Hun vil ikke i den ene bursdagen

[Lillemus]

Saken er som følger: Snuppa (snart 6 år) er bude i bursdag to dager på rad, barn A har gått i barnehagen, men har sluttet nå, de begynner på skolen sammen til høsten. Barn B går i barnehagen fremdeles og også dette barnet begynner på skolen til høsten sammen med Snuppa.

Nå sier Snuppa at hun ikke vil i bursdagen til barn A, kun til barn B. Hun grunngir det selv med at hun ikke leker noe med barn A lengre (de treffes svært sjeldent så det er riktig) + at hun synes det blir for mye borte, disse to dagene er nemlig på to pappadager som er inneklemt mellom to "mamma-økter". Hun vil gjerne gå i bursdagen til barn B da. De to leker mye sammen i barnehagen og har vært venner der siden de begynte som 1-åringer begge to.

Jeg trenger ikke å ha dårlig samvittighet når jeg ikke presser henne til å gå i begge bursdagene vel? Synes det blir feil å si at hun må nemlig.

[Liliaceae]

jeg hadde latt henne gå i bursdagen til barn B.

Hvis hun ikke leker noe særlig med barn A og kanskje ikke sett henne på en stund (siden hun har sluttet i bhg), skjønner jeg hun ikke har lyst.

Ikke ha dårlig samvittighet for at du takker nei til den ene invitasjonen. Det er jo bare å si at det ikke passer.

[Gjest neve]

Blir jo litt rart å tvinge noen i bursdag, det skal jo forbindes med noe positivt og noe man gjør av fri vilje fordi det er morsomt. Vil hun ikke, synes jeg ikke hun trenger. I

kke ha dårlig samvittighet for det.

[laguna1365380434]

Jeg fikk IKKE lov til å drive sånn hvertfall, var jeg bedt i selskap gikk jeg, om jeg ikke var syk.

Jeg synes det blir noe veldig galt i å kunne sortere bursdagselskaper etter hvem sitt man vil gå i og hvem sitt man vil hoppe over..Utmerket måte å lage kastesystemer på populære unger og upopulære unger. Selvsagt vanskelig å unngå i lengden uansett, men det, samt å invitere nesten hele klassen men ikke helt hele, er hvertfall god drahjelp.

Synes streng

[Lillemus]

Blir jo litt rart å tvinge noen i bursdag, det skal jo forbindes med noe positivt og noe man gjør av fri vilje fordi det er morsomt. Vil hun ikke, synes jeg ikke hun trenger. I

kke ha dårlig samvittighet for det.

Hadde det ikke vært for at jeg har forlest meg på innlegg fra hysteriske mødre om bursdager her inne så hadde jeg nok ikke tenkt tanken på dårlig samvittighet engang...

[Lillemus]

Jeg fikk IKKE lov til å drive sånn hvertfall, var jeg bedt i selskap gikk jeg, om jeg ikke var syk.

Jeg synes det blir noe veldig galt i å kunne sortere bursdagselskaper etter hvem sitt man vil gå i og hvem sitt man vil hoppe over..Utmerket måte å lage kastesystemer på populære unger og upopulære unger. Selvsagt vanskelig å unngå i lengden uansett, men det, samt å invitere nesten hele klassen men ikke helt hele, er hvertfall god drahjelp.

Synes streng

Joda, men Snuppa selv har jo noen knakende gode argumenter for ikke å gå i bursdagen da...

Sannsynligvis slipper hun. Skal snakke med henne igjen i ettermiddag og høre hva hun sier da, er hun fremdeles like bestemt på at hun ikke vil så melder vi avbud.

[Gjest Mener nå jeg]

Hun bør selvsagt dra i bursdagen og du bør få dette gjennom, uten å direkte tvinge henne.

Her i huset drar man i bursdager "uansett". For det er dessverre slik i livet at man ikke bare kan delta i det man aller mest vil. Og det har aldri skjedd at noen av mine har angret på at de dro i den bursdgaen de egentlig ikke ville dra i.

Ofte hjelper det på å minne dem om hvor skuffet de selv ville blitt om noen ikke kom i deres bursdag. Og da nytter det ikke å argumentere med at "alle andre kommer jo, så det gjør ikke noe om jeg melder avbud". Hva om alle hadde tenkt slik?

Nei, få henne til å delta, om enn bare for en liten stund.

[Lillemus]

Hun bør selvsagt dra i bursdagen og du bør få dette gjennom, uten å direkte tvinge henne.

Her i huset drar man i bursdager "uansett". For det er dessverre slik i livet at man ikke bare kan delta i det man aller mest vil. Og det har aldri skjedd at noen av mine har angret på at de dro i den bursdgaen de egentlig ikke ville dra i.

