tror, og det helt seriøst, at sønnen min har godt av å se at hans mor også kan gjøre feil. Jeg vil jo ikke at han skal få prestasjonsangst;-)

Her i huset er det rom for feiling både for store og små, innen rimelighetens grenser såklart.

Selv om jeg syns innleggene begynner å bli litt usaklig nå, gjør jeg et forsøk på ¨rette" opp en missforståelse.

Ingen er feilfri, og som foreldre er det lov å feile.(noen som fortsatt er i tvil)?

Jeg syns nesten det er et paradoks å lese disse innleggene kontra innleggene om mobbing og bursdagsfeiring, der mange var for at alle måtte bes. Ellers var det mobbing. I Innleggene under "voksne uten feil", finnes det vell ikke mobbere?

Bare respektfulle innlegg, godt ment og uten snev av sarkasme og mobbing?

Men det var en annen sak...

Selvølgelig ser jeg at jeg gjør feil, men noen stor angrer, som sitter med hodet full av dårlig samvittighet ar jeg ikke. Noe galt i det?

Med høge forventninger til meg selv - og til andre, er det mange ting som er gjennomtenkt og tatt stilling til. Slik er jeg.