Kan det bli verre?

[Gjest Verdens verste mor]

I dag "mistet" jeg overnattingsungen. De skulle få leke i barnehagen rett over gata, så til dem hvert tiende minutt og plutselig er ungene borte.

Ungen dukker opp hjemme hos seg selv, i tårer og full panikk - uten voksne men bare i følge med vesla på 5.

De bor rimelig nært, vesla klarte komme seg hjem igjen nesten før vi oppdaget at de var borte.

Kjære vene, finnes det i det hele tatt håp om at den mammaen noen sinne har tillit til meg igjen?

Viser seg at ungen ikke har noen erfaring med å være ute uten voksne - i det hele tatt. Og der lot jeg dem løpe rundt alene i barnehagen.

[Else]

Hvor gammel er denne ungen da?

Jeg er forresten mye mer påpasselig om jeg passer andres barn, enn om det er snakke om mine egne. Men inne i en barnehage er de jo temmelig tygge. Fikk de opp porten selv da?

[muriel]

Ei venninne av meg våknet midt på natta av en mann som sto inne på soverommet hennes. Han kunne fortelle at han hadde fått tre hylende unger på døra si.

Det var tanteungene hennes, som hun passet fordi mammaen var på byen. Storebroren hadde våknet midt på natta, vekket småsøsknene og funnet ut at det var tid for å pelle seg hjem - til låst dør.

Så du er ikke alene i verden

*klappe forsiktig på*

[Gjest sjøstjerna]

Slapp av, det der kunne skjedd hvem som helst. Det var jo i en barnehage- og så rett over gata hos deg og barna var _5_ år.

Jeg ville snakket med den andre moren. Sagt det du sa her, nemlig hva du tenkte og følte. Du ønsker jo passe godt på, og du fulgte med dem hvert 10 minutt. Ditt barn er vant til det- men du visste ikke at det andre barnet ikke var det.

Klart det var ubehagelig for det barnet å få panikk. Men vesla di fulgte jo barnet. Var ikke dette bra? Det andre barne hadde støtte i ditt barn. Det andre barnet ble aldri levnet alene.

Etter en samtale, ville jeg kunne fortsatt ha god tillitt til deg- uten tvil.

hilsen mor som ofte har lånt andres barn- og som villig låner bort egne barn

[Gjest dobba]

Passer jeg andres unger er jeg mye mer nøye med å passe på dem enn på mine egne som jeg kjenner godt og vet hva de kan finne på til enhver tid.

[Gjest verdens verste mor]

Passer jeg andres unger er jeg mye mer nøye med å passe på dem enn på mine egne som jeg kjenner godt og vet hva de kan finne på til enhver tid.

Ja, var det - bruker ikke se til vesla så ofte, bruker ligge på hvert tjuende minutt eller så.

Men at jeg burde ha tatt enda mer høyde for at barn er forskjellige - jepp. Det skjer neppe igjen, for å si det slik.

Skrekk og gru.

[tiliti]

Hvor gammel er denne ungen da?

Jeg er forresten mye mer påpasselig om jeg passer andres barn, enn om det er snakke om mine egne. Men inne i en barnehage er de jo temmelig tygge. Fikk de opp porten selv da?

Ungen er 5, vesla er 5,5 og kameraten de var sammen med er 7 og klarer utmerket godt få opp porten på egen hånd.

[tiliti]

Hvor gammel er denne ungen da?

Jeg er forresten mye mer påpasselig om jeg passer andres barn, enn om det er snakke om mine egne. Men inne i en barnehage er de jo temmelig tygge. Fikk de opp porten selv da?

Like flink til å gjemme meg under anonyme nick når jeg er flau, som jeg er til å passe barn

[Else]

Ungen er 5, vesla er 5,5 og kameraten de var sammen med er 7 og klarer utmerket godt få opp porten på egen hånd.

Så store barn bør vel lære seg å ferdes litt alene ute, spørr du meg. Trodde jentungen du passet var 3 år eller noe. Da burde du nok ha passet litt bedre på.

Tror nok også jeg hadde sluppet så store barn utav syne en periode, og særlig inne i et trygt barnehageområde.