Mormors syn på giftige planter og barn :o(

[puttelull]

Jeg synes det var respektløst av deg å fjerne plantene til moren din.

Videre synes jeg at dette sikringshysteriet har gått litt vel langt. Vi har ikke en eneste barnesikring på plass i leiligheten vår. En sikring erstatter uansett ikke at vi følger med og det gjør vi jo.

De foreldrene med små barn som putter ting i munnen burde være i umiddelbar nærhet uansett.

Signerer! Synes hovedinnlegger er hysterisk, og gjør ungene sine en giga-bjørnetjeneste ved å være så overpåpasselig!

Dessuten; Å fjerne andre folks prydplanter er laaaangt over streken, hva gjelder respektløshet.

[mariamamma]

Jeg skjønner at jeg virker hysterisk og det er jeg kanskje. Men jeg vil bare oppklare noe mht å ta seg til rette. Har nok vært litt uklar i hovedinnlegget.

VEL dette er ikke mammas hage. Hadde dette vært mammas sted alene og vi kun hadde vært gjester hadde saken vært heeeelt annerledes.

Vel sånn er det ikke. Det er en eiendom med flere hytter som familien disponerer. Mamma står kun som eier på papiret(arvet), mens vi andre har bruksrett og bor og jobber der mesteparten av sommeren.

Mannen min og jeg har vår egen hytte og jeg synes kanskje at vi som småbarnsforeldre burde ha littegrann å si mht hva vi vil ha voksende der barna våre leker - som f.eks gullregnen. Den vokste rett utenfor vår hytte og mamma hadde minimal glede av den da hun bor på en annen del av eiendommen. Det var en tid gullregn var forbudt i Norge og det er vel en grunn. Jeg ønsker hvertfall ikke å ta en sånn sjangs med mitt barn og ingen av de andre i familien som har barn ønsket det heller. Nå har vi plantet et nydelig fruktre der som alle kan ha glede av. Alle var lykkelige da trærne ble tatt, bare ikke mamma.

Revebjeller er det flust av og jeg har ingen intensjon om å tråle eiendommen for å fjerne disse. Men jeg ønsker ikke å ha de rett ved der barna leker. Vi fjerner da glasskår, spiker og andre ting unger kan skade seg på. Revebjeller kan gi langt mer langvarige symptomer enn et lite kutt. Klart vi viser barna hva de ikke skal putte i munnen. Min tante er også sykepleier og hun har sett hva denne giften kan gjøre med unger, så hun oppfordret oss også til å fjerne de. men mamma nektet fortsatt og mente at det måtte barna lære.

Og jeg er enig! jeg vil bare ikke ha dem inntil hytta mi!

Jeg vil at jenta mi skal klatre i trær, lære om naturen, ønsker ikke å være overbeskyttende og stoppe henne i utfoldelse, men heller gjøre henne selvstendig på så mange felt, men jeg har vært oppgitt over mamma, for hun er så slepphent med så mangt; kniver, gift, spikre, glasskår osv. Det er kanskje også derfor jeg blir ekstra på hugget mht giftige planter fo jeg vet av erfaring hvor uforsiktig hun er med så mangt. Èn ting er med egne barn, men ikke med andres.

Klart det finnes mange giftige planter jeg ikke kjenner. Hva hun planter hos seg og hva som ellers vokser villt på eiendommen er èn ting, men er jeg virkelig så frekk hvis jeg fjerner en liten rose akkurat der ungene klatrer opp på fjellet for å se kveldssolen? Det finnes mange roser like ved og de får selvfølgelig stå i fred! Poenget mitt var at denne ene rosens eksistens var viktigere enn at barnebarna skulle kunne klatre opp på fjellet for å se kveldssolen. Jo de får faktisk klatre på fjellet ;o)

Revebjellene som vokser der ungene ikke leker får stå, vepsen får fly, flotten har vi ingen kontroll over osv. Hun fjerner brennmaneter så ikke barna skal brenne seg, men blir sur fordi jeg vil fjerne revebjeller utenfor min egen hytte.

Men dette innlegget ble nok litt uoversiktelig og min lille forsvarstale endrer vel heller ikke noe ;o) jeg er og blir hysterisk ser det ut til..... Akk ja.

[mariamamma]

Det tar meg noen sekuder å sette barnesikring på bildøren. Det er heller ikke vanskelig å legge knivene lengre inn på benken, eller sette giftige ting vanskelig tilgjengelig for barn.

Slike lett unngåelige risikoer synes jeg det er dumt å ikke sikre seg mot.

I min barndom hadde vi mellom 5 og 10 alvorlige hjemmeulykker. Ingen gav varige mên heldigvis. Og alle disse ulykkene kunne like godt skjedd i dag. Av den roen foreldrene mine taklet dette med lærte jeg at man får være forsiktig, men at en viss risiko må tålereres.

Jeg hadde blitt arveløs om jeg tok meg til rette i min mors hage og med min mors harde arbeid slik du beskriver. Samme hvor mye dere nå bruker det sammen, står stedet i hennes navn. Det er hun som har opparbeidet det, ikke du.

I min egen hage vil jeg ha det lettvindt. En flat bruksplen som er enkel å klippe, ingen rosebusker som krever masse stell og ikke tåler besøk av en fotball. Vi ble leie av noen tornebusker og fjernet dem.

Hos andre får vi innrette oss etter hvordan de vil ha det. Også om det betyr at vi må fotfølge ungene mer. Unger har godt av å lære å passe seg litt.

