Temporalskade eller ondskap?

[Gjest oliksam]

Jeg har en forelder som har hatt flere slag. H*n har alltid vært litt sarkastisk på oss andre familiemedlemmer. Men de siste par årene har det tatt helt av. H*n lirer av seg de mest sårende kommentarer, er svært selvsentrert og egoistisk. H*n forventer at alle skal stå parat til og hjelpe til med alt mulig. H*n har en del angstplager etter slagene, har også virket litt nedfor innimellom. (Bruker cipralex)

Problemet er at batteriene for oss barna og vår andre forelder snart er helt tomme. Vi føler oss såret, krenket og sinte. Men får også dårlig samvittighet p.g.a disse følelsene. For vi vet ikke hva som skyldes sykdom og hva som er ondskap. Enkel har h*n aldri vært, men nå har særlig jeg fått store problemer med og omgås h*n. Hvordan forholder man seg i slike situasjoner, noen som har noen tips, tar gjerne imot råd fra NHD.

[rose23]

Morem nin er også rammet av slag, men hun oppfører seg ikke som en drittsekk av den grunn. Hun har det samme gode humøret. Kanskje antidepressiva kan hjelpe din far? Jeg mener at sykdommen ikke er noen unskyldning for en slik oppførsel.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

På den ene side skal du vite at slik trakassering viker på oss om den andre er aldri så syk.Det er helt normalt.

På den annen side kan det hjelpe å vite at en slik skade sannsynligvis har forsterket de personlighetstrekk som var til stede på forhånd. Samtidig er det lille som tidligere var av bremser, selvkritikk etc forsvunnet. Det siste kan også skyldes den organiske skaden. Det kan også skyldes en generell feiloppfatning som mange har om at dersom en er syk, kan en oppføre seg så egosentrisk en vil. Altså sykdom som frikort til å være drittsekk.

Du må skjerme deg og begrense samvær til et nivå du kan tåle. Du må også arbeide med "sunn resignasjon" og legge bort håpet om at han vil bli snill og mild.

Lykke til :-)