Bor hos ham, spiser hos meg

[Gjest sophilie]

Våre to tenåringsgutter, 16 og 15, bor annenhver uke hos far og meg. Problemet mitt er at de går ut og inn hos meg også de ukene de bor (sover) hos far og spiser alt de kommer over i kjøleskap og andre steder.

Jeg har så dårlig råd at egentlig forsøker jeg spare penger på mat når de ikke er hos meg. Andre ganger hender det jeg unner meg noe ekstra, en grillet kylling, kanskje, bare for å finne skrotten når jeg kommer hjem for å spise restene fra dagen før.

Jeg _har_ naturligvis tatt dette opp med far - som sier at de er jo over 12 år, han kan ikke hindre dem i å gå til meg hvis det er det de vil, han lager mat nok, mener han.

Jeg _har_ naturligvis tatt dette opp med guttene, men de sier de ikke får nok mat hos far, er sultne hele tida, ikke trives der fordi han jobber hele tida osv. osv. Han vasker heller ikke klærne deres, de kommer hjem med skittentøy mens de er hos ham, også. Unnskyldningen er at far ikke har tørkeplass nok, i motsetning til meg. Jeg kjenner jo mannen, og tror nok det de sier stemmer.

Jeg er en typisk mor av den typen som får vond samvittighet av å nekte barna mine å spise. Kan jeg overhøre samvittigheten nå, låse med hengelås og sette hardt mot hardt?

[Dorthe]

Nei, det synes jeg ikke at du kan. Ungene skal jo føle seg velkomne hjemme hos deg også selv den uka du ikke har dem.

Og hvis ungene ikke får nok mat der så synes jeg det er en selvfølge at de får mat hos deg.

Men skittentøyet hadde jeg ikke funnet meg i altså.

[PieLill]

Jeg synes ikke du skal nekte guttene å komme hjem. Men de må vis respekt for at de ikke kan grabbe til seg hva som helst som står i kjøleskapet når som helst.

Gjør avtale om hva de ikke får ta og hva som er fritt villt. F.esk. det som står i de og de hyllene og det og det skapet får ingen røre. Holder de ikke den avtalen, kan du med rette lage restriksjoner på når de får komme der. Lås i så fall så de ikke kommer inn.

Skal du stille opp for dem på denne måten, må de vise deg såpass respekt.

For øvrig synes jeg guttene selv bør ta opp med faren at det er for lite mat. Det er noe de skal mase på faren om, ikke deg. Det bør de være store nok til.

Klærne sine bør de vaske selv, enten de bor hos deg eller faren. Dere er da ikke tjenere for dem, noen av dere.

Om de i praksiss nesten ikke er hos faren er det kanskje en idé at de bor der sjeldnere hos faren. Det vil vel i praksiss medføre mer rettferdig fordeling av utgiftene.

mvh

[Speak]

Har en stesønn på 14. Han får ikke lov til å å låse seg inn hos den av foreldrene han ikke er hos den uka. Det er foreldrene helt enige i. (Om vi er hjemme er han selvsakt velkommen)

[Sofline]

Jeg ville søkt om full foreldrerett, så faren kun har dem annenhver helg eller lignende. De bor jo praktisk talt hos deg hele tiden, og da er det bare rett og rimelig at faren betaler deg bidrag.

[petter smart]

Jeg kjenner ei som faktisk satte lås på kjøleskap og fryser for å hindre at barna spiste hos henne når de var/skulle vært hos faren. Men de klarte å lirke opp låsen og stjal litt mat nå og da. Litt morsomt å høre om, men det må ha vært tragisk for dem.

Skikkelig pussig at barna flyttet hjemmefra så tidlig som mulig.

Dama er kjent som ei sur bitchete kjerring. Og sånn vil du vel ikke bli oppfattet?!

Har du forklart i klartekst til faren at du faktisk har dårlig råd og at han må ordne med mat når de er hos han. Er det mangel på mat hos han eller er det at han ikke har noe de liker? Spør guttene om hva de liker og be far om å kjøpe det inn.

[Gjest sette klare grenser]

Jeg ville sett på de ulike problemene, og løst dem litt forskjellig.

Å konsekvent nekte barna å komme til deg eller få mat hos deg, tror jeg lett kan oppfattes traumatisk for dem, og lett lage større saker og vondere stemning enn man ønsker.

I prinisppet burde du satt foten hardt ned, men jeg er redd det er guttene og ikke faren som må ta omkostningene, og da er dere like langt.

Har du hus / god plass, kan du bruke dette til å lage systemer som løser noen av problemene. Som å sette et gammelt kjøleskap / fryseboks i en bod med lås, og ha ting du ikke ønsker skal være tilgjengelig der. (Hjemme hos oss hadde vi slik, særlig før jul, hvor det ble laget og kjøpt inn mat som ikke skulle konsumeres umiddelbart). Så får du ha oppskåret brød i fryseren de kan tine i brødristeren, og enkelt pålegg, som de kan spise når de er innom deg. Men få beskjed om at hovedmåltidene spises der de bor den uken.