Så jeg synes du kjører sikkerheten for langt. Kan hende din mor er så provosert at det er derfor hun ikke hører på deg med de tingene som er enkle å gjøre noe med.

mvh

Når jeg leser gjennom hovedinnlegget mitt forstår jeg faktisk veldig godt de reaksjoner jeg har fått, så det burde nok vært litt mer gjennomtenkt ja.jeg fremstår som hysterisk og frekk. Enig i flere svar jeg. Hm. Fillern og!

Jo jeg er fullstendig enig i det å gjøre barna bjørnetjenetser ved å fjerne alle farer. Og det ser jo ut som om jeg røsker opp alt som kan være skadelig. DET gjør jeg ikke ;o) Jeg har vist barna hva som er farlig, bær de ikke skal spise, sopp de ikke skal plukke osv.

Men det som frustrerer meg med mamma er at hun ikke lar meg få ha litt råderett over hva som skal vokse rundt min hytte (hun har sin) og hva som kanskje ikke burde vokse akkurat rundt der ungene leker - som f.eks revebjeller. Ungene leker utenfor vår hytte og jeg skjønner ikke at det er nødvendig å ha giftige planter akkurat der. De revebjellene som vokser vilt rundt omkring bryr jeg meg ikke om å fjerne.

Jeg fjerner heller ikke roser fra hennes blomsterbed fordi de kan stikke mitt barn. Jeg fjerner heller ikke rhodedendroene hun har fordi de er giftige, men jeg skjønner ikke hvorfor den ene lille rosebusken som står midt i stien ungene klatrer opp på fjellet må stå der når det finnes så mange andre villroser rundt. Jeg synes ungene skal klatre på fjellet og den veien er fin å øve seg på for de minste, men de tok tak i rosen for å dra seg opp. Raspe seg opp gjør vi jo alle, men den gjorde det så vanskelig for dem å komme opp. De andre har jeg ikke rørt.

Jeg fjerner ikke fluesopp, brennesle, liljekonvall, revebjeller eller andre planter før vi går tur i skogen. Jeg viser barna hva de ikke skal spise eller hva som stikker eller hva som brenner. Men på den hytta hvor vi er hele sommeren og som vi er så mange om å dele, synes jeg hun kan holde de giftige tingene hos seg selv og ikke bli irritert fordi jeg ikke vil ha revebjeller i mitt blomsterbed.

Men så har jeg også en mamma som synes det er unødvendig at en 2 åring sitter i bilsete for en kortere tur, at gift og farlige vaskemidler bør kunne stå i nederste hylle, at skarpe kniver er helt ok på benkekanten når ungen lærer å gå langs kjøkkenbenken osv. Det skjedde også en del ulykker hos oss, så det er nok derfor jeg og søsknene mine er blitt litt mer "oppmerksomme". Men jeg mener ikke å være hysterisk.

Men jeg ser poenget i svarene jeg har fått.

[puttelull]

Når jeg leser gjennom hovedinnlegget mitt forstår jeg faktisk veldig godt de reaksjoner jeg har fått, så det burde nok vært litt mer gjennomtenkt ja.jeg fremstår som hysterisk og frekk. Enig i flere svar jeg. Hm. Fillern og!

Jo jeg er fullstendig enig i det å gjøre barna bjørnetjenetser ved å fjerne alle farer. Og det ser jo ut som om jeg røsker opp alt som kan være skadelig. DET gjør jeg ikke ;o) Jeg har vist barna hva som er farlig, bær de ikke skal spise, sopp de ikke skal plukke osv.

Men det som frustrerer meg med mamma er at hun ikke lar meg få ha litt råderett over hva som skal vokse rundt min hytte (hun har sin) og hva som kanskje ikke burde vokse akkurat rundt der ungene leker - som f.eks revebjeller. Ungene leker utenfor vår hytte og jeg skjønner ikke at det er nødvendig å ha giftige planter akkurat der. De revebjellene som vokser vilt rundt omkring bryr jeg meg ikke om å fjerne.

Jeg fjerner heller ikke roser fra hennes blomsterbed fordi de kan stikke mitt barn. Jeg fjerner heller ikke rhodedendroene hun har fordi de er giftige, men jeg skjønner ikke hvorfor den ene lille rosebusken som står midt i stien ungene klatrer opp på fjellet må stå der når det finnes så mange andre villroser rundt. Jeg synes ungene skal klatre på fjellet og den veien er fin å øve seg på for de minste, men de tok tak i rosen for å dra seg opp. Raspe seg opp gjør vi jo alle, men den gjorde det så vanskelig for dem å komme opp. De andre har jeg ikke rørt.

Jeg fjerner ikke fluesopp, brennesle, liljekonvall, revebjeller eller andre planter før vi går tur i skogen. Jeg viser barna hva de ikke skal spise eller hva som stikker eller hva som brenner. Men på den hytta hvor vi er hele sommeren og som vi er så mange om å dele, synes jeg hun kan holde de giftige tingene hos seg selv og ikke bli irritert fordi jeg ikke vil ha revebjeller i mitt blomsterbed.

Men så har jeg også en mamma som synes det er unødvendig at en 2 åring sitter i bilsete for en kortere tur, at gift og farlige vaskemidler bør kunne stå i nederste hylle, at skarpe kniver er helt ok på benkekanten når ungen lærer å gå langs kjøkkenbenken osv. Det skjedde også en del ulykker hos oss, så det er nok derfor jeg og søsknene mine er blitt litt mer "oppmerksomme". Men jeg mener ikke å være hysterisk.

