Bli med hjem etter barnehagen...

[Katt-ja]

Nei, for i slike tilfeller gjør jeg naturligvis unntak. Der jeg vet at familiene sliter med ett eller annet,stiller vi natruligvis opp for.

Jeg synes generelt ikke man trenger å stille opp "likt", heller. Men jeg har hatt etpar "vennskap" som har endt med at jeg stilte opp hele tiden, mens jeg aldri fikk noe igjen når jeg trengte det. Og slike venner vil jeg ikke ha, nei.

Det må være en viss grad av gjensidighet i vennskap, ellers blir den ene parten utbrent.

Jeg har også hatt foreldre i barnehagen som har sendt barna sine til oss så snart de har hatt sjangsen, mens våre barn alltid - uten unntak - fikk nei hvis de spurte om å få bli med hjem, eller hvis de ringte på døren og spurte om å få leke.

Synes du virkelig sånt er greit? Og synes du virkelig ungene dine skal læres opp til at andre kan kreve hva som helst av dem, mens de aldri kan kreve noe tilbake?

Sorry, men da tror jeg unger kan ende opp med å blir tråkket på etterhvert.

Jeg aksepterer ikke å være en del av et forhold hvor jeg bare gir, mens andre bare tar. Det lærer jeg ungene mine også. Jeg synes ALLE bør lære deet - det har med respekt for egne grenser å gjøre.

Det betyr ikke at jeg teller hver enkelt lille sak - slett ikke, men det har med følelsen av om den andre parten bare "bruker" eller faktisk har interesse av relasjonen utover å få gratis barnepass osv. I de fleste forhold jevner sånt seg ut over tid, men har opplevd at det slett ikke har gjort det, også - og da har jeg avsluttet forholdet, ja.

Når det gjelder barn fra "utsatte" familier, stiller saken seg naturligvis helt annerledes.

Men man vet jo aldri helt sikkert hvem som er "utsatte" familier... Det er ikke alltid man ser hvem som er det og hvem som ikke er.

Vi er sikkert ikke så uenige,- men du hørtes litt kald ut når du sa at du lærte ungene opp til ikke å "pleie ensidige vennskap" eller hvordan du nå uttrykte det (gidder ikke kikke etter hva du sa nøyaktig...)

[Rhea Silvia]

Det går egentlig ikke på det at det er mye mer arbeid å lage middag til en til, men på det at jeg liker å ha det litt roligere når vi kommer hjem fra jobb/barnehage.

Etter middag er det alltid barn her, enten inne eller utenfor. Vi har som sagt mange nabobarn, men forskjellen, slik jeg ser det, er at jeg slipper å "passe" de barna, slik som jeg evt. må med barnehage barna. De kan gå hjem dersom de ønsker, og vi er friere til å f.eks. ta en tur på butikken eller lignende.

Jeg plages ikke av å "passe" andres barn, og om noen hadde ringt hit og spurt om barnet kunen være her en stund, så hadde det vert hyggelig.

Passer det ikke, så sier jeg ifra, men vanligvis så passer det. Butikkene er åppen lenge og det er sjelden noe som brenner. Vi er forresten to her i huset.

Jeg ser jo at mine barn ikke nødvendigvis fnner bestisen i nærområdet. på samme måte som jeg ikke nødvendigvis har mine beste venner i nabohuset. Og jeg har tro på å møte og treffe barn i ulke settinger, oppfordrer abrna mine til å bli kjent med andre barn.

Jeg tror du skal si nei til at ditt barn får være med andre hjem etter bhg, så slutter de nok å spørre også.

[morsan]

det å spøøre om barnet kan komme en tur, er ikke det samme som å "kreve". Men antagelig føler kati det sånn, fordi hun har dårlig samvittighet, virker i alle fall sånn på meg.

Det er lov å spørre, og det er lov å si nei. Det må voksne folk nesten klare, synes jeg.

Helt enig! Har vi barn som ytrer ønske om å treffe f eks tante Lise eller mormor, så ringer vi jo og spør om det passer at barnet kan komme, eller? Litt dumt om man alltid skal si til barnet sitt at man må nok pent vente til mormor ber henne! ;-)

[Rhea Silvia]

det å spøøre om barnet kan komme en tur, er ikke det samme som å "kreve". Men antagelig føler kati det sånn, fordi hun har dårlig samvittighet, virker i alle fall sånn på meg.

