Bli med hjem etter barnehagen...

[Gjest Ernas]

Kommer nok ikke til å endre meg der, nei

Men som jeg har skrevet flere ganger nå, så gjelder dette ukedagene.

Barna mine må gjerne ringe barnehagevenner i helgene, og de har vært her flere ganger. Det er bare det at jeg er utslitt etter jobb, og setter veldig pris på litt fred og ro et par timer.

Jeg liker også best besøk i helgene. Min sønn på 6 år får derfor ofte invitere venner i helgene men ikke på ettermiddagene. Om du så begynner å invitere i helger i stede for så er jo det helt greit, så er det bare å si at det ikke passer om ettermiddagene.

Jeg skjønner at det kan være et ork men så er de kanskje litt viktig for barna også for å holde på venner i barnehagen.

[Liliaceae]

er absolutt ingen supermamma, men synes det er viktig å kjenne barnas venner. ikke bare nabobarna, men også de i barnehagen og på skolen.

derfor inviterer vi venner av barna, ikke hver gang de spør, men ganske ofte..

skolejenta vår tar med venner hjem direkte fra skolen. de gjør lekser, leker, spiser middag og koser seg. de er relativt selvstendige og ordner seg selv.

når mellomste blir skolejente blir det nok oftere vennebesøk til henne også. da har jeg også mer overskudd, siden yngstemann er baby og krever en del foreløpig.

har ikke overskudd nok til at jeg tar med bhg.vennene hennes hjem så ofte som jeg skulle ønsket, men et par ganger i måneden blir det jo.

regner med det blir oftere nå som hun går inn i sitt siste bhg.år.

jeg synes du er rimelig firkantet, ja.

synes du bør takk nei, når dine barn blir invitert bort.

synes dette er en del av det å ha barn, såpass må man jo regne med da!

[grot]

Vi foreldre har avtale både voksne og barn, at det er vi voksne som skal bestemme når barna kan være med hverandre hjem, altså barna skal ikke planlegge dette i barnehagen, at det skal skje samme ettermiddag.

Vi tar ofte med oss barn hjem rett etter barnehagen, om jeg lager middag til ett barn ekstra spiller ingen rolle for meg, og jeg er ingen supermor av den grunn. Det er snakk om å skrelle et par poteter ekstra og lage litt mer av det andre vi skal ha.

Jeg vil ikke at mitt barn skal ringe å be seg bort til andre, men jeg reagerer ikke om vi får den telefonen fra et annet barn. Sitter vi å spiser sier vi bare ifra om at barnet må utsette besøket 1/2 times tid el.l.

Det høres ut som om dere foreldre har fått laget en fornuftig avtale dere imellom. Jeg stusser voldsomt når jeg hører om barn som inviterer seg selv til andre rett fra barnehagen og foreldrene ikke griper inn og snakker om hvordan slike avtaler bør gjøres...

På vår skole har vi ganske strenge regler for når elvene (barneskole) skal få låne telefon og ringe hjem. En begrunnelse som _ikke_ godtas er at de skal spørre om å få bli med noen i klassa hjem fra skolen. Gjett om det var mange foreldre som ble glade da denne regelen ble innført. I skolen (som i barnehagen) er det en del barn som er langt mer "frampå" enn andre når det gjelder å invitere seg selv bort. NOen barn kan føle seg litt presset, dersom dette er barn som dominerer eller har status i gruppa. For foreldre er det veldig ofte ikke noe særlig å bli oppringt på jobb og få spørsmål om "per" kan bli med hjem fra skolen. Vel vitende om at "per" kanskje står ved siden av poden som ringer og at det kan bli ubehagelig for han om mamma svarer nei. Derfor har vi snakket både med elever og foreldre om at slike avtaler skal gjøres på forhånd, aldri i lølpet av skoledagen. Foreldrene følte dette som en stor lettelse.

Persolnalet i barnehagen kan jo ikke styre dette på samme måte når barna spør i garderoba ved henting. Men for foreldre så burde det være greitt å si at man vil avtale slike ting på forhånd?

Jeg hadde nok blitt litt forlegen på podens vegne om han hadde invitert seg selv bort på den måten. Jeg ser på det som dårlig folkeskikk rett og slett. Har ikke noe problem med at unger kan få seg til å spørre (skulle bare mangle, de er jo impulsive da..) men at foreldrene gjør det er helt noe annet synest jeg. Kunne aldri fått meg til å gjøre det.