Men jeg ser poenget i svarene jeg har fått.

Hm, jo da! Denne "forsvarstalen" din endret ihvertfall _min_ oppfatning av deg som mamma!

Jeg er selvsagt enig med deg i at _du_ må få bestemme hva som skal vokse rundt _din_ hytte, hvor _dine_ unger leker og befinner seg når dere er på hytta.

Etter å ha lest både det du skrev først, og dette du skrev nå, ser jeg at jeg ikke leste det første innlegget ditt godt nok!

SÅ - du får ha meg unnskyldt! Jeg er ihvertfall enig med deg nå! Tror faktisk vi tenker _veldig_ likt!:-)

[mariamamma]

Jeg er faktisk enig med moren din. Det var gullregn av den giftigste typen i hagen min da vi flyttet til huset vi bor i. jeg hadde da to små barn, og en til har kommet til mens vi har bodd der. det har aldri falt meg inn å fjerne denne skjønnheten. (eller rhododendronen eller andre mer eller mindre giftige planter)

Når barna er så små at de er i "putte i munnen-alder" må de fotfølges uansett. Når de er så store at de kan surre litt rudt på egen hånd, er de også store nok til å bli forklart at man ALDRI putter bær eller planter i munnen uten å ha spurt en voksen om det kan spises.

Jeg mener det er bra for barn å lære at planter og bær kan være giftige, og enda bedre er det om de vet hvordan de giftige plantene ser ut.

Nå har det seg slik at jeg jobber med planter til daglig, og en del av jobben min er å plukke ut planter til forskjellige offentlige anlegg (skoler, barnehager, parker, gamlehjem osv)

Jeg vil likevel ikke foreslå gullregn i en barnehage eller en skolegård fordi: selv om barnehagebarna og skolebarna blir opplært i at denne planten er farlig å spise, så besøkes skolegårder og barnehager av barn utenom sloletid/barnehagetid. Og disse barna har kanskje mødre som deg, som har fjernet alt som er farlig, og som kanskje tror at alt kan spises. og da kan det fort gå galt....

Nå ga jeg nok inntrykk av at jeg fjerner alt som er farlig, men det er ikke tilfelle. Vi har mange giftige planter på eiendommen og det finnes masse giftig ellers i naturen.

Som jeg nevnte til pielill, så forstår jeg de reaksjoner jeg har fått, for hovedinnlegget gir veldig inntrykk av å nettop fjerne alle farer og jeg forstår jeg fremstår som både frekk og hysterisk.

Nå er det ikke bare mine barn som er på hytta, men mange. Også øvrig families barn og barnebarn. Alle var glade da gullregnene ble tatt. Og da revebjellen ble flyttet. Jeg ga vel også inntrykk av at trærne bare ble hugget ned, men det var etter mange runder. Og disse trærne sto rett ved min hytte, ikke mammas. Det var etter tlf. til giftsentralen at tanken om å fjerne trærne ble en realitet.

Jeg skjønner jeg fremstår som hysterisk. det eneste jeg ønsker er å slippe å ha revebjeller akkurat der småbarna leker. Ellers vokser de i flust på eiendommen og de får jo stå. det samme med villroser. det var bare den ene som sto midt i stien ungene klatret opp på fjellet. Alle de andre får jo stå.

Jeg prøver å ikke være en hysterisk mamma. I barnehagen er det bær som minner om solbær, men de er ikke bra å spise. Jeg har aldri bedt dem fjerne buskene. Jeg rydder heller ikke veien for jenta mi så hun ikke skal oppleve farer eller erfare å skade seg osv. Men akkurat revebjeller og gullregn synes jeg er pent å se på, men ønsker ikke å ha det der barna leker.

Jeg er nok litt vel på vakt, men fremstår nok som mer hysterisk enn jeg egentlig er. Men nå skal det sies at dette med mamma og giftige planter er en liten del av mange ting hun ikke tenker på når det gjelder småbarn.

Nå er jenta mi så stor at hun vet hva hun ikke skal spise osv, men småbarnstiden har satt inn for fullt i resten av familien og det er jo greit å bli enige sålenge det er et felles sted, eller hva? ;o)

[mariamamma]

Hm, jo da! Denne "forsvarstalen" din endret ihvertfall _min_ oppfatning av deg som mamma!

Jeg er selvsagt enig med deg i at _du_ må få bestemme hva som skal vokse rundt _din_ hytte, hvor _dine_ unger leker og befinner seg når dere er på hytta.

Etter å ha lest både det du skrev først, og dette du skrev nå, ser jeg at jeg ikke leste det første innlegget ditt godt nok!

SÅ - du får ha meg unnskyldt! Jeg er ihvertfall enig med deg nå! Tror faktisk vi tenker _veldig_ likt!:-)

Så fint da. det er så tullete, men når man skriver et innlegg og i ettertid ser man har uttrykt seg feil går man liksom å tenker - shit hvorfor skrev jeg nå det, da. man vil jo bare vise sine beste sider og hvertfall ikke være hysterisk.....

Nei jeg skal nok bruke litt lengre tid neste gang jeg tar opp et emne, og hvertfall skrive sånn at jeg blir forstått.

God sommer!

[mariamamma]

Da hadde jeg blitt forbannet hvis du var dattera mi. Det vel mora di som bestemmer på hytta og ikke deg.