Det er lov å spørre, og det er lov å si nei. Det må voksne folk nesten klare, synes jeg.

Jeg ringer jo å spør mine venner om det passer å stikke innom. Jeg regner det ikke for uhøflig at barna ringer sine venner og spør om det samme.

Ahh. jeg er bare så glad for at vi bor her vi, der folk faktisk synes det er gøy å møte hverandre og ikke noe ork!

[morsan]

Jeg ringer jo å spør mine venner om det passer å stikke innom. Jeg regner det ikke for uhøflig at barna ringer sine venner og spør om det samme.

Ahh. jeg er bare så glad for at vi bor her vi, der folk faktisk synes det er gøy å møte hverandre og ikke noe ork!

Helt enig! :-)

Og ikke minst synes jeg det er deilig med ordninger der fpreldrene eller barnet (litt aldersavhengig) ringer på forhånd.

Vi har hatt besøk av enkelte barn som ikke akkurat bor vegg-i-vegg og som plutselig dukker opp på døre her med beskjed om at de skal gå hjem klokka da&da!

Synes det er litt rart at foreldre sender av gårde f eks en 6-åring slik uten å vite om barnet faktisk kommer frem. hadde de ringt på forhånd, ville jo vi ringt og etterlyst barnet dersom det ikke dukket opp innen rimelig tid.

Det er klart at når det blir større er det mer naturlig å være "på frislipp".

[kati]

Helt enig! Har vi barn som ytrer ønske om å treffe f eks tante Lise eller mormor, så ringer vi jo og spør om det passer at barnet kan komme, eller? Litt dumt om man alltid skal si til barnet sitt at man må nok pent vente til mormor ber henne! ;-)

Tar litt av her, ser jeg. Men veldig greit å lese andres meninger

Men det er forskjell på mormmor og tante LIse, og en mamma til en jente i barnehagen, en mamma som jeg knapt nok har snakket med, bare er på hils med.

Jeg er naturligvis sosial på samme måte som alle andre når det gjelder familie og venner. Vi sitter ikke inne og venter på invitasjoner.

[Gjest kløverblomst]

Ja det er populært. Og nettopp fordi det er så viktig for barna, gjør vi det. Selv om jeg ikke er noen supermamma, og heller ikke oppfatter de fleste andre som det. Men barna syns det er stas. Det styrker vennskap, og skaper samhørighet. Så noen ganger tar vi initiativ til besøk ene eller andre veien. Jeg forventer faktisk at de foreldrene som ikke vil "være med" på "opplegget" sier i fra.

Jeg reagerer også på de som alltid sier ja til å sende barna sine hjem til andre, men aldri ser en mulighet for å ha med seg noen ekstra hjem. Greit at man vil ha det rolig når man kommer hjem fra jobb, men hvor rolig er det med tre barn i huset og nabobarn som går ut og inn hele ettermiddagen? Hvor stor forskjell er det egentlig på å ha med en ekstra unge hjem da?

Jeg oppfatter det bare som å være tverr og vanskelig når foreldre ikke vil ha med seg en ekstra unge hjem, selv om det er "bestevenninna".

Så jeg syns du er vanskelig og en smule surmaget. Isoler nå barna dine, da, hvis det er det du vil. Men da bør du i anstendighetens navn også takke nei til å sende barna dine på besøk til andre.

[kati]

Da synes jeg du skal si nei til at barna dine blir med disse barna hjem.

Hvis det er sånn at du egentlig ikke ønsker at barna skal ha noen relasjon med barnehagebarna utenfor barnehagen, synes jeg du skal ta konsekvensen av det, og ikke sende barnet med andre hjem heller. Da må du tåle å skuffe barnet ditt.

Eventuelt må du tåle samvittigheten ved å aldri gjengjelde invitasjonen, inntil de andre foreldrene tar hintet ditt.

Uansett synes jeg ikke du kan bli "sur" over at andre ringer og ber ungene sine til deg. De har rett til å spørre, og du har rett til å si nei.

Jeg har sagt til datteren min at hun kan få ha barnehagebarna hjemme hos oss i helgene.

Det jeg ikke er begeistret for er at de har avtalt, barna seg i mellom, i barnehagen at de skal være med hverandre hjem samme ettermiddag. Og også at moren til den ene driver og ringer og vil at datteren skal komme til oss. Dette er mennesker jeg overhodet ikke kjenner, og jeg ville ikke gjort dette selv. Til venner og kjente, kanskje, men ikke til mødre til barn i barnehagen som jeg ikke kjenner.

