Dere som går til psykolog og er deprimert

[Gjest Dauden]

Får dere noe ut av det å sitte å snakke om hvordan dere føler det?

Det kan være den negative tenkingen har tatt fullstendig overhånd på meg men jeg vurderer seriøst å slutte da jeg syns alt er sagt og timene en gang i uken bare blir ett ork å dra seg gjennom Gir meg ingenting, depresjonen henger fortsatt like tung over meg etter lang tid hos denne psykologen.

Har vært igjennom en liste lang som ett vondt år med medisiner og er nå tilbake der jeg startet.

Føler meg som en "lost case".

Klarer bare å tenke på hvordan jeg ønsket liver var over.

Men hvordan skal psykologen snakke meg ut av en depresjon_? for ejg har ikke mer å si.

[Gjest my sunshine]

folk jeg har snakket med har fått god hjelp av psykologen,og har fått hjelp til å snu tankene.kan du ikke be psykologen om hjelp til dette? en jeg kjenner,greier å stoppe depresjonen,ved å tenke de riktige tankene. håper du går for å få samme hjelp! kognitiv terapi,heter det visst,det å snu tankene.

[ulva]

Hva slags terapi er det psykologen din benytter seg av? Ser dere også på livssituasjonen og om depresjonen kan skyldes ytre forhold? Hvor ofte har du time? Kanskje du faktisk trenger en pause; kanskje det blir for intenst og for mye fokus på det negative? Noen terapeuter er ikke flinke nok til å formidle håp og fremme positiv tenkning hos pasientene. Det er kanskje noe av det viktigste de gjør! Jeg hadde det som deg før, men byttet til en psykiater som er virkelig god på å formidle håp om fremtiden. Hun finner seg rett og slett ikke i at jeg gir opp. Det er viktig for meg å ha henne som alltid tror på meg. Har du et slikt forhold til psykologen din? Jeg tror det er helt essensielt for bedring. Å ikke ha tro er jo helt klart typisk for depresjon. Jeg håper du ikke gir opp, men tenker over hva slags terapi som kan være nyttig for deg.

[Gjest nienna]

Jeg tror nok de aller fleste i det minste får en liten bedring av å gå i behandling hos psykolog, men det er ikke alltid man ser det selv kanskje? Jeg har det i alle fall sånn og jeg må jo innrømme at det å snakke om følelser aldri er noe jeg har gjort så mye av, allikevel har jeg hatt utbytte av terapi. Nå står egentlig alt stille for min del også når det gjelder behandling, men jeg går allikevel til de samme timene hver uke. Ikke fordi vi jobber intenst, men fordi det er viktig for meg å bli sett, ha en plass hvor jeg bare kan være meg og for å bli fulgt opp om ting går helt galt. Psykiateren og jeg gjør svært lite faktisk. Vi kan gå en tur, tegne eller snakke om været. Nå skal det sies at jeg har et litt spesielt opplegg.

Poenget mitt er at noen ganger kan det hjelpe og tenke litt alternativt. Noen trenger en pause, andre trenger å bytte terapeut og av og til skal de ikke mer til enn å flytte litt fokus på hva dere jobber med. Har du hatt denne psykologen lenge?

Hva med å vise psykologen det du har skrevet her? Om du ikke gir tilbakemeldinger på hvordan du synes ting fungerer er det nok vanskelig for psykologen og finne et opplegg som er tilpasset akkurat deg.

Hilsen