Småbarn i putt i munnenalderen passer man på når man er steder som har giftige planter eller så lar man være å dra dit hvis man ikke orker det.

Dette er ikke mammas hytte! Da hadde saken vært en heeeelt annen. dette er vårt felles landsted og jeg og min familie har en egen hytte på tomta. Det var der gullregnene sto og det var der revebjellene var blitt plantet uten mitt samtykke....

Det er en fantastisk eiendom med masse giftige planter. jeg fjerner ikke de som vokser vilt, langt der ifra. jeg klipper heller ikke mammas rosebusker fordi de kan ripse opp barnet mitt.

Jeg har skrevet et innlegg der jeg helt tydelig ser jeg fremstår som både frekk og hysterisk. Absolutt. Problemet der nede er at min mamma ikke tenker seg om når hun planter og hun blir sur og syns jeg er hysterisk hvis ikke jeg vil ha revebjeller el i mitt blomsterbed, for de er jo så vakre. Jo de ER vbakre, men jeg liker bedre at de vokser der ungene ikke leker.

Hadde jeg vært min egen datter hadde jeg tatt hensyn til at jeg hadde småbarn og også gitt litt større valgfrihet til hva jeg ville hatt rundt min egen hytte. Og særlig gjennom småbarnstiden.

;o)

[Gjest SFO-arbeider]

På hytta vår er det både revebjeller, liljekonvall og gullregn... De har bestandig vært der og kommer nok fortsatt til å være der...

Min generasjon har overlevd, ved å lære at slikeplanter SKAL ikke under noen omstendigheter spises, de er farlige...

Generasjonen under som er fra 2-12 år greier også dette fint.

Barn har ikke vondt av å ta litt ansvar selv. De minste må selvfølgelig passes på mer.

Der barna ikke kan ta ansvar, må de voksne gjøre det. Og det er ikke ved å fjerne alt som er farlig ute!

[puttelull]

Så fint da. det er så tullete, men når man skriver et innlegg og i ettertid ser man har uttrykt seg feil går man liksom å tenker - shit hvorfor skrev jeg nå det, da. man vil jo bare vise sine beste sider og hvertfall ikke være hysterisk.....

Nei jeg skal nok bruke litt lengre tid neste gang jeg tar opp et emne, og hvertfall skrive sånn at jeg blir forstått.

God sommer!

God sommer til deg og!

(Jeg har maaaaaaange ganger gjort akkurat det samme som deg: Angra på hvordan jeg har ordlagt meg, og fått pepper så det holder her inne ! Husker du Tom Cruise skal bli ordentlig pappa-tråden min for en god stund sida? Nettopp! Pepper var det jeg fikk, ja!)

[keinstein]

Noen sjanser må man ta.

Sopp er mye farligere, trafikk, fall fra trær og vann likeså. Prioritering må til.

[mariamamma]

På hytta vår er det både revebjeller, liljekonvall og gullregn... De har bestandig vært der og kommer nok fortsatt til å være der...

Min generasjon har overlevd, ved å lære at slikeplanter SKAL ikke under noen omstendigheter spises, de er farlige...

Generasjonen under som er fra 2-12 år greier også dette fint.

Barn har ikke vondt av å ta litt ansvar selv. De minste må selvfølgelig passes på mer.

Der barna ikke kan ta ansvar, må de voksne gjøre det. Og det er ikke ved å fjerne alt som er farlig ute!

Joda enig i at barn må lære å ta ansvar.

På hytta vår er det fortsatt masse revebjeller og andre giftige planter osv. Jeg går ikke over eiendommen og høvler ned alt som er av farer. Langt der ifra, selv om det sikkert kunne virke sånn av innlegget.

Problemet mitt er min mamma syns det er helt greit å plante giftige planter utenfor den hytten jeg bor i, uten mitt samtykke, fordi det er så vakkert. Hva hun gjør hos seg er hennes sak. Revebjeller som vokser vilt lar jeg stå, men jeg vil helst ikke ha de plantet rett ved min hytte der mine og andres barn leker. Det er hun som har sådd frøene der og det etter at jeg fikk barn.

Hvorfor?

Klart barn skal lære hva de ikke skal spise osv. Men min mamma synes barn skal lære alt og helst fra før de ble født, men jeg syns hun får ha den innstillingen hos seg selv og at jeg skal slippe å trygle om å ikke ha giftige blomster i mitt blomsterbed eller rundt min hytte. Hun lar revebjeller og markjordbær vokse siden om side og det burde kanskje ikke være nødvendig? Man behøver jo ikke utfordre skjebnen heller?

At barna skal lære; absolutt! At vår generasjon er hysteriske; helt enig! Men jeg skjønner bare ikke hvorfor hun ikke kan ta hensyn til at det er en ny tid. Det er så mange vakre blomster der nede, og mange giftige, så jeg synes kanskje at jeg burde få velge hva jeg ønsker å plante akkurat rundt meg og mine, eller hva?

Hadde jeg vært helt hysterisk hadde vi nok ikke vært der om sommeren ;o) Ikke hadde vi gått på sopptur, klatret i trærne, padlet i kano osv osv. Men vi setter ikke klorin, rottegift osv i barnehøyde, så hvorfor plante akkurat revebjeller sammen med markjordbærne?

[mariamamma]

God sommer til deg og!

(Jeg har maaaaaaange ganger gjort akkurat det samme som deg: Angra på hvordan jeg har ordlagt meg, og fått pepper så det holder her inne ! Husker du Tom Cruise skal bli ordentlig pappa-tråden min for en god stund sida? Nettopp! Pepper var det jeg fikk, ja!)

