Er jeg altfor streng??

[Gjest bursdag til besvær....]

Min sønn hadde nylig bursdag (8 år). På forhånd hadde jeg foreslått at han kunne ønske seg penger fra besteforeldre slik at han kunne kjøpe klær selv (De pleier å kjøpe klær og jeg tenkte han kanskje ville påvirke litt selv). Han pleier uansett ikke å vise noen særlig begeistring for myke pakker... Han var enig i dette og vi snakket ikke mer om det.

I barnebesøket fikk han litt leker, men også en god del penger. Det overrasket meg litt, trodde de fleste handlet en gave. Tror han ble litt overrasket og kanskje litt skuffet selv også.

Da besteforeldrene dagen etterpå også kom med penger var han synlig misfornøyd (kjempepinlig, syntes jeg....). Tror ikke han ble lei seg, men rett og slett _sur_. Han begynte også å klage da jeg minnet han på at disse pengene skulle han kjøpe klær for. Han ble grinete og sur foran sine besteforeldre. Han ville bruke de på leker, sa han plutselig da.... Og at han selv måtte få bestemme hva pengene hans skulle brukes til.

Han er tydeligvis fremdeles så liten at det er mest stas med gaver. Men det rare er jo at han ikke klarte å si noe på forhånd om hva han ønsket seg. Tror rett og slett han har så mye fra før + ikke er spesielt interessert i leker lenger. Men det var vel sannsynligvis "stemningen" som følger med å pakke ut gaver han savnet.

I ettertid har det bare vært stress med disse pengene. Jeg tok han med ut for å handle litt klær, og evt leker som han hadde lyst på. Men det er helt tydelig at han blir kjempestresset av å ha såpass mye penger mellom hendene og han klarer ikke å bestemme seg for noe å bruke dem på.

Dette høres kanskje rart ut, men jeg blir så provosert og irritert på han... Synes han er utakknemlig som ikke blir glad for det han får. Har konfrontert han med det, men får dårlig samvittighet etterpå... Husker selv at jeg ikke alltid klarte å legge ansiktet i de rette foldene når jeg fikk noe da jeg var liten.

Har i alle fall lært at for hans del er det ikke det rette å ønske seg penger. Samtidig synes jeg det er så synd med alle disse gavene som ofte bare blir liggende og slenge og ikke faller i smak. For det er jo unektelig slik at en del gaver ikke "treffer" helt.

Hva synes dere? Burde jeg gjort alt annerledes? Har jeg "overvurdert" han siden jeg trodde det kunne være like stas å få handle litt selv?

Men kanskje det viktigste spørsmålet: Har jeg ikke grunn til å bli provosert over måten han tar imot pengene på? Bør han ikke klare å smile og takke selv om han kanskje blir litt skuffet? Hvordan klarer dere andre å oppdra deres barn til å være høflige i sånne sammenhenger? Lykkes dere?

[Lillemus]

Min blir 8 til høsten og når han har penger så brenner de i lomma, men han klarer ikke å bruke dem. Søstra tar sine penger, plukker ut det hun vil kjøpe og bruker rubbel og bit. Han kan gå i timesvis og kikke, telle, regne, kikke og tenke og så sitte igjen med halvparten av pengene etterpå. )

[Gjest ønsker ja:)]

Min blir 8 til høsten og når han har penger så brenner de i lomma, men han klarer ikke å bruke dem. Søstra tar sine penger, plukker ut det hun vil kjøpe og bruker rubbel og bit. Han kan gå i timesvis og kikke, telle, regne, kikke og tenke og så sitte igjen med halvparten av pengene etterpå. )

Han ønsket seg vel ikke klær? Og, om pengene han fikk skulle brukes til nettopp klær, så syntes han vel det var surt.

Tror ikke man kan forvente annen reaksjon fra en 8-åring, med mindre han er klesgal:))

[Gjest Personifica]

Dette er velkjent for meg.

Sønnen min er nå så stor at han klarer å vise at han er takknemlig, selv om han ikke er det. Og noe av grunnen til at han klarer dette nå er selvsagt alderen, men også at jeg har sagt til ham hva jeg synes når han furtet over at gavene ikke var bra nok etc.

