Mongolid foster

[Gjest skjerp deg!!!]

Du er en ung kvinne som har livet foran deg. Du har sannsynligvis bare dette ene livet.

Synd om ansvaret med et funksjonhemmet barn skal ødelegge dette.

Jeg støtter deg når det gjelder å velge abort.

Du vil få nye muligheter siden med en fast, stabil partner, og hvor dere begge ønsker et barn i et planlagt svangerskap.

Til dere andre:

Dette er tiden for empati og ikke moralisme.

Om dere vil diskutere det prisoppielle eller det rent tekninske vedr. undersøkelsesmetoder, kan dere starte en ny tråd på åpent forum!

Som sagt, jeg har ingen problemer med svaret du gav trådstarter.

[Gjest tenkerpådeg]

Du får lese de andre innleggene mine, bla.a til ikke at abort og Dorthe.

Tror de har blitt sletta de og. Et av mine innlegg ble også slettet.

[Gjest skjerp deg]

Du er en ung kvinne som har livet foran deg. Du har sannsynligvis bare dette ene livet.

Synd om ansvaret med et funksjonhemmet barn skal ødelegge dette.

Jeg støtter deg når det gjelder å velge abort.

Du vil få nye muligheter siden med en fast, stabil partner, og hvor dere begge ønsker et barn i et planlagt svangerskap.

Til dere andre:

Dette er tiden for empati og ikke moralisme.

Om dere vil diskutere det prisoppielle eller det rent tekninske vedr. undersøkelsesmetoder, kan dere starte en ny tråd på åpent forum!

Gi oss svar da! Start en ny tråd. Vi har jo sagt vår mening.

[meg__123!]

Som sagt, jeg har ingen problemer med svaret du gav trådstarter.

er vel ingen som har sagt no om å ta abort, men å bruke ord som mongolid og misforster...

[Gemini]

Jeg forstår veldig godt dilemmaet ditt, men reagerer som "meg_123" på benevnelsene du bruker. Ordet vanskapning er ganske respektløst å bruke, og mongoloid (ikke mongolid) er heller ikke særlig fint å si.

Når det er sagt virker det helt klart som du bør overveie abort, ingen _ønsker_ seg et funksjonshemmet barn, men når man vet at man ikke kommer til å klare å ta seg av det, så har man en valgmulighet. Lykke til.

Enig, jeg reagerer også på ordvalg til trådstarter. Men har uansett full forståelse for ønsket om å ta abort.

Jeg vet at man - når man først står der og må håndtere at man har fått et funksjonshemmet barn - så takler man langt mer enn man på forhånd trodde, og at man blir minst like glad i et funksjonshemmet barn som et friskt, selv om man ikke tror det heller på forhånd. Men allikevel, det er en veldig stor påkjenning for foreldrene.

Jeg ser det altså litt fra begge sider, men om man føler sterkt for å ta abort i en slik situasjon, så er nok det det rette å gjøre.