Oj! Den kan jeg ikke huske. Får lete litt bakover ;o)

[Gjest realistisk kjerring]

Jeg er enig med din mamma. Barn må lære hva som er giftig og hva de ikke kan plukke. Det er viktig å lære dem hva et "nei" betyr, og det er dette som heter grensesetting. Meget sunt!.Og skulle de stikke seg på en rosebusk er det faktisk ikke farlig, men de lærer å gå rundt eller en annen vei. Slutt å dulle med dem, så blir de sunne og kjekke unger!

[Linnea78]

Jeg skjønner at jeg virker hysterisk og det er jeg kanskje. Men jeg vil bare oppklare noe mht å ta seg til rette. Har nok vært litt uklar i hovedinnlegget.

VEL dette er ikke mammas hage. Hadde dette vært mammas sted alene og vi kun hadde vært gjester hadde saken vært heeeelt annerledes.

Vel sånn er det ikke. Det er en eiendom med flere hytter som familien disponerer. Mamma står kun som eier på papiret(arvet), mens vi andre har bruksrett og bor og jobber der mesteparten av sommeren.

Mannen min og jeg har vår egen hytte og jeg synes kanskje at vi som småbarnsforeldre burde ha littegrann å si mht hva vi vil ha voksende der barna våre leker - som f.eks gullregnen. Den vokste rett utenfor vår hytte og mamma hadde minimal glede av den da hun bor på en annen del av eiendommen. Det var en tid gullregn var forbudt i Norge og det er vel en grunn. Jeg ønsker hvertfall ikke å ta en sånn sjangs med mitt barn og ingen av de andre i familien som har barn ønsket det heller. Nå har vi plantet et nydelig fruktre der som alle kan ha glede av. Alle var lykkelige da trærne ble tatt, bare ikke mamma.

Revebjeller er det flust av og jeg har ingen intensjon om å tråle eiendommen for å fjerne disse. Men jeg ønsker ikke å ha de rett ved der barna leker. Vi fjerner da glasskår, spiker og andre ting unger kan skade seg på. Revebjeller kan gi langt mer langvarige symptomer enn et lite kutt. Klart vi viser barna hva de ikke skal putte i munnen. Min tante er også sykepleier og hun har sett hva denne giften kan gjøre med unger, så hun oppfordret oss også til å fjerne de. men mamma nektet fortsatt og mente at det måtte barna lære.

Og jeg er enig! jeg vil bare ikke ha dem inntil hytta mi!

Jeg vil at jenta mi skal klatre i trær, lære om naturen, ønsker ikke å være overbeskyttende og stoppe henne i utfoldelse, men heller gjøre henne selvstendig på så mange felt, men jeg har vært oppgitt over mamma, for hun er så slepphent med så mangt; kniver, gift, spikre, glasskår osv. Det er kanskje også derfor jeg blir ekstra på hugget mht giftige planter fo jeg vet av erfaring hvor uforsiktig hun er med så mangt. Èn ting er med egne barn, men ikke med andres.

Klart det finnes mange giftige planter jeg ikke kjenner. Hva hun planter hos seg og hva som ellers vokser villt på eiendommen er èn ting, men er jeg virkelig så frekk hvis jeg fjerner en liten rose akkurat der ungene klatrer opp på fjellet for å se kveldssolen? Det finnes mange roser like ved og de får selvfølgelig stå i fred! Poenget mitt var at denne ene rosens eksistens var viktigere enn at barnebarna skulle kunne klatre opp på fjellet for å se kveldssolen. Jo de får faktisk klatre på fjellet ;o)

Revebjellene som vokser der ungene ikke leker får stå, vepsen får fly, flotten har vi ingen kontroll over osv. Hun fjerner brennmaneter så ikke barna skal brenne seg, men blir sur fordi jeg vil fjerne revebjeller utenfor min egen hytte.

Men dette innlegget ble nok litt uoversiktelig og min lille forsvarstale endrer vel heller ikke noe ;o) jeg er og blir hysterisk ser det ut til..... Akk ja.

Syns det var bra du kom med denne oppklaringen. Du bør jo gjøre som du vil rundt din hytte. Og ett frukttre er jo kjempeflott da, bare synn det tar noen år før det blir stort å bærer mye frukt. :-)

[PieLill]

Når jeg leser gjennom hovedinnlegget mitt forstår jeg faktisk veldig godt de reaksjoner jeg har fått, så det burde nok vært litt mer gjennomtenkt ja.jeg fremstår som hysterisk og frekk. Enig i flere svar jeg. Hm. Fillern og!

Jo jeg er fullstendig enig i det å gjøre barna bjørnetjenetser ved å fjerne alle farer. Og det ser jo ut som om jeg røsker opp alt som kan være skadelig. DET gjør jeg ikke ;o) Jeg har vist barna hva som er farlig, bær de ikke skal spise, sopp de ikke skal plukke osv.

Men det som frustrerer meg med mamma er at hun ikke lar meg få ha litt råderett over hva som skal vokse rundt min hytte (hun har sin) og hva som kanskje ikke burde vokse akkurat rundt der ungene leker - som f.eks revebjeller. Ungene leker utenfor vår hytte og jeg skjønner ikke at det er nødvendig å ha giftige planter akkurat der. De revebjellene som vokser vilt rundt omkring bryr jeg meg ikke om å fjerne.