[kati]

Ja det er populært. Og nettopp fordi det er så viktig for barna, gjør vi det. Selv om jeg ikke er noen supermamma, og heller ikke oppfatter de fleste andre som det. Men barna syns det er stas. Det styrker vennskap, og skaper samhørighet. Så noen ganger tar vi initiativ til besøk ene eller andre veien. Jeg forventer faktisk at de foreldrene som ikke vil "være med" på "opplegget" sier i fra.

Jeg reagerer også på de som alltid sier ja til å sende barna sine hjem til andre, men aldri ser en mulighet for å ha med seg noen ekstra hjem. Greit at man vil ha det rolig når man kommer hjem fra jobb, men hvor rolig er det med tre barn i huset og nabobarn som går ut og inn hele ettermiddagen? Hvor stor forskjell er det egentlig på å ha med en ekstra unge hjem da?

Jeg oppfatter det bare som å være tverr og vanskelig når foreldre ikke vil ha med seg en ekstra unge hjem, selv om det er "bestevenninna".

Så jeg syns du er vanskelig og en smule surmaget. Isoler nå barna dine, da, hvis det er det du vil. Men da bør du i anstendighetens navn også takke nei til å sende barna dine på besøk til andre.

"Så jeg syns du er vanskelig og en smule surmaget. Isoler nå barna dine, da, hvis det er det du vil. Men da bør du i anstendighetens navn også takke nei til å sende barna dine på besøk til andre."

Litt vittig å lese egentlig Tro om du hadde syns det om meg i RL også, om du hadde truffet meg

Men til poenget, jeg tror ikke du helt har fått med deg poenget med barna mine og vennene, for de har massevis av venner her, tror det er 150 skolebarn her i feltet, og enda flere med de under skolealder naturlig nok, så barna mine er ikke isolert, på noen som helst måte. De er sosiale glade barn, med venner som ofte kommer på besøk.

Jeg sakker her om å ta med seg barn de er sammen med i barnehagen, og som ikke bor her i feltet.

[morsan]

Tar litt av her, ser jeg. Men veldig greit å lese andres meninger

Men det er forskjell på mormmor og tante LIse, og en mamma til en jente i barnehagen, en mamma som jeg knapt nok har snakket med, bare er på hils med.

Jeg er naturligvis sosial på samme måte som alle andre når det gjelder familie og venner. Vi sitter ikke inne og venter på invitasjoner.

Selvsagt er det forskjell på dette, men grunntanken blir den samme: Barnet har et ønske om å være sammen med noen, og foreldrene spør på barnets vegne fordi barnet er for lite til å ordne opp selv ennå.

Det trenger jo ikke være det samme som å invitere seg selv eller "kreve" gjengjeld.

Uansett kan vi bare basere svarene våre på det du skriver, samtidig som vi alle har vår egen situasjon som bakteppe for de svarene vi gir. Det kan selvsagt være andre sider ved dette som vi ikke vet om.

Og i noen tilfeller er det ikke så enkelt å si nei, jeg har den aller største forståelse for det.

Jeg synes at det er helt uproblematisk å ha med venner hjem. Det er en glede at barnet har venner som vil bli med hjem, og dette bidrar til å knytte sterkere bånd dem i mellom.

Men selv om jeg føler det slik generelt sett, betyr ikke det at jeg ALLTID setter pris på det!

Vi har f eks hatt episoder der det alltid er et krav/forventning om å ha med lillebror i tillegg, eller situasjoner der det blir alvorlig skjevt mht hvor ofte de er hos hverandre (helt greit for meg at de oftere er hos oss enn hos andre, men ikke morsomt å føle seg utnyttet av andre foreldre).

Og den kanskje "verste" historien var en gang, etter at sønnen min hadde hatt flere av vennene sine med hjem etter tur, skjede følgende i garderoben ved henting:

Et yngre barn som mitt barn ikke lekte med sa følgende til sin mor: "Når skal jeg være med X hjem, da, mamma?"

Greit nok at en 4-åring spør om det, men jeg ble nokså paff da moren ikke sa at "kanskje du kunne invitere X hjem først", men bare satte øynene i meg og spurte: "per lurer på når det er hans tur til å bli med X hjem!"

!!!!

Akkurat som om vi hadde et opplegg der vi tok med alle barnehagebarna hjem etter tur, mens det jo bare var snakk om 3-4 gode venner som hadde blitt med hjem.

