Mongolid foster

[alyssa1365381000]

Jeg er ei jente på 20 som har et dilemma..

Saken er den at jeg er gravid og har nettopp fått bekreftet at fosteret er vannskapt. Det har diagnosen downs syndrom/mongolid.

Jeg har alltid brukt prevensjon, så hvorfor jeg allikevel har blitt gravid forstår ikke jeg. Det var altså ikke med hensikt jeg ble gravid, men jeg ønsket likevel å beholde det. Men nå som jeg vet at det er en unormal skapning så tror jeg at jeg vil ta abort. Er 4 mnd på vei, men kan få lov til å ta abort, legen anbefalte meg det. Typen min sier han ikke vil ha noe å gjøre med det mongolide barnet, og jeg er ikke særlig lysten selv heller.

Det ødelegger jo hele livet mitt om jeg skulle bruke det til å ta vare på en funksjonshemmet. Noen sier funksjonshemmede beriker livet, men slik ser ikke jeg det. Kjenner noen som har en mongolid gutt på 8 år. Han forandret hele deres liv, moren har ikke vært i jobb de siste 8 åra, og de to andre barna deres er blitt satt veldig på sidelinjen etter at den mongolide kom inn i livet deres. Synes veldig synd på dem, at foreldrene rett og slett ikke har nok tid til dem.

Jeg er samtidig sint, veldig sint. Jeg ønsker ikke å ta livet av noen, alle har jo livets rett som det heter.. Men jeg vil ikke ødelegge livet mitt heller, går det an å adoptere slike barn bort? Eller er det ingen som vil ha dem?

Jeg må vel bare psyke meg opp slik at jeg kan utføre aborten. Den må tas så fort som mulig.

[Gjest orkerikkenicknå]

Huff, dette er ganske trist lesing egentlig. Jeg skulle gjerne kommentert det, men det er bare du som vet hva som er riktig i en slik situasjon.

Ikke så enkelt for deg, når barnefaren ikke vil stille opp for dere. Om barnet adopteres vekk, vet jeg ikke noe om. Det er vel uansett vanskelig å ta et tidlig standpunkt, da du ikke vet hvor knyttet du vil bli til det lille, om du fullfører svangerskapet.

Jeg føler med deg, og har den hele og fulle respekt for deg, samme hvilket valg du bestemmer deg for å ta.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du har meget fornuftige tanker rundt dette, og jeg støtter ditt valg og din beslutning 100%. En må gjøre det en må.

Lykke til :-)

[Gjest Trainis]

Synes synd på deg jeg. Selv om alle har livets rett, som du sier, så tror jeg at jeg ville ha tatt samme beslutning som deg. Du kan jo alltids satse på adopsjon, men når den tid kommer, kommer det å gi fra seg barnet garantert bli veldig mye vanskeligere enn det å ta abort.

Lykke til - og for all del ikke føl noe skyld eller dårlig samvittighet!

Klemklem

[Gjest tenkerpådeg]

Jeg føler med deg og skjønner at du føler ting er urettferdig og at du er sint!

Jeg er selv gravid og var på ul i forrige uke i den hensikt å se etter om fosteret hadde tegn på downs. Heldigvis var alt bra inni der, men hadde det ikke vært det hadde jeg tatt abort. Uten å mukke. Min tanke om meningen med livet er at vi menneskeheten skal formere seg, da ser jeg ikke poenget med å ta vare på noe som er feilskapt, og bruke mitt liv på å ta meg av noen som ikke kan formere seg.

Jeg ønsker deg alt mulig godt, og håper du ender opp med en beslutning du kan leve med.

Klem

[meg__123!]

Jeg føler med deg og skjønner at du føler ting er urettferdig og at du er sint!

Jeg er selv gravid og var på ul i forrige uke i den hensikt å se etter om fosteret hadde tegn på downs. Heldigvis var alt bra inni der, men hadde det ikke vært det hadde jeg tatt abort. Uten å mukke. Min tanke om meningen med livet er at vi menneskeheten skal formere seg, da ser jeg ikke poenget med å ta vare på noe som er feilskapt, og bruke mitt liv på å ta meg av noen som ikke kan formere seg.

Jeg ønsker deg alt mulig godt, og håper du ender opp med en beslutning du kan leve med.

Klem

De kan da formere seg dem også. Mange med downs som får barn,og det er varierende grad av handicapet. Mange kan helt fint ta vare på seg selv

[Gjest mij]

Jeg forstår veldig godt dilemmaet ditt, men reagerer som "meg_123" på benevnelsene du bruker. Ordet vanskapning er ganske respektløst å bruke, og mongoloid (ikke mongolid) er heller ikke særlig fint å si.

Når det er sagt virker det helt klart som du bør overveie abort, ingen _ønsker_ seg et funksjonshemmet barn, men når man vet at man ikke kommer til å klare å ta seg av det, så har man en valgmulighet. Lykke til.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du er en ung kvinne som har livet foran deg. Du har sannsynligvis bare dette ene livet.

Synd om ansvaret med et funksjonhemmet barn skal ødelegge dette.

Jeg støtter deg når det gjelder å velge abort.

Du vil få nye muligheter siden med en fast, stabil partner, og hvor dere begge ønsker et barn i et planlagt svangerskap.

Til dere andre:

Dette er tiden for empati og ikke moralisme.

Om dere vil diskutere det prisoppielle eller det rent tekninske vedr. undersøkelsesmetoder, kan dere starte en ny tråd på åpent forum!

[AnnaSara]

Jeg kjenner flere som har barn med downs syndrom og vet at de har en MEGET krevende hverdag!! Du er også svært ung til et så stort ansvar og må derfor tenke grundig gjennom hva du skal gjøre.