Det er helt klart det riktige å si ifra. Og det er riktig å vise barnet at man blir irritert og frustrert. Det er en normalreaksjon!

Jeg konfronterte sønnen min med at det er utakknemlig, at de som gir gaven/pengene blir såret. Og at det er usjarmerende å oppføre seg slik. Jeg har fortalt ham at man noen ganger kan bli skuffet, og at jeg forstår at han føler det slik. Men det er IKKE legitimt å vise det åpent eller furte. Han forstod det når jeg sa det rett ut og forklarte.

Vi snakket om hvor fint det er å gi en gave og at den som gir gleder seg til å glede en annen. Hvordan føler da giveren seg når mottaker furter?

Det er ikke feil av deg å si klart ifra. Ikke ha dårlig samvittighet. Da gjør du ham en bjørnetjeneste.

Husk, en god mor frustrerer også!

[Gjest Flystripa]

Han har tydeligvis ikke særlig begrep om penger. Det kommer vel etterhvert.

Min gutt ble nylig 6, og ble veldig glad for penger. Og noen leker. Heldigvis fikk han endel Lego også...

Synes du gjør problemet større enn det er. Du tar beløpet han fikk fra besteforeldrene, og handler selv inn klær til ham. Angående leker, så er det mange ganger bedre om ungene peker ut noe de ønsker seg i en katalog, istedet for at de skal måtte ta avgjørelser inne på en diger lekebutikk.

Hvem som helst kan bli forvirret/stresset av sånt.

Hvis du irriterer deg over smågavene som ligger å slenger, så gi dem til innsamling etter en stund, da? Jeg klarer ikke helt å se problemet. Det høres ikke ut som at det blir riktig for DEG, uansett.

[Gjest bursdag til besvær....]

Han ønsket seg vel ikke klær? Og, om pengene han fikk skulle brukes til nettopp klær, så syntes han vel det var surt.

Tror ikke man kan forvente annen reaksjon fra en 8-åring, med mindre han er klesgal:))

Han ønsket seg ikke klær nei, men det er det han pleier å få fra besteforeldre. Og det synes jeg er helt greit. Ungene kan ikke alltid bare få en masse leker de ikke trenger, men også venne seg til at en gave kan være noen tøffe klær. Det synes jeg han er stor nok til å skjønne nå.

"Problemet" var vel heller at det var såpass mange av kameratene som også ga penger. Dermed ble det ikke fullt så mange presanger å åpne som han vel sikkert hadde regnet med.

Uansett synes jeg han er bortskjemt, og jeg vil tro han er i godt selskap med mange andre barn. Det er lett å glemme god gammel takknemlighet i denne materialistiske verdenen som vi og ungene lever i.

[Gjest bursdag til besvær....]

Han har tydeligvis ikke særlig begrep om penger. Det kommer vel etterhvert.

Min gutt ble nylig 6, og ble veldig glad for penger. Og noen leker. Heldigvis fikk han endel Lego også...

Synes du gjør problemet større enn det er. Du tar beløpet han fikk fra besteforeldrene, og handler selv inn klær til ham. Angående leker, så er det mange ganger bedre om ungene peker ut noe de ønsker seg i en katalog, istedet for at de skal måtte ta avgjørelser inne på en diger lekebutikk.

Hvem som helst kan bli forvirret/stresset av sånt.

Hvis du irriterer deg over smågavene som ligger å slenger, så gi dem til innsamling etter en stund, da? Jeg klarer ikke helt å se problemet. Det høres ikke ut som at det blir riktig for DEG, uansett.

Skjønner deg, og det kan godt være at jeg gjør et større nummer ut av dette enn det som er bra.

Men det er jo sånn at jeg så gjerne vil at han skal være fornøyd med bursdagen, gavene inkludert. Derfor har jeg dårlig samvittighet for at jeg kanskje "blandet" meg for mye når jeg avtalte at han kunne få penger.

Men uansett mener jeg han er uforskammet når han ikke klarer å vise noen glede over såpass mye penger. Og hvis jeg går ut og kjøper klær for han blir han vel dritsur...