Og jeg klarte ikke å si nei, så gutten ble med hjem en gang.

[Gjest kløverblomst]

"Så jeg syns du er vanskelig og en smule surmaget. Isoler nå barna dine, da, hvis det er det du vil. Men da bør du i anstendighetens navn også takke nei til å sende barna dine på besøk til andre."

Litt vittig å lese egentlig Tro om du hadde syns det om meg i RL også, om du hadde truffet meg

Men til poenget, jeg tror ikke du helt har fått med deg poenget med barna mine og vennene, for de har massevis av venner her, tror det er 150 skolebarn her i feltet, og enda flere med de under skolealder naturlig nok, så barna mine er ikke isolert, på noen som helst måte. De er sosiale glade barn, med venner som ofte kommer på besøk.

Jeg sakker her om å ta med seg barn de er sammen med i barnehagen, og som ikke bor her i feltet.

Det du snakker om er at du ikke vil at barna dine skal omgås vennene sine fra barnehagen på fritida fordi du ikke føler at du kjenner foreldrene godt nok.

Men du skjønner sikkert at barnas besøk er basert på DERES vennskap, ikke på dine?

Og det er det jeg snakker om. Det at du vil isolere barna dine fra de vennene de tross alt tilbringer mesteparten av dagen sammen med. Jeg syns det er dårlig gjort mot barna mine, og mest sannsynlig ville jeg nok oppfattet deg som surmaget og selvsentrert i virkeligheten også. Det er ganske tydelig hva du mener.

[tzatziki1365380058]

Men man vet jo aldri helt sikkert hvem som er "utsatte" familier... Det er ikke alltid man ser hvem som er det og hvem som ikke er.

Vi er sikkert ikke så uenige,- men du hørtes litt kald ut når du sa at du lærte ungene opp til ikke å "pleie ensidige vennskap" eller hvordan du nå uttrykte det (gidder ikke kikke etter hva du sa nøyaktig...)

Nei, det er sant at man ikke allrid vet hvilke familier som er "utsatte". Men vi føler at vi har hatt rimelig god oversikt i vår barnehage - synes det er atskillig verre når de kommer i skolealder. Men da er de også mer selvhjulpne og slipper ganske fort å "avtale" for å besøke hverandre - og da slipper vi inn de som ringer på, stort sett.

Skjønner at jeg kan oppfattes surmaget og kanskej tom kynisk. Men jeg har "møtt veggen" av å hjelpe andre for mye, uten å ta hensyn til meg selv, og har virkelig lært leksa mi.

Håper at ungene lærer det før de blir utbrente som voksne.

[asterix]

Her har vi rett som det er besøk av skolevenninner eller barnehagevenninner. JEg synes ærlig talt ikke det er så mye mer jobb å ha 1-2 ekstra barn på besøk.

De får middag - lager som regel noe lettvindt, så leker de og så ser de på barne-tv før de blir hentet ca. kl. 19.

Jeg tar det som en selvfølge at andres barn også er hos oss, når mine barn er hos dem.

At den moren ringte kan jo være fordi dattera virkelig hadde lyst til å komme på besøk.

Jeg synes du skal endre fokus på slike besøk, og heller se på dem som en flott måte å bli kjent med barnas venner på, i stedet for å se på det som slitsomt.

Er helt enig med deg jeg jubalong, så siden jeg er i "feriemodus" gidder jeg ikke skrive et eget svar om det samme. ;-) *ler*

[kati]

Det du snakker om er at du ikke vil at barna dine skal omgås vennene sine fra barnehagen på fritida fordi du ikke føler at du kjenner foreldrene godt nok.

Men du skjønner sikkert at barnas besøk er basert på DERES vennskap, ikke på dine?

Og det er det jeg snakker om. Det at du vil isolere barna dine fra de vennene de tross alt tilbringer mesteparten av dagen sammen med. Jeg syns det er dårlig gjort mot barna mine, og mest sannsynlig ville jeg nok oppfattet deg som surmaget og selvsentrert i virkeligheten også. Det er ganske tydelig hva du mener.

ok

[kati]

ok

En liten tilføyelse: Jeg har avtale med min datter om at hun gjerne kan få ha barnehagebarn på besøk i helgene, og det har hun hatt (har skrevet det i et par av svarene under her, men vet ikke om du har fått det med deg?)