I vår barnehage er det ikke noe kultur for slike besøk rett etter barnehagen. Må si jeg er glad for det. Føler for litt rolig tid sammen med ungene etter en lang dag i barnehagen. Vi har lekekamerater i nabohuset som de treffer på bare de stikker nesen ut på trappa, så de er på ingen måte ensomme. Men det er supert å kunne velge om man vil ha litt rolig tid for seg selv eller om man ønsker selskap. Vi inviterer gjerne kompieser fra barnehagen på fridager eller helst i helgene. Om vår gutt ikke hadde blitt invitert hjem til noen av de vi har hatt her, så kunne jeg nok aldri fått meg til å spørre om han kunne få komme. Men ville kanskje prøve å få litt mer kontakt med foreldrene, snakke litt ved bringing og henting , for å la dem få et inntrykk av hvem vi er. Men om de likevel ikke inviterer gutten vår tilbake så ville jeg ikke blitt fornærmet. Føler ikke at noen må gjengjelde noe som helst om vi har små lekekamerater på besøk her.

Et annet moment at vi alltid kjører bil til barnehagen. Ville ikke hatt med meg unger hjem som skulle sittet usikret i bilen min, for jeg har ikke flere bilstoler enn de to som mine egne barn bruker.

[asterix]

Energieffektivisering kalles slikt

Jepp. Kjekt å benytte seg av som mor, i likhet med multitasking. ;-)

[kaffepiken]

Er det så mye jobb å ha en ekstra unge på besøk da? Når barna mine har venner på besøk, trenger ikke jeg løfte en finger for å underholde dem, da har de det bare moro og leker i vei. Når det bare er meg og ungene, kjeder de seg lett, og da blir det fort mye masing og styr.

[jubalong70]

Jepp. Kjekt å benytte seg av som mor, i likhet med multitasking. ;-)

He, he - ja det er en dyd av nødvendighet.

[Gjest Debra irl]

"Er dere super mammaer med masse overskudd, som orker å ta med andres barn i tillegg til egne, når dere kommer rett fra jobb? Og ringer dere til andre og spør om ungene deres kan få komme til de? "

For å svare på det du spør om, så er svaret mitt at jeg vel ikke er en supermamma, men i følge din beskrivelse, så kanskje? (det er lov å håpe folkens :-)) Men jeg både sender ungen min med andre rett fra barnehage, og jeg kan ta med andres unger hjem. MEN dette er ikke fordi ungene selv har avtalt det i løpet av dagen, men hvis en forelder og jeg har avtalt det på sms ila dagen, eller i forveien. Jeg syns ikke det er så strevsomt å ha med noen hjem til rett etter barne-tv.

Ja, det hender jeg kan ringe for å høre om datteren min kan få være med hjem og leke, fordi i vår gate bor det ikke så mange barn.

Du sa også noe om at du foretrakk barnehagevenner på besøk i helgen. Der er vi forskjellige. Jeg vil heller ha hele helgen disponibel.

[Gjest abrahamsen]

Jeg er ingensupermamma, men liker at ungene har med venner hjem. Da leker de og har det koselig, mens mamma og pappa får slappe av og lage middag i fred og ro. Om vi lager middag til fire eller seks spiller ingen rolle.

[Gjest EvyM]

Men når de er så store som 5-6 år så trenger du vel ikke å passe på dem? Jeg syns det er veldig greit når det er med noen hjem - da har hun noen å leke med.

Vi bor også i et byggefelt med mange unger og hun har selvfølgelig venner her også - men det er jo greit å ha flere...

Hun har vært med hjem til 2 av jentene i barnehagen + en til som vi kjente fra før. De har også vært med hjem til oss. Det har ikke skjedd så veldig mange ganger - men jeg har som sagt ikke hatt noe problem med det for de klarer seg selv.

[Luise]

Nå har ikke jeg lest alle svarene nedover, selv om jeg leste langt nok til å skjønne at du rett og slett har behov for å holde igjen litt.

Selv er jeg imidlertid litt for tilbakeholden med å følge opp min datters ønske om å ha venner med hjem (kvier meg litt for å ringe foreldrene for å invitere om jeg ikke kjenner dem så godt) - så da en mor ringte for å spørre om hennes datter kunne få komme på besøk til oss, ble jeg veldig glad - besøket ble vellykket også - vi bor slik til at det IKKE er barn i samme alder innen gåavstand - det kan jo være tilfelle for noen av de som ringer for å spørre også, ikke alle som bor like greit til slik?

så jeg håper det kan være OK å ringe for å spørre - men det må jo være lov å si nei av og til om det ikke passer, evt. foreslå et tidspunkt som passer bedre?