Ofte hjelper det på å minne dem om hvor skuffet de selv ville blitt om noen ikke kom i deres bursdag. Og da nytter det ikke å argumentere med at "alle andre kommer jo, så det gjør ikke noe om jeg melder avbud". Hva om alle hadde tenkt slik?

Nei, få henne til å delta, om enn bare for en liten stund.

Et praktisk problem er at selskapet er lagt så tidlig på ettermiddagen at jeg tviler på at pappan rekker det.

Og jeg er ikke helt enig i at man _skal_ gå om man blir buden. Som voksen sliter jeg (og jeg kjenner flere) selv med å klare å si:"Nei, beklager, men jeg har ikke lyst til å bli med ut på byen i dag, jeg vil heller være hjemme." Men føler at jeg alltid må dikte opp en eller annen unnskyldning.

Jeg synes det blir å tråkke Snuppa på tærne ved å si:"Beklager lille venn, men du må gå i selskapet selv om du ikke har lyst."

[Gjest Trainis]

Kan det ikke bli bråk når A får vite at hun ikke kom i hennes bursdag men i B sin - DET gjorde hun, ja??

Tenker med grøss tilbake på de bursdagene når jeg var yngre. Var planlegging og nøye bokføring med hvem som møtte/ikke møtte, hvem som var bedt/ikke bedt...huff..jenter kan være ekle skapninger...

[gullfisk]

Jeg syns at det er selvsagt at hun går i begge. Det ene burdsdagsbarnet kan ingenting for at ditt barn er bedt i en annen bursdag dagen før, og at hun ikke har lyst er ikke en gyldig uteblivelsesgrunn. Bursdager er morsomt, og hun kommer neppe til å ha det fælt der når hun først har kommet. Kanskje hun bare er litt sjenert siden de ikke leker så mye sammen mer.

[Katt-ja]

Med mindre du mistenker at den bursdagen er en sånn hvor veldig få kommer, synes jeg ikke du skal påvirke henne til å gå. Ikke mye i alle fall.

[Katt-ja]

Jeg fikk IKKE lov til å drive sånn hvertfall, var jeg bedt i selskap gikk jeg, om jeg ikke var syk.

Jeg synes det blir noe veldig galt i å kunne sortere bursdagselskaper etter hvem sitt man vil gå i og hvem sitt man vil hoppe over..Utmerket måte å lage kastesystemer på populære unger og upopulære unger. Selvsagt vanskelig å unngå i lengden uansett, men det, samt å invitere nesten hele klassen men ikke helt hele, er hvertfall god drahjelp.

Synes streng

Går du i alle selskaper du blir bedt i som voksen? Selv om du ikke har lyst? Hvorfor skal barn ikke ha valget?

[Lillemus]

Kan det ikke bli bråk når A får vite at hun ikke kom i hennes bursdag men i B sin - DET gjorde hun, ja??

Tenker med grøss tilbake på de bursdagene når jeg var yngre. Var planlegging og nøye bokføring med hvem som møtte/ikke møtte, hvem som var bedt/ikke bedt...huff..jenter kan være ekle skapninger...

Nå vet faktisk ikke jeg om pappan har planer den dagen den første bursdagen er, men hva så? Hva om de har lagt andre planer alt? Vil det være like ille da?

[Lillemus]

Jeg syns at det er selvsagt at hun går i begge. Det ene burdsdagsbarnet kan ingenting for at ditt barn er bedt i en annen bursdag dagen før, og at hun ikke har lyst er ikke en gyldig uteblivelsesgrunn. Bursdager er morsomt, og hun kommer neppe til å ha det fælt der når hun først har kommet. Kanskje hun bare er litt sjenert siden de ikke leker så mye sammen mer.

Jeg synes ikke det er selvsagt at hun går i begge. Hvorfor skal hun tvinges til å gå i et selskap hun ikke har lyst til? Hennes stemme skal da vel også høres, jeg synes ikke det blir rett av meg å bestemme over hodet på henne at hun skal når hun har sagt rett ut (og med gode argumenter!) at hun ikke vil.

[laguna1365380434]

Går du i alle selskaper du blir bedt i som voksen? Selv om du ikke har lyst? Hvorfor skal barn ikke ha valget?

Fordi barn trenger grenser og å lære seg at alt i verden ikke reguleres etter hva de synes er aller festligst. Det vet man forhåpentlig som voksen.

Det er KLART voksne bestemmer mer over seg selv enn barn.Barn driver og lærer hva og hvordan og trenger rettledning og hjelp.

Dessuten prøver jeg så godt jeg kan, også som voksen, å være vennlig mot folk, og kommer derfor stort sett i selskap om noen ber meg, selvom jeg kanskje hadde hatt lyst til å gjøre noe annet. Vafler hos bestemutter er mere for henne enn for meg, for å si det sånn.