Jeg fjerner heller ikke roser fra hennes blomsterbed fordi de kan stikke mitt barn. Jeg fjerner heller ikke rhodedendroene hun har fordi de er giftige, men jeg skjønner ikke hvorfor den ene lille rosebusken som står midt i stien ungene klatrer opp på fjellet må stå der når det finnes så mange andre villroser rundt. Jeg synes ungene skal klatre på fjellet og den veien er fin å øve seg på for de minste, men de tok tak i rosen for å dra seg opp. Raspe seg opp gjør vi jo alle, men den gjorde det så vanskelig for dem å komme opp. De andre har jeg ikke rørt.

Jeg fjerner ikke fluesopp, brennesle, liljekonvall, revebjeller eller andre planter før vi går tur i skogen. Jeg viser barna hva de ikke skal spise eller hva som stikker eller hva som brenner. Men på den hytta hvor vi er hele sommeren og som vi er så mange om å dele, synes jeg hun kan holde de giftige tingene hos seg selv og ikke bli irritert fordi jeg ikke vil ha revebjeller i mitt blomsterbed.

Men så har jeg også en mamma som synes det er unødvendig at en 2 åring sitter i bilsete for en kortere tur, at gift og farlige vaskemidler bør kunne stå i nederste hylle, at skarpe kniver er helt ok på benkekanten når ungen lærer å gå langs kjøkkenbenken osv. Det skjedde også en del ulykker hos oss, så det er nok derfor jeg og søsknene mine er blitt litt mer "oppmerksomme". Men jeg mener ikke å være hysterisk.

Men jeg ser poenget i svarene jeg har fått.

Om det var opp til meg, ville fjernet tornebusker som bare var til forargelse slik de langs den stien var.

Det virker jo som du og moren din er kraftige motpoler på dette området og det første innlegget ditt var skrevet fra skyttergraven.

;-)

Det virker iblant som generasjonen over tar neste generasjons "sikkerhetsregler" som personlig kritikk av sin egen oppdragelse og omsorg. Vi har kafferegel: Drikker du varm drikke får du holde avstand til små barn. Ikke alltid like nådig tatt opp: "Vi har da aldri skoldet noen!" La det fortsette med det, tenker jeg da...

Ikke alltid like lett å velge sine kamper og å siden forklare valgene for utenforstående.

mvh

[PieLill]

Jeg skjønner at jeg virker hysterisk og det er jeg kanskje. Men jeg vil bare oppklare noe mht å ta seg til rette. Har nok vært litt uklar i hovedinnlegget.

VEL dette er ikke mammas hage. Hadde dette vært mammas sted alene og vi kun hadde vært gjester hadde saken vært heeeelt annerledes.

Vel sånn er det ikke. Det er en eiendom med flere hytter som familien disponerer. Mamma står kun som eier på papiret(arvet), mens vi andre har bruksrett og bor og jobber der mesteparten av sommeren.

Mannen min og jeg har vår egen hytte og jeg synes kanskje at vi som småbarnsforeldre burde ha littegrann å si mht hva vi vil ha voksende der barna våre leker - som f.eks gullregnen. Den vokste rett utenfor vår hytte og mamma hadde minimal glede av den da hun bor på en annen del av eiendommen. Det var en tid gullregn var forbudt i Norge og det er vel en grunn. Jeg ønsker hvertfall ikke å ta en sånn sjangs med mitt barn og ingen av de andre i familien som har barn ønsket det heller. Nå har vi plantet et nydelig fruktre der som alle kan ha glede av. Alle var lykkelige da trærne ble tatt, bare ikke mamma.

Revebjeller er det flust av og jeg har ingen intensjon om å tråle eiendommen for å fjerne disse. Men jeg ønsker ikke å ha de rett ved der barna leker. Vi fjerner da glasskår, spiker og andre ting unger kan skade seg på. Revebjeller kan gi langt mer langvarige symptomer enn et lite kutt. Klart vi viser barna hva de ikke skal putte i munnen. Min tante er også sykepleier og hun har sett hva denne giften kan gjøre med unger, så hun oppfordret oss også til å fjerne de. men mamma nektet fortsatt og mente at det måtte barna lære.

Og jeg er enig! jeg vil bare ikke ha dem inntil hytta mi!

Jeg vil at jenta mi skal klatre i trær, lære om naturen, ønsker ikke å være overbeskyttende og stoppe henne i utfoldelse, men heller gjøre henne selvstendig på så mange felt, men jeg har vært oppgitt over mamma, for hun er så slepphent med så mangt; kniver, gift, spikre, glasskår osv. Det er kanskje også derfor jeg blir ekstra på hugget mht giftige planter fo jeg vet av erfaring hvor uforsiktig hun er med så mangt. Èn ting er med egne barn, men ikke med andres.

Klart det finnes mange giftige planter jeg ikke kjenner. Hva hun planter hos seg og hva som ellers vokser villt på eiendommen er èn ting, men er jeg virkelig så frekk hvis jeg fjerner en liten rose akkurat der ungene klatrer opp på fjellet for å se kveldssolen? Det finnes mange roser like ved og de får selvfølgelig stå i fred! Poenget mitt var at denne ene rosens eksistens var viktigere enn at barnebarna skulle kunne klatre opp på fjellet for å se kveldssolen. Jo de får faktisk klatre på fjellet ;o)

Revebjellene som vokser der ungene ikke leker får stå, vepsen får fly, flotten har vi ingen kontroll over osv. Hun fjerner brennmaneter så ikke barna skal brenne seg, men blir sur fordi jeg vil fjerne revebjeller utenfor min egen hytte.