Det er simpelthen at jeg er rimelig utslitt etter jobb om dagene, og føler ikke for å ha andre unger med hjem. Vil bare ha et par timer alene med mine egne unger, spise middag, roe ned, også er jo de andre vennene på døren her etter at de har kommet hjem og spist middag

[kati]

Her har vi rett som det er besøk av skolevenninner eller barnehagevenninner. JEg synes ærlig talt ikke det er så mye mer jobb å ha 1-2 ekstra barn på besøk.

De får middag - lager som regel noe lettvindt, så leker de og så ser de på barne-tv før de blir hentet ca. kl. 19.

Jeg tar det som en selvfølge at andres barn også er hos oss, når mine barn er hos dem.

At den moren ringte kan jo være fordi dattera virkelig hadde lyst til å komme på besøk.

Jeg synes du skal endre fokus på slike besøk, og heller se på dem som en flott måte å bli kjent med barnas venner på, i stedet for å se på det som slitsomt.

Kommer nok ikke til å endre meg der, nei

Men som jeg har skrevet flere ganger nå, så gjelder dette ukedagene.

Barna mine må gjerne ringe barnehagevenner i helgene, og de har vært her flere ganger. Det er bare det at jeg er utslitt etter jobb, og setter veldig pris på litt fred og ro et par timer.

[morsan]

Kommer nok ikke til å endre meg der, nei

Men som jeg har skrevet flere ganger nå, så gjelder dette ukedagene.

Barna mine må gjerne ringe barnehagevenner i helgene, og de har vært her flere ganger. Det er bare det at jeg er utslitt etter jobb, og setter veldig pris på litt fred og ro et par timer.

Alle vil jo gjerne ha litt fred og ro.

Men enten så synes synes du at det er verre enn noen andre som har svart å ha disse besøkene, eller så kanskje du allerde blir utslitt av nabobarna som flyr ut og inn hele tiden?

Og da er problemet kanskje at du ikke kan velge bort det, for de kommer uansett??

Jeg ville synes det var mye mer slitsomt med unger som flyende inn og ut hele tiden, og at ens egne barn føyk hit og dit, uten at jeg helt hadde oversikten over dette.

Ikke for det - NÅ har vi det slik, nå når barnet er stort skolebarn, men i barenhagealderen ville jeg synes det var litt slitsomt. Da ville jeg hele tiden lure på om jeg skulle varsle foreldrene om at nå var X hos oss, og det ville vært mye verre å holde oversikten over hvem man nå har ansvaret for å passe på. Jeg klarer ikke å tenke at det liksom ikke er "mitt" ansvar fordi besøket ikke er avtalt.

Jeg skjønner jo at det er deilig for foreldrene å bare slippe barna "fri" på feltet og la de fly hit og dit, men det kan jo fort bli slik at barna samler seg mest hos en eller noen få familier også.

Da er det selvsagt ekstra avslappende for foreldrene til de barna som "alltid" er borte, og dersom det er deg for eksempel, skjønner jeg jo at det blir en voldsom overgang fra å bare se litt til barna sine innimellom alle vennebesøkene på feltet, og det å ha både egne barn + gjester på "fast besøk" hjemme hos en selv.

[jubalong70]

Er helt enig med deg jeg jubalong, så siden jeg er i "feriemodus" gidder jeg ikke skrive et eget svar om det samme. ;-) *ler*

Energieffektivisering kalles slikt

[jubalong70]

Kommer nok ikke til å endre meg der, nei

Men som jeg har skrevet flere ganger nå, så gjelder dette ukedagene.

Barna mine må gjerne ringe barnehagevenner i helgene, og de har vært her flere ganger. Det er bare det at jeg er utslitt etter jobb, og setter veldig pris på litt fred og ro et par timer.

Jeg skjønner veldig godt at det er godt med litt ro når man selv er sliten. Likevel synes jeg at siden du lar dine barn dra på besøk, bør du gjengjelde dette.

Det kan jo hende at de andre foreldrene synes det kan være greit at barna er borte litt på ukedagene også...

[morsan]

Er helt enig med deg jeg jubalong, så siden jeg er i "feriemodus" gidder jeg ikke skrive et eget svar om det samme. ;-) *ler*

Når jeg leser dette trekker jeg tilbake det jeg sa om at det kanskje var fordi jeg er ettbarnsmor at jeg ikke synes det er så slitsomt med gjester! ;-)

Du må virkelig være beviset på at der det er hjerterom er det husrom!! :-)