[Katt-ja]

He he, jeg har egentlig aldri vært sånn veldig opptatt av småunger - var ikke trillepike, hadde ikke yngre søsken eller yngre søskenbarn som jeg dillet med, osv.

Men kanskje jeg har syntes det har vært greit med besøk hjem fordi jeg "bare" har ett barn. Har man to eller flere synes man kanskje at det barnet som ikke har besøk blir litt utenfor i leken, og man må ta hensyn til masing fra dem om hvem sin "tur" det er til å ha besøk etc.

Jeg merker ihvertfall forskjell på andre mødres innstilling til "ha med hjem-problematikken" avhengig av sammensetningen av egen barneflokk! ;-) (Eller kanskje det bare er mødrenes egen personlighet??)

Et eksempel er der kompisen er eldst av to, og storebror ble invitert med hjem til oss, og så var det nesten et krav om at lillebror også måtte få bli med, hvis ikke ble han så lei seg.

Et annet eksempel er der kompisen var yngst, og hadde i flere år vært vitne til at det alltid var storesøster som hadde eller var på vennebesøk, og så ble moren overlykkelig over å se sønnens glede over å få bli med/ha vennebesøk selv.

Ang. forskjellig praksis i de forskjellige familiene...

Våre unger trives greit hjemme uten besøk av venner også, mens en hel del andre unger MÅ ha besøk, eller være på besøk. Ellers kjeder de seg. Og hvis de er alene hjemme er det helt krise...mens mine liker seg alene. (Snakker nå om etter fylte 8-10 år) I mange av de tilfellene er det en hjelp for andre foreldre at min unge har vært med dem hjem,- for ellers kjeder tydeligvis ungen deres seg...

Nå for tiden hos oss, har vi en tenåring og en litt yngre. Tenåringen hater når den andre har med seg en gjeng hjem (som ifølge tenåringen bråker og plager...). Hjemme hos noen av kameratene til den minste, er det stikk motsatt, der er de glade for at det kommer noen og "underholder" deres unge + søsknene... Jeg har derfor ikke dårlig samvittighet når jeg prøver å begrense overnattingsbesøkene hos oss, men likevel sier at det er greit at min unge overnatter hos andre... Når det er de andre som inviterer selvsagt,- det er ikke vi som initierer overnattingen...

[hidi]

Barna mine har gode venner utenom barnehagen, her i nabolaget, og de barna er ofte her, og mine barn er ofte hos de.

Så jeg er overhodet ikke bekymret over at de ikke skal utvikle seg sosialt

Men de barnehagebarna det her er snakk om bor et stykke unna, og jeg ser ikke helt, hva skal jeg si, nødvendigheten av disse hjemmebesøkene støtt og stadig, når barna er sammen i barnehagen hele dagen.

Det hadde nok vært anderledes dersom barna mine IKKE hadde venner her hjemme. Men som sagt så har de venner som de er med daglig, og jeg setter pris på å få litt fred og ro etter henting

Skjønner deg godt jeg. Hvor jeg bor er det slik at barn som bor i nærheten av hverandre også kommer i samme klasse når de begynner på skolen.

Hadde ingen problemer med nabobarn som løp ut og inn. Synes bare det var koselig at de likte seg hos oss, men så har jeg stort hus, og det hjelper jo endel....

Synes også det ble litt rart med barnehagebarn. Følte jeg måtte passe på dem litt ekstra, og at de var i nærheten når foreldrene skulle hente dem.

Jeg synes kati for litt mye pepper her.

Gjør som du selv ønsker, og si heller nei til barna dine, når de står der med bedende øyne. Ikke noe galt i det!

Nå er alle mine store dvs yngste er 12, så venninnebesøk er det støtt og stadig, men de klarer seg jo fint uten innblanding fra meg.

[Gjest Persille]

Jeg har bare ett barn da, men jeg gjør det rett som det er likevel

Og for meg er det faktisk enklere, vel må jeg lage middag til én til (men det merkes jo ikke akkurat på matmengden) - men til gjengjeld er Billa sysselsatt helt til barnetv og vel så det uten at jeg trenger å bidra.

Så jeg synes det er helt fantastisk å ha med noen hjem innimellom

[nanna]

Kommer nok ikke til å endre meg der, nei

Men som jeg har skrevet flere ganger nå, så gjelder dette ukedagene.

Barna mine må gjerne ringe barnehagevenner i helgene, og de har vært her flere ganger. Det er bare det at jeg er utslitt etter jobb, og setter veldig pris på litt fred og ro et par timer.

Jeg skjønner deg veldig godt. Men der er også forskjell på barn - noen små gjester gjør det enklere for meg, andre gjør det komplett umulig å slappe av.