Samfunnet yter noe hjelp ja...men jeg vet at foreldre selv må kjempe med nebb og klør for at deres funksjonshemmede barn skal få det som det har rett på.

Du blir bundet for hele livet. Et slikt barn er ikke voksen ved 20 års alder, vet du.

Lykke til med valget ditt (det virker som du allerede går for abort)

Klem fra

[laguna1365380434]

Du er en ung kvinne som har livet foran deg. Du har sannsynligvis bare dette ene livet.

Synd om ansvaret med et funksjonhemmet barn skal ødelegge dette.

Jeg støtter deg når det gjelder å velge abort.

Du vil få nye muligheter siden med en fast, stabil partner, og hvor dere begge ønsker et barn i et planlagt svangerskap.

Til dere andre:

Dette er tiden for empati og ikke moralisme.

Om dere vil diskutere det prisoppielle eller det rent tekninske vedr. undersøkelsesmetoder, kan dere starte en ny tråd på åpent forum!

Jeg vil bare si at jeg er helt enig! Jeg får også litt store øyne når folk MÅ ta den tonen der når noen er fortvila for noe. Det kjipt, det er dårlig gjort og det er takt & hensynsløst.

Synes jeg.

You go! :-)

[Gjest sjøstjerna]

Du er en ung kvinne som har livet foran deg. Du har sannsynligvis bare dette ene livet.

Synd om ansvaret med et funksjonhemmet barn skal ødelegge dette.

Jeg støtter deg når det gjelder å velge abort.

Du vil få nye muligheter siden med en fast, stabil partner, og hvor dere begge ønsker et barn i et planlagt svangerskap.

Til dere andre:

Dette er tiden for empati og ikke moralisme.

Om dere vil diskutere det prisoppielle eller det rent tekninske vedr. undersøkelsesmetoder, kan dere starte en ny tråd på åpent forum!

Enig med NHD her.

Her er det trådstarter vi skal se- og absolutt ikke henge oss oppi begreper.

[Gjest sjøstjerna]

Du virker som ei reflektert ung dame.

Jeg ville bare si det, og at jeg støtter deg i din avgjørelse.

[Gjest tenkerpådeg]

Du er en ung kvinne som har livet foran deg. Du har sannsynligvis bare dette ene livet.

Synd om ansvaret med et funksjonhemmet barn skal ødelegge dette.

Jeg støtter deg når det gjelder å velge abort.

Du vil få nye muligheter siden med en fast, stabil partner, og hvor dere begge ønsker et barn i et planlagt svangerskap.

Til dere andre:

Dette er tiden for empati og ikke moralisme.

Om dere vil diskutere det prisoppielle eller det rent tekninske vedr. undersøkelsesmetoder, kan dere starte en ny tråd på åpent forum!

"Du er en ung kvinne som har livet foran deg. Du har sannsynligvis bare dette ene livet.

Synd om ansvaret med et funksjonhemmet barn skal ødelegge dette.

Jeg støtter deg når det gjelder å velge abort.

Du vil få nye muligheter siden med en fast, stabil partner, og hvor dere begge ønsker et barn i et planlagt svangerskap."

Helt og holdent enig i dette! Du må tenke på deg selv, alyssa, det er ditt liv.

[Aramir]

Nå er det meste sagt her, men jeg skriver allikevel.

Min gamle nabo fikk innvilget senabort da det ble oppdaget at fosteret hun bar på hadde store misdannelser. Hun har god økonomi, en mann som støtter henne og i det hele tatt et ordnet liv. Et år senere fikk de en velskapt sønn. Ingen har vært inne på tanken å fordømme dem et sekund. Alle er bare glad for det nye barnet.

En annen venninne av meg har en sterkt funksjonshemmet datter. Hun brukte 2 år fulltid på å organisere avlastning for datteren. De måtte ha det, ellers ville resten av familien gå til grunne. Hun ønsker ikke at datteren får et langt liv. Til det lider hun for mye.

Livet med et funksjonshemmet barn er ikke alltid like vakkert som det diverse ukeblader gir inntrykk av.

Du er 20 år, har ingen partner og ønsket i utgangspunktet ikke barn. Og har beskyttet deg. Gjør det du innerst inne vet er riktig for deg.

Lykke til!

[Gjest tenkerpådeg]

De kan da formere seg dem også. Mange med downs som får barn,og det er varierende grad av handicapet. Mange kan helt fint ta vare på seg selv

Da beklager jeg, men etter min mening _burde_ dem kanskje ikke få barn da.

[Gjest Zahara]

virker som om du egentlig har bestemt deg.. Og slik jeg ser det så velger du det som er riktig for deg.. ( og også for et barn som ikke vil få noe liv)

[DarkPink]

Jeg klandrer deg overhodet ikke. Synes det er tøft gjort å stå for en slik vanskelig beslutning.

[Gjest guddløkk]

ja, ta abort, selv om det ikke er en morsom avgjørelse så vil ikke livet ditt bli ødelagt i en alder av 20.

[Osiris]

Jeg vil anbefale deg at du snakker med noen som kan være nøytrale som for eksempel legen din. Selv om du har snakket med ham så virker det som om du har behov for å snakke mer. Jeg tror ikke dol er det rette stedet å hente råd i en slik vanskelig sak. Det er så mange mennesker som tror de vet best, og som mener de har rett å påvirke deg eller gi deg dårlig samvittighet. Jeg forstår at livet virker vanskelig nå, men til syvende og sist er det bare du som kan ta valget.

Uansett hva du velger så har du min støtte. Det er ditt liv og din kropp det gjelder.

Klem fra meg

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

OK, hvor?

I egen tråd her eller på åpent.