Hun vil ikke i den ene bursdagen

[laguna1365380434]

Jeg synes det er stor forskjell på å lære å gjøre noe man ikke har lyst til (rydde rommet..), og å gjøre noe som egentlig skal være festlig - men som man ikke har lyst til. Å gå i bursdag skal vel være hyggelig, ikke en plikt.

Ang. eksemplet ditt: Du har vel mer ansvar og pliktfølelse overfor din bestemor enn denne jenta har for en venninne hun ikke lenger ser noe særlig til? Sannsynligvis betyr det ikke stort for denne jenta om akkurat "minimus" ikke kommer.

Jeg synes det er særdeles viktig at folk også lærer seg å glede andre og å ikke alltid sette sine egne ønsker om at livet burde være en fest, alltid, først. Hensyn til andre barn er det bra at barn ikke bare lærr seg men også forstår innholdet av.

Dessuten ser jeg ingenting galt i å overkjøre barns egen vilje i saker som denne. En tar med seg en pakke tusj eller noe, får kake og sånn er det bare. She`ll live. Jeg er sterkt i mot at unger MÅ høres og diskuteres med i alle anliggender. Jeg mener at en tvert om gjør dem en real bjørnetjeneste ved å la dem lage alle valgene selv.

[Gjest fridalida]

Jeg synes man skal tenke litt på den lille som har bursdag jeg.

Hvis alle har en eller annen unnskyldning for ikke å komme, så blir det veldig trist for den som har bursdag?

Snuppa mi hadde 5-årsfeiring for noen dager siden. Bursdagen sin har hun pratet om i mange måneder på forhånd.

Jeg synes det hadde vært fryktelig trist for hennes del om nesten ingen kom.

Heldigvis kom alle bortsett fra en.

Tenk på at bursdagsbarnet kanske hadde veldig lyst til ha med akkurat din datter i bursdagen sin?

Men det er jo nettopp poenget. Stort sett kommer jo alle, eller i alle fall de fleste.

I mine barns bursdager er det da alltid noen som ikke kan komme. Det må barn også lære seg. Og bursdagene har vært veldig vellykket, selv de gangene bestevennene har uteblitt.

[laban]

"Men hvis en liknende situasjon oppstår til høsten når de har begynt på skolen, altså at to fra gruppa hennes har bursdag like etter hverandre og hun vil velge bort den ene (f.eks. fordi hun kjenner den andre fra før), synes jeg det er ganske viktig at hun / dere unngår å gjøre det".

Så si at det er greit denne gangen, men ikke til høsten? Tror nok man får et forklaringsproblem da, gitt.

Jeg synes det er forskjell på bursdager som er midt i ferietiden og gjelder en gruppesammensetning (barnehagen) som er i full oppløsning, og på en nystartet gruppe som kanskje skal bestå i flere år.

Mine unger hadde forstått denne forskjellen helt greit da de var (nesten) 6 år.

[Gjest KariKruskakli]

Fordi barn trenger grenser og å lære seg at alt i verden ikke reguleres etter hva de synes er aller festligst. Det vet man forhåpentlig som voksen.

Det er KLART voksne bestemmer mer over seg selv enn barn.Barn driver og lærer hva og hvordan og trenger rettledning og hjelp.

Dessuten prøver jeg så godt jeg kan, også som voksen, å være vennlig mot folk, og kommer derfor stort sett i selskap om noen ber meg, selvom jeg kanskje hadde hatt lyst til å gjøre noe annet. Vafler hos bestemutter er mere for henne enn for meg, for å si det sånn.

Helt enig!

[laguna1365380434]

Helt enig!

:-)

Så kult da!

[Lillemus]

"Men hvis en liknende situasjon oppstår til høsten når de har begynt på skolen, altså at to fra gruppa hennes har bursdag like etter hverandre og hun vil velge bort den ene (f.eks. fordi hun kjenner den andre fra før), synes jeg det er ganske viktig at hun / dere unngår å gjøre det".

Så si at det er greit denne gangen, men ikke til høsten? Tror nok man får et forklaringsproblem da, gitt.

Jeg tror faktisk ikke at Snuppa ville hatt noen problemer med å skjønne akkurat det.