Men dette innlegget ble nok litt uoversiktelig og min lille forsvarstale endrer vel heller ikke noe ;o) jeg er og blir hysterisk ser det ut til..... Akk ja.

Ut fra det du skriver nå, er jeg enig med deg. Det har ikke bare med å beskytte barna, men også med litt råderett over ting som på mange vis er deres egne.

Jeg, min arme tosk, er helt nolldis på hva som er giftig og ikke. Så jeg lærer ungene at det de ikke _vet_ de kan spise, må de ikke røre. Kanskje du skulle droppe innom min hage en dag.

;-)

Ha en fin, forgiftningsfri sommer!

mvh

[mariamamma]

Om det var opp til meg, ville fjernet tornebusker som bare var til forargelse slik de langs den stien var.

Det virker jo som du og moren din er kraftige motpoler på dette området og det første innlegget ditt var skrevet fra skyttergraven.

;-)

Det virker iblant som generasjonen over tar neste generasjons "sikkerhetsregler" som personlig kritikk av sin egen oppdragelse og omsorg. Vi har kafferegel: Drikker du varm drikke får du holde avstand til små barn. Ikke alltid like nådig tatt opp: "Vi har da aldri skoldet noen!" La det fortsette med det, tenker jeg da...

Ikke alltid like lett å velge sine kamper og å siden forklare valgene for utenforstående.

mvh

Du sier noe. Apropos kaffe: Da mamma var på besøk da jenta vår var baby, helte hun kaffe til meg og ga meg koppen rett over ungen. Veldig smart.

Broren min er livredd kokende vann mht sitt barn, han fikk nemlig en kokende vannkjele over seg som barn. Den sto på ovnen i barnehøyde og skulle funke som luftfukter. han endte på sykehuset og måtte klippe bort de største blemmene jeg har sett uten bedøvelse.

min søster er veldig opptatt av sikkerhet i bil, hun datt nesten ut av bilen i fart som 7 åring.

Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg huet, sier man. Mht til revebjeller er dette den planten man skal holde lengst unna barn, sier min tante som er lege. Den er en hjertemedisin og påvirker hjerterytmen. Du merker nødvendigvis ikke noe på barnet med èn gang om det har fått i seg giften. Men hjertet kan slutte å slå med døden til følge. Den sjangsen vil ikke jeg ta og jeg vil hvertfall ikke ha disse vakre blomstene der barna leker. Sjangsen for at unger spiser blomsten er liten, men barn putter ofte hendene i munnen og med denne saften på fingrene kan de bli alvorlig syke.

Det er så mange andre ting barn kan lære av og jeg syns mamma er veldig flink til å dytte utforingene opp i fleisen på meg uansett planter, kniver, gift, glasskår, bilsikring osv osv osv. Hun kunne teste på oss. Det gikk galt mange ganger, men det har hun glemt.

Men jeg synes ikke hun skal teste på mitt barn og hvertfall ikke med ting som kan få virkelige alvorlige konsekvenser.

Jeg tenker hvertfall, er det virkelig nødvendig?

MÅ vi ha disse plantene rett ved huset? Og jeg er ikke alene om disse tankene. Min tantelege er helt sjokkert over mammas holdning til egne barn og barnebarn, og hun vet hva hun snakker om.

[PieLill]

Du sier noe. Apropos kaffe: Da mamma var på besøk da jenta vår var baby, helte hun kaffe til meg og ga meg koppen rett over ungen. Veldig smart.

Broren min er livredd kokende vann mht sitt barn, han fikk nemlig en kokende vannkjele over seg som barn. Den sto på ovnen i barnehøyde og skulle funke som luftfukter. han endte på sykehuset og måtte klippe bort de største blemmene jeg har sett uten bedøvelse.

min søster er veldig opptatt av sikkerhet i bil, hun datt nesten ut av bilen i fart som 7 åring.

Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg huet, sier man. Mht til revebjeller er dette den planten man skal holde lengst unna barn, sier min tante som er lege. Den er en hjertemedisin og påvirker hjerterytmen. Du merker nødvendigvis ikke noe på barnet med èn gang om det har fått i seg giften. Men hjertet kan slutte å slå med døden til følge. Den sjangsen vil ikke jeg ta og jeg vil hvertfall ikke ha disse vakre blomstene der barna leker. Sjangsen for at unger spiser blomsten er liten, men barn putter ofte hendene i munnen og med denne saften på fingrene kan de bli alvorlig syke.

Det er så mange andre ting barn kan lære av og jeg syns mamma er veldig flink til å dytte utforingene opp i fleisen på meg uansett planter, kniver, gift, glasskår, bilsikring osv osv osv. Hun kunne teste på oss. Det gikk galt mange ganger, men det har hun glemt.

Men jeg synes ikke hun skal teste på mitt barn og hvertfall ikke med ting som kan få virkelige alvorlige konsekvenser.

Jeg tenker hvertfall, er det virkelig nødvendig?

MÅ vi ha disse plantene rett ved huset? Og jeg er ikke alene om disse tankene. Min tantelege er helt sjokkert over mammas holdning til egne barn og barnebarn, og hun vet hva hun snakker om.

Det er enkelte ulykker som er veldig lette å unngå. Varm kaffe over baby er bare for dumt.