[laban]

Siden de to bursdagsbarna ikke går sammen i barnehagen og det derfor ikke blir så "synlig" at hun prioriterer den ene, synes jeg ikke det er så farlig at hun får gjøre som hun har mest lyst til. La årsaken være at hun bør være hjemme (hos pappaen) en av kveldene - kanskje har de noen planer også.

Hun treffer jo jenta til høsten, så det er ikke slik at dere nå "avviser" et forsøk på å holde kontakten. Det synes jeg også er et poeng, selv om det ikke betyr all verden.

Men hvis en liknende situasjon oppstår til høsten når de har begynt på skolen, altså at to fra gruppa hennes har bursdag like etter hverandre og hun vil velge bort den ene (f.eks. fordi hun kjenner den andre fra før), synes jeg det er ganske viktig at hun / dere unngår å gjøre det. Hvis hun er mottakelig for denslags, kan du jo nevne at det ikke blir vanlig for all framtid at hun får velge alt sånt helt fritt.

[Katt-ja]

Fordi barn trenger grenser og å lære seg at alt i verden ikke reguleres etter hva de synes er aller festligst. Det vet man forhåpentlig som voksen.

Det er KLART voksne bestemmer mer over seg selv enn barn.Barn driver og lærer hva og hvordan og trenger rettledning og hjelp.

Dessuten prøver jeg så godt jeg kan, også som voksen, å være vennlig mot folk, og kommer derfor stort sett i selskap om noen ber meg, selvom jeg kanskje hadde hatt lyst til å gjøre noe annet. Vafler hos bestemutter er mere for henne enn for meg, for å si det sånn.

Jeg synes det er stor forskjell på å lære å gjøre noe man ikke har lyst til (rydde rommet..), og å gjøre noe som egentlig skal være festlig - men som man ikke har lyst til. Å gå i bursdag skal vel være hyggelig, ikke en plikt.

Ang. eksemplet ditt: Du har vel mer ansvar og pliktfølelse overfor din bestemor enn denne jenta har for en venninne hun ikke lenger ser noe særlig til? Sannsynligvis betyr det ikke stort for denne jenta om akkurat "minimus" ikke kommer.

[Gjest Vesillia]

Siden de to bursdagsbarna ikke går sammen i barnehagen og det derfor ikke blir så "synlig" at hun prioriterer den ene, synes jeg ikke det er så farlig at hun får gjøre som hun har mest lyst til. La årsaken være at hun bør være hjemme (hos pappaen) en av kveldene - kanskje har de noen planer også.

Hun treffer jo jenta til høsten, så det er ikke slik at dere nå "avviser" et forsøk på å holde kontakten. Det synes jeg også er et poeng, selv om det ikke betyr all verden.

Men hvis en liknende situasjon oppstår til høsten når de har begynt på skolen, altså at to fra gruppa hennes har bursdag like etter hverandre og hun vil velge bort den ene (f.eks. fordi hun kjenner den andre fra før), synes jeg det er ganske viktig at hun / dere unngår å gjøre det. Hvis hun er mottakelig for denslags, kan du jo nevne at det ikke blir vanlig for all framtid at hun får velge alt sånt helt fritt.

"Men hvis en liknende situasjon oppstår til høsten når de har begynt på skolen, altså at to fra gruppa hennes har bursdag like etter hverandre og hun vil velge bort den ene (f.eks. fordi hun kjenner den andre fra før), synes jeg det er ganske viktig at hun / dere unngår å gjøre det".

Så si at det er greit denne gangen, men ikke til høsten? Tror nok man får et forklaringsproblem da, gitt.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg synes man skal tenke litt på den lille som har bursdag jeg.

Hvis alle har en eller annen unnskyldning for ikke å komme, så blir det veldig trist for den som har bursdag?

Snuppa mi hadde 5-årsfeiring for noen dager siden. Bursdagen sin har hun pratet om i mange måneder på forhånd.

Jeg synes det hadde vært fryktelig trist for hennes del om nesten ingen kom.

Heldigvis kom alle bortsett fra en.

Tenk på at bursdagsbarnet kanske hadde veldig lyst til ha med akkurat din datter i bursdagen sin?

[Gjest fridalida]

Jeg synes datteren din skal få være sammen med pappan sin. Synes ikke det er rart at hun synes det er mye å gå i to bursdager når hun er hos ham, så vidt jeg skjønner bare disse dagene i denne omgang?

Og det synes jeg er god nok grunn til å si nei takk til den ene.

Jeg synes at man skal gå i bursdager når man kan, men har aldri dårlig samvittighet for å si nei takk når det ikke passer. Har ikke tenkt å innrette familiens liv etter barnebursdager - da får vi ikke gjort noe annet. Og det er vi i familien som definerer når det passer og ikke.