På samme måte kan du ha din egen skittentøyskurv, som du administrerer, og så kan de ha sitt skittentøy som de vasker selv. 16-åringer kan (bør) vaske sitt eget tøy.

De bør ha klær begge steder de bor, og vaske dem selv begge steder. Faren får finne seg i stativ i stuen eller kjøpe en trommel.

Du kan be om at samværsavtalen tas opp på nytt, og da kan man definere bedre rutiner, eller gjøre om hele greia slik at de bor hos deg og han heller har vanlig samvær.

Rutinene som defineres kan være rundt måltider, at det kjøpes inn og planlegges frokost, matpakke, middag og mellommåltid hver dag, at den som har samværsuke må prøve å jobbe mindre / være mer hjemme denne uken, for så å kunne jobbe mer / kunne være mer sosial den neste. og dermed være sikker på at omsorg for barna (klær, mat og tilstedeværelse) blir ivaretatt av den andre.

"Barna" er jo store nok til å kunne gi tilbakemelding hvis det ikke fungerer, slik at det danner grunnlag for å redefinere avtalen.

Så jeg ville ikke stengt døren eller kjøleskapet totalt, men bl.a satt krav til hva som ble forventet når de var hos deg. slik at det ikke ble like lettvint å bruke deg som vaskeri, restaurant og tjener.

Du kan også kreve at de feks sender en sms til begge foreldrene hvis de drar hjem til den andre, slik at dere vet hvor de er, hvor / om de spiser osv. Dette er kanskje mest aktuelt når barna er noe yngre og man skal vite hvor de er, men ikke umulig med store barn heller. Dette vil synliggjøre omfanget, og også gi litt privatliv til den som har "barnefri".

[Gjest Matmons]

Disse guttene høres ut som matmonstre, er guttene veldig overvektige og trenger ekstra mye mat?

[Gjest stoiker]

Jeg kjenner ei som faktisk satte lås på kjøleskap og fryser for å hindre at barna spiste hos henne når de var/skulle vært hos faren. Men de klarte å lirke opp låsen og stjal litt mat nå og da. Litt morsomt å høre om, men det må ha vært tragisk for dem.

Skikkelig pussig at barna flyttet hjemmefra så tidlig som mulig.

Dama er kjent som ei sur bitchete kjerring. Og sånn vil du vel ikke bli oppfattet?!

Har du forklart i klartekst til faren at du faktisk har dårlig råd og at han må ordne med mat når de er hos han. Er det mangel på mat hos han eller er det at han ikke har noe de liker? Spør guttene om hva de liker og be far om å kjøpe det inn.

"Dama er kjent som ei sur bitchete kjerring. Og sånn vil du vel ikke bli oppfattet?!"

Er man ei sur bitchete kjerring hvis man sier nei til at ungene spiser hos mor til tross for at de faktisk bor hos faren den uka?

Hva sier man om unger som dirker opp låser på kjøleskap og fryser, da - at de har småkriminelle tendenser?

Altfor mange tenker at mødre og kvinner skal være personer som aldri setter grenser for seg selv og alltid stiller opp og har mat og vasker klær. Hvis ikke er de bitcher?

en det er sikkert ikke det _du_ mener?

Kanskje denne morens problemer med å si så tydelig fra til eksmann og barn kommer av at hun forsøker å leve opp til disse umulige kravene og forventninger til henne som mor og kvinne?

[mumitrollet]

Har en stesønn på 14. Han får ikke lov til å å låse seg inn hos den av foreldrene han ikke er hos den uka. Det er foreldrene helt enige i. (Om vi er hjemme er han selvsakt velkommen)

For meg virker det der unaturlig. Er ikke deres hjem hans også?

[Speak]

For meg virker det der unaturlig. Er ikke deres hjem hans også?

Jo, det er hans hjem, men bare de ukene han faktisk bor her.

Problemet her har vært at han kommer og henter både det ene og det andre, og vi klarer ikke å holde styr på hvor alt er. I tillegg har vi problemer med at han stjeler, så vi tar ekstra forhåndsregler mens han er hos oss.

Men dersom vi er hjemme kan han jo komme og gå som han vil. Middag spiser han der han faktisk skal være den uka.

[petter smart]

"Dama er kjent som ei sur bitchete kjerring. Og sånn vil du vel ikke bli oppfattet?!"

Er man ei sur bitchete kjerring hvis man sier nei til at ungene spiser hos mor til tross for at de faktisk bor hos faren den uka?

Hva sier man om unger som dirker opp låser på kjøleskap og fryser, da - at de har småkriminelle tendenser?

Altfor mange tenker at mødre og kvinner skal være personer som aldri setter grenser for seg selv og alltid stiller opp og har mat og vasker klær. Hvis ikke er de bitcher?

en det er sikkert ikke det _du_ mener?

Kanskje denne morens problemer med å si så tydelig fra til eksmann og barn kommer av at hun forsøker å leve opp til disse umulige kravene og forventninger til henne som mor og kvinne?