Nå skal jeg gjøre et nettsøk og finne ut hvordan revebjeller ser ut. Vi skal forandre litt i hagen og da kan det jo være greit å hive ut de verste giftfellene i samme slengen.

Nei, botanikk er ikke det jeg har fordypet meg i.

mvh

[PieLill]

Du sier noe. Apropos kaffe: Da mamma var på besøk da jenta vår var baby, helte hun kaffe til meg og ga meg koppen rett over ungen. Veldig smart.

Broren min er livredd kokende vann mht sitt barn, han fikk nemlig en kokende vannkjele over seg som barn. Den sto på ovnen i barnehøyde og skulle funke som luftfukter. han endte på sykehuset og måtte klippe bort de største blemmene jeg har sett uten bedøvelse.

min søster er veldig opptatt av sikkerhet i bil, hun datt nesten ut av bilen i fart som 7 åring.

Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg huet, sier man. Mht til revebjeller er dette den planten man skal holde lengst unna barn, sier min tante som er lege. Den er en hjertemedisin og påvirker hjerterytmen. Du merker nødvendigvis ikke noe på barnet med èn gang om det har fått i seg giften. Men hjertet kan slutte å slå med døden til følge. Den sjangsen vil ikke jeg ta og jeg vil hvertfall ikke ha disse vakre blomstene der barna leker. Sjangsen for at unger spiser blomsten er liten, men barn putter ofte hendene i munnen og med denne saften på fingrene kan de bli alvorlig syke.

Det er så mange andre ting barn kan lære av og jeg syns mamma er veldig flink til å dytte utforingene opp i fleisen på meg uansett planter, kniver, gift, glasskår, bilsikring osv osv osv. Hun kunne teste på oss. Det gikk galt mange ganger, men det har hun glemt.

Men jeg synes ikke hun skal teste på mitt barn og hvertfall ikke med ting som kan få virkelige alvorlige konsekvenser.

Jeg tenker hvertfall, er det virkelig nødvendig?

MÅ vi ha disse plantene rett ved huset? Og jeg er ikke alene om disse tankene. Min tantelege er helt sjokkert over mammas holdning til egne barn og barnebarn, og hun vet hva hun snakker om.

Det var akkurat de jeg hadde tenkt å så i en skråning.

Da dropper jeg det. Takk for advarselen! Du har overbevist meg.

;-)

mvh

[mariamamma]

Jeg er enig med din mamma. Barn må lære hva som er giftig og hva de ikke kan plukke. Det er viktig å lære dem hva et "nei" betyr, og det er dette som heter grensesetting. Meget sunt!.Og skulle de stikke seg på en rosebusk er det faktisk ikke farlig, men de lærer å gå rundt eller en annen vei. Slutt å dulle med dem, så blir de sunne og kjekke unger!

Min tante er lege og hun sier dette er den planten du skal holde barna dine lengst unna. Den brukes til hjertemedisin og påvirker hjerterytmen og kan være dødelig. Barn putter ofte fingre i munnen. De behøver ikke spise denne planten, men bare å slikke seg på fingrene etter å ha plukket blomsten kan være ille nok. Men hun tar sikkert helt feil.

Vel, sånne blomster planter min mamma i bedet der vi har markjordbær...... Men som jeg har svart andre her inne så blir jeg forbannet over hvordan hun skal dytte på meg planter jeg ikke vil ha rundt min hytte. Hun har sin egen hytte med egne bed.

Jeg er ingen hysterisk mamma, men det er forskjell på å barbere seg å skjære av seg huet. Og er det virkelig nødvendig å så frø fra en plante du vet er giftig akkurat der barnebarna dine leker? Jeg forstår ikke hvorfor man på død og liv skal ta den sjangsen.

hadde mamma hatt dette stedet alene hadde det vært annerledes men på dette familiestedet er det nå mange barn fra krabbealder og oppover. Hvorfor ikke ta litt hensyn til ungene da?

Vi fjerner glasskår så barna ikke skal tråkke på det. Vi luker bort brennesle i bringebæråkern, vi sikrer barna i bil, vi drikker ikke glovarm kaffe med småbarn på fanget, vi setter ikke rottegift fremme på benken, vi legger ikke den skarpe kniven ytters på bordet. Det er mye vi gjør preventivt uten å være hysteriske, men mht giftige planter da skal barna lære.

Hm.

Jeg lærer henne om hva som er giftig jeg, og jeg river ikke opp alt som er giftig på eiendommen. Men la nå meg få avgjøre hva jeg ønsker at skal plantes rundt min hytte der barna leker. At mormor tenker mer på alt det vakre fremfor å ha en tumleplass for barnebarna er noe som forundrer min onkel og tante mer enn meg.

Vi snakker om et felles landsted med etterhvert mange småbarn og jeg synes ikke det er mye forlangt å tenke litt på barnas sikkerhet, og da snakker jeg ikke om å klatre i trær, på fjell, boltre seg, lære om hva som er farlig giftig osv, for det finnes overalt, utforske egne ferdigheter osv. jeg snakker rett og slett om å ikke utfordre skjebnen mht til disse plantene, for det er totalt unødvendig. Revebjeller vokser i flust rundt om på eiendommen. Vi kan vise ungene plantene der.

Hvorfor ha dette på barnas lekeplass? Ville vi tillatt revebjeller i barnehagen?

Ville vi sagt til foreldre at dette må barna lære? Er det virkelig nødvendig tenker nå jeg da. Men der har du meg.