Dette ble bare dumt, hele greia...

[Gjest Personifica]

Han ønsket seg ikke klær nei, men det er det han pleier å få fra besteforeldre. Og det synes jeg er helt greit. Ungene kan ikke alltid bare få en masse leker de ikke trenger, men også venne seg til at en gave kan være noen tøffe klær. Det synes jeg han er stor nok til å skjønne nå.

"Problemet" var vel heller at det var såpass mange av kameratene som også ga penger. Dermed ble det ikke fullt så mange presanger å åpne som han vel sikkert hadde regnet med.

Uansett synes jeg han er bortskjemt, og jeg vil tro han er i godt selskap med mange andre barn. Det er lett å glemme god gammel takknemlighet i denne materialistiske verdenen som vi og ungene lever i.

God holdning!

[Gjest ønsker ja:)]

Han ønsket seg ikke klær nei, men det er det han pleier å få fra besteforeldre. Og det synes jeg er helt greit. Ungene kan ikke alltid bare få en masse leker de ikke trenger, men også venne seg til at en gave kan være noen tøffe klær. Det synes jeg han er stor nok til å skjønne nå.

"Problemet" var vel heller at det var såpass mange av kameratene som også ga penger. Dermed ble det ikke fullt så mange presanger å åpne som han vel sikkert hadde regnet med.

Uansett synes jeg han er bortskjemt, og jeg vil tro han er i godt selskap med mange andre barn. Det er lett å glemme god gammel takknemlighet i denne materialistiske verdenen som vi og ungene lever i.

Helt enig!

Selvfølgelig burde han være glad for det han fikk, og denne situasjonen er jo ypperlig til å forklare ham dette. Kanskje det hadde vært lurt å satt pengene inn i banken, og forklart ham at han nå kunne spare til noe han virkelig ønsket seg:)

[....AV]

Vi pleier ved slike anledninger å snakke med barna på forhånd. Forklarer at det ikke er sikkert de får alt de ønsker seg, og at kanskje de ikke blir like glade for alle gavene, men at giveren blir lei seg hvis de blir sure. Etter at vi begynte med det, har det gått veldig bra, og nå trenger de ikke lenger den påminnelsen.

[Lillemus]

Skjønner deg, og det kan godt være at jeg gjør et større nummer ut av dette enn det som er bra.

Men det er jo sånn at jeg så gjerne vil at han skal være fornøyd med bursdagen, gavene inkludert. Derfor har jeg dårlig samvittighet for at jeg kanskje "blandet" meg for mye når jeg avtalte at han kunne få penger.

Men uansett mener jeg han er uforskammet når han ikke klarer å vise noen glede over såpass mye penger. Og hvis jeg går ut og kjøper klær for han blir han vel dritsur...

Dette ble bare dumt, hele greia...

Du kjøper klær til ham for pengene fra besteforeldrene og lar ham kjøpe seg hva han vil av leker for pengene fra kompisene. Det er vel ikke verre enn det?

[smekka]

Det med å være takknemlig for det man får, er jeg enig i, men ser ikke noe problem i det du nevner ellers; kan han ikke kjøpe leker for pengene han fikk av vennene og klær for pengene fra besteforeldrene?

[Rhea Silvia]

Her er regelen klar. Dersom det ikke er noe han ønsker seg, så går pengene i sparebørsa. Den dagen vi tømmer sparebørsa får han ta ut en sum (200-300kr) som han kan kjøpe det han øsnker seg for. Evt bruke som "feriepenger."

Barna mine synes forresten at klær er helt ok,særlig dersom de får bestemme selv,

Har ikke opplevd at barna mine blir misfornøyde med presangene. OG det er alltid en vanlig miks mellom leker, klær (også fra venner) og penger.

[Lillemus]

Her er regelen klar. Dersom det ikke er noe han ønsker seg, så går pengene i sparebørsa. Den dagen vi tømmer sparebørsa får han ta ut en sum (200-300kr) som han kan kjøpe det han øsnker seg for. Evt bruke som "feriepenger."