[Gjest KariKruskakli]

Men det er jo nettopp poenget. Stort sett kommer jo alle, eller i alle fall de fleste.

I mine barns bursdager er det da alltid noen som ikke kan komme. Det må barn også lære seg. Og bursdagene har vært veldig vellykket, selv de gangene bestevennene har uteblitt.

"Stort sett kommer jo alle, eller i alle fall de fleste"

Nei, jeg har lest her inne at det ikke alltid er slik.

Jeg synes man kan forklare barnet sitt at hvis flere tenker at de ikke har lyst, vil det bli en veldig trist bursdagsfeiring for den som har bursdag.

Bursdager er jo kjempeviktig i den alderen, nesten som julaften her i huset ihvertfall.

Og jeg synes ikke det er noe galt i å lære barna sine å tenke på andre og ikke bare på seg selv.

[Gjest Trainis]

Nå vet faktisk ikke jeg om pappan har planer den dagen den første bursdagen er, men hva så? Hva om de har lagt andre planer alt? Vil det være like ille da?

Ikke misforstå. Ikke meningen å kritisere noe som helst. Er aldri noe gøy når barna ikke vil.

Selvfølgelig vil det være en annen sak om det er lagt planer. Skjønner jeg beveger meg i en gråsone her, men fikk litt inntrykk av at det egentlig ikke var noe spes grunn til at hun ikke ville dra. I den forbindelse synes ikke jeg det hørtes så bra ut. Mulig lesing av innlegget gikk litt fort. Mente at hvis hun ikke kommer i A's bursdag fordi hun ikke "gidder/har lyst" så kan det såre "verten" sammenlignet med "det passer faktisk ikke fordi jeg har andre planer som var bestemt fra før".

Syns det er bra du engasjerer deg, jeg. Mange ville bare rett og slett bestemt for barna og that's it!

[Gjest Trainis]

Nå vet faktisk ikke jeg om pappan har planer den dagen den første bursdagen er, men hva så? Hva om de har lagt andre planer alt? Vil det være like ille da?

Ikke misforstå. Ikke meningen å kritisere noe som helst. Er aldri noe gøy når barna ikke vil.

Selvfølgelig vil det være en annen sak om det er lagt planer. Skjønner jeg beveger meg i en gråsone her, men fikk litt inntrykk av at det egentlig ikke var noe spes grunn til at hun ikke ville dra. I den forbindelse synes ikke jeg det hørtes så bra ut. Mulig lesing av innlegget gikk litt fort. Mente at hvis hun ikke kommer i A's bursdag fordi hun ikke "gidder/har lyst" så kan det såre "verten" sammenlignet med "det passer faktisk ikke fordi jeg har andre planer som var bestemt fra før".

Syns det er bra du engasjerer deg, jeg. Mange ville bare rett og slett bestemt for barna og that's it!

[Lillemus]

Jeg synes datteren din skal få være sammen med pappan sin. Synes ikke det er rart at hun synes det er mye å gå i to bursdager når hun er hos ham, så vidt jeg skjønner bare disse dagene i denne omgang?

Og det synes jeg er god nok grunn til å si nei takk til den ene.

Jeg synes at man skal gå i bursdager når man kan, men har aldri dårlig samvittighet for å si nei takk når det ikke passer. Har ikke tenkt å innrette familiens liv etter barnebursdager - da får vi ikke gjort noe annet. Og det er vi i familien som definerer når det passer og ikke.

Det er 2 mammadager, så disse to pappadagene og deretter 9-10 mammadager i forbindelse med ferie så det blir lenge for henne uten pappa og stemor ja.

Tipper hun blir hos pappa jeg.

[Lillemus]

Jeg synes man skal tenke litt på den lille som har bursdag jeg.

Hvis alle har en eller annen unnskyldning for ikke å komme, så blir det veldig trist for den som har bursdag?

Snuppa mi hadde 5-årsfeiring for noen dager siden. Bursdagen sin har hun pratet om i mange måneder på forhånd.

Jeg synes det hadde vært fryktelig trist for hennes del om nesten ingen kom.

Heldigvis kom alle bortsett fra en.

Tenk på at bursdagsbarnet kanske hadde veldig lyst til ha med akkurat din datter i bursdagen sin?