Det var langt mer enn dette som gjorde at alle syntes hun var sur og bitchete.

Unger som er sultne bør få mat. Å kalle dem småkriminelle fordi de dirker opp en lås på kjøleskapet er vel drøyt.

Og hun hadde ingen problemer med å si fra til verken eksmannen eller andre. Tvert imot.

Men hun var et spesielt tilfelle.

[Gjest synes jeg]

Har en satt barn til verden, må en ta kostnadene med å gi dem mat.

Eneste begrensning må være dersom de er overvektige.

[mumitrollet]

Jo, det er hans hjem, men bare de ukene han faktisk bor her.

Problemet her har vært at han kommer og henter både det ene og det andre, og vi klarer ikke å holde styr på hvor alt er. I tillegg har vi problemer med at han stjeler, så vi tar ekstra forhåndsregler mens han er hos oss.

Men dersom vi er hjemme kan han jo komme og gå som han vil. Middag spiser han der han faktisk skal være den uka.

At han stjeler osv er jo selvsagt et problem som må tas tak i. Likevel er det etter min oppfatning galt at deres hjem ikke også er hans hjem, uansett når.

Barn av skilte foreldre har to (barndoms)hjem, det er ille nok. Det er etter min mening galt å stenge dem ute fra sitt hjem.

Men det er bare min mening (er skilt selv).

[Speak]

At han stjeler osv er jo selvsagt et problem som må tas tak i. Likevel er det etter min oppfatning galt at deres hjem ikke også er hans hjem, uansett når.

Barn av skilte foreldre har to (barndoms)hjem, det er ille nok. Det er etter min mening galt å stenge dem ute fra sitt hjem.

Men det er bare min mening (er skilt selv).

Ja, vi løser problemer på forskjellige måter.

Et annet problem vi har hatt er at han er ganske overvektig. Vi har derfor ønsket å ha litt kontroll på hva han spiser. (Neida, vi teller ikke brødskiver o.l.) Men det er unødvendig å spise middag på begge stedene. Det tror vi ikke er til hans eget beste.

Jeg tror slike ting avhenger av barnet det er snakk om også. De er også veldig forskjellige.

[gullfisk]

Jeg kjenner ei som faktisk satte lås på kjøleskap og fryser for å hindre at barna spiste hos henne når de var/skulle vært hos faren. Men de klarte å lirke opp låsen og stjal litt mat nå og da. Litt morsomt å høre om, men det må ha vært tragisk for dem.

Skikkelig pussig at barna flyttet hjemmefra så tidlig som mulig.

Dama er kjent som ei sur bitchete kjerring. Og sånn vil du vel ikke bli oppfattet?!

Har du forklart i klartekst til faren at du faktisk har dårlig råd og at han må ordne med mat når de er hos han. Er det mangel på mat hos han eller er det at han ikke har noe de liker? Spør guttene om hva de liker og be far om å kjøpe det inn.

Men hva syns man om faren da, som ikke gir barna sine nok mat så de desperat bryter seg inn hos moren og stjeler? Hvis moren er en bitch, hva er da ikke han kjent som?

[petter smart]

Men hva syns man om faren da, som ikke gir barna sine nok mat så de desperat bryter seg inn hos moren og stjeler? Hvis moren er en bitch, hva er da ikke han kjent som?

Han var en stakkarslig tøffelhelt. Levde nok litt for mye i sin egen verden. Vet ikke om han skjønte at ungene ikke fikk nok å spise engang.

Eller kanskje han mente han betalte så mye i bidrag at hun burde fø dem.

Ikke akkurat en perfekt far, men folk flest syntes nok synd på han på grunn av henne.

[Gjest stoiker]

Har en satt barn til verden, må en ta kostnadene med å gi dem mat.

Eneste begrensning må være dersom de er overvektige.

Gjelder ditt svar også menn? Skal moren betale for maten når faren ikke gir dem mat nok? Er det det du mener? Eller utnytter faren situasjonen - ...? Eller kanskje det er barna som utnytter den? Utnytter mor den?

Nei, jeg mener absolutt ikke at man skal måtte betale hele regningen når man må være to for å sette barna til verden!

[muriel]

Er enig med deg i at det er vanskelig å stenge døra helt for dem.

Men de er jo såpass store at det må gå an å sette grenser? Her i huset får ingen forsyne seg med grillkyllinger og annen "ekstramat" uten å spørre om lov først. "Vanlig" brødmat derimot, får de spise det de vil av.

Ellers mener jeg at hvis faren skal ha ansvaret for dem halve tiden, så må han faktisk ta det ansvaret! Det er ikke ditt problem at han mangler tørkeplass, slike ting må han faktisk bare ordne opp i - eller dere får ta omsorgsavtalen opp til ny vurdering.

Men det bør i så fall bli en sak mellom dere to, selvsagt.

[flisa]

Da min eldste ble 16 flyttet hun permanent inn til faren - da hadde vi hatt slik ordning som dere - det blir for slitsomt når de er så store. Da betalte jeg bidra rettpå hennes konto. Kanskje de skulle flyttet til deg?