Barna mine synes forresten at klær er helt ok,særlig dersom de får bestemme selv,

Har ikke opplevd at barna mine blir misfornøyde med presangene. OG det er alltid en vanlig miks mellom leker, klær (også fra venner) og penger.

Ikke mine heller. ) Samme hva de får så blir de glade, kan ikke huske å ha opplevd noe annet nei. Snuppa blir like glad for alt - "Akkurat det jeg ønsket meg!" samme hva det er. )

[filiokus81]

Tja, jeg skjønner jo at du reagerer. men samtidig er han liten enda, og det er vanskelig å skulle hoppe i taket over å "få lov til" å bruke "egne" penger på noe man faktisk ikke ønsker seg.

Jeg tror kanskje jeg ville handlet klær fra besteforeldre selv på forhånd - da får han det du vet han trenger. Dermed blir pengene fra kamerater bare en "bonus", og handleturen kan snues til noe positivt ved å lete etter den ene leken han har mest lyst på (ettersom beløpet ikke er så uoverkommelig).

[Gjest bursdag til besvær....]

Det med å være takknemlig for det man får, er jeg enig i, men ser ikke noe problem i det du nevner ellers; kan han ikke kjøpe leker for pengene han fikk av vennene og klær for pengene fra besteforeldrene?

Jo, hadde det bare vært så enkelt... Problemet er at han ikke makter å velge seg noe. Han klarer ikke å ta et valg fordi han er litt gniten med pengene og må være sikker på at han gjør det _helt_ riktige valget hvis han skal bruke dem...

Må vel sette dem i banken etterhvert, men da sitter han vel igjen med følelsen av at han ikke egentlig fikk noe av de som ga penger.

Huff, dette blir bare helt teit! håper det går bedre neste gang:)

[Gjest kvitsymra]

Hva med å:

Kjøpe presangene for han, så kan han få åpne-raid når du kommer hjem?

Evt be han krysse av i leketøyskatalog(er) før du går... De har dem på butikkene..

Klær er kjekt, kanskje. Men kanskje litt kjedelig for en 8-åring?

mvh

[cecily]

Om jeg måtte handle klær for gavepenger i den alderen tror jeg at jeg hadde blitt så skuffet at jeg hadde grått en skvett. Hvorfor mener du at klær er det beste?

[Katt-ja]

Om jeg måtte handle klær for gavepenger i den alderen tror jeg at jeg hadde blitt så skuffet at jeg hadde grått en skvett. Hvorfor mener du at klær er det beste?

Enig med deg... Har aldri gitt klær i gave til unger mellom 1-13 år... Under 2 år skjønner de jo ikke så mye av gaver, og når de kommer i tenårene kan jo spesielle klær være det aller største ønsket.

[PieLill]

Kanskje du styrte dette litt for mye? Kan hende har du så sterke meninger om dette at det gjør det vanskelig for gutten å vite hva han mener selv. Det var vel strengt talt du som ønsket ham penger til å kjøpe klær for, ikke han selv.

;-)

Når de er 8 år synes jeg de kan anstrenge seg for å si det riktige når de får en gave som ikke helt faller i smak. Å klare å smile er vel litt mye forlangt.

Hvis jeg forsto deg rett, minnet du han om at pengene skulle brukes til klær foran besteforeldrene? Det var kanskje ikke så strategisk lurt. Om ikke besteforeldrene spesifiserte dette, burde ikke du heller gjort det.

Det er viktig å gi barna såpass mye frihet og romslighet at gavene kan nytes uten skyldfølelse. Så man får bruke litt overbærenhet. Men det er en vanskelig balansegang mellom å gi barna frihet og folkeskikk på dette området. Gaver som barna knytter skyldfølelse til har de ingen glede av.

Hva med å ikke ta han med i butikkene for at nå _må_ han handle. Men heller la han kikke litt rundt, litt tilfeldig. Kommer han over noe han liker, kan du si at du har pengeboken hans i vesken din og han kan jo godt kjøpe det. Særlig når du og gutten har hatt litt konflikt på området fra før.

Om han ikke finner noe å kjøpe for pengene, må det være legitimt å spare dem.

***

Noen tanker fra meg. Er de helt på gjordet får du bare se bort fra dem.

mvh