Det er jo derfor jeg spør her da... Men jeg vakler veldig mellom å la Snuppa mi bestemme selv eller ikke.

[memorex]

Ikke misforstå. Ikke meningen å kritisere noe som helst. Er aldri noe gøy når barna ikke vil.

Selvfølgelig vil det være en annen sak om det er lagt planer. Skjønner jeg beveger meg i en gråsone her, men fikk litt inntrykk av at det egentlig ikke var noe spes grunn til at hun ikke ville dra. I den forbindelse synes ikke jeg det hørtes så bra ut. Mulig lesing av innlegget gikk litt fort. Mente at hvis hun ikke kommer i A's bursdag fordi hun ikke "gidder/har lyst" så kan det såre "verten" sammenlignet med "det passer faktisk ikke fordi jeg har andre planer som var bestemt fra før".

Syns det er bra du engasjerer deg, jeg. Mange ville bare rett og slett bestemt for barna og that's it!

Blir man sår(som voksen) av at en gjest man har bedt sier; "jeg kan ikke, hadde andre planer allerede"??

[Gjest Vesillia]

Det er jo derfor jeg spør her da... Men jeg vakler veldig mellom å la Snuppa mi bestemme selv eller ikke.

Men hvorfor spør du, når du tydeligvis allerede har bestemt deg?

[ringerikskringla]

jeg skjønner ikke hvorfor mann skal tvinge en og gå i bursdag om de ikke vil..

det ville ikke jeg ha gjort..

la henne være hos pappan sin

[Gjest KariKruskakli]

Det er 2 mammadager, så disse to pappadagene og deretter 9-10 mammadager i forbindelse med ferie så det blir lenge for henne uten pappa og stemor ja.

Tipper hun blir hos pappa jeg.

Den ene som ikke kom i bursdagen til minstemor er skilsmissebarn. Hun var den eneste som ikke kom hverken i år eller i fjor.

Hvis man skal bruke slike argumenter, kan det være mye man går glipp av i årene fremover.

Ikke misforstå, jeg tror nok du prøver å gjøre det beste for barna dine. Men jeg er uenig med deg her.

[Lillemus]

Men hvorfor spør du, når du tydeligvis allerede har bestemt deg?

Er det ikke lov å spørre om andres mening om man har bestemt seg? Forøvrig var jeg ikke sikker da jeg la inn det første innlegget og er ikke 100% sikker ennå heller, men noenognitti.

[Lillemus]

Den ene som ikke kom i bursdagen til minstemor er skilsmissebarn. Hun var den eneste som ikke kom hverken i år eller i fjor.

Hvis man skal bruke slike argumenter, kan det være mye man går glipp av i årene fremover.

Ikke misforstå, jeg tror nok du prøver å gjøre det beste for barna dine. Men jeg er uenig med deg her.

Men her er det barnet selv om argumenterer med at hun synes hun blir for mye borte fra pappan sin, ikke jeg eller pappan!

[memorex]

Enig med deg, jeg.

Respektér ønsket hennes.

Noen ganger orker vi ikke å feste to dager på rad (og hvertfall ikke hvis vi må ofre samvær med viktige personer), og takker pent "nei, det passer ikke for meg denne gangen" til den festen vi føler vil gi oss minst.

For ei på 6 år er dette også en del av læringen/oppdragelsen.

Du hadde jo følt på situasjonen, om det var et "boikot'ings forsøk"?(små-jenter kan jo være ille til å mobbe på finurlige måter) Da hadde ting stilt seg annerledes.

[Gjest KariKruskakli]

Men her er det barnet selv om argumenterer med at hun synes hun blir for mye borte fra pappan sin, ikke jeg eller pappan!

Neste gang kan det hende hun argumenterer at hun synes hun blir for mye borte fra mammaen sin?

Kan du tenke deg hvordan dette kan utvikle seg fremover, hver gang det er noe hun ikke gidder?

[memorex]

Men hvorfor spør du, når du tydeligvis allerede har bestemt deg?

Hun har jo allerede fått masse svar- plenty til å ta avgjørelsen på bredere grunnlag/kjent på egne følelser rundt tema.