Hvordan legge babyen?

[Ulrikke]

Jeg er heller ikke for skrikemetoder, men hva skal jeg ellers gjøre? har prøvd alt annet.

Har du prøvd å legge ham senere? (vet jo ikke når du gjør det, men...)

Hvis han ikke sovner rimelig kjapt, så kan det jo hende at han rett og slett ikke er trøtt nok?

[Gjest mamma til en på 7 uker]

Kanskje en smokk kan gjøre nytten?

Jeg ville nok ikke latt en så liten en skrike alene. Kanskje dere kan sitte ved senga, og kanskje han sovner etterhvert?

Takk for svar. Og takk for at du ikke har en kjeftete tone om hvordan jeg har vært som mor, morsinstinkt osv. Jeg har jo gjort alt jeg kunne for barnet mitt.

Det var et godt forslag. Skal prøve og sitte ved senga til han sovner. Være der og være nær.

Tusen takk. Dette svaret ga meg noe. Har vært kjempedepp etter svarene jeg leste i går.

[Gjest mamma til en på 7 uker]

Babyen din er litt liten enda, så han har ikke fått skikkelig sovemønster. Får du til å sove med han i senga kanskje? Det viktigste nå er at han sover og føler seg trygg. Når sovemønsteret begynner å komme kan han vennes til sin egen seng.

Tusen takk for konstruktivt svar!

[Gjest mamma til en på 7 uker]

Babyen min på 8 uker har noe av den samme uvane. Jeg tror det har noe med nærhet og savn etter den tryge verden han de levde i i 9 mnd. Det er en tålmodighetsprøve, men man må nesten være der for de små.

Tipset til trultemor26 fungerer her iallefall. Når jeg legger han forter jeg meg å legge et mykt teppe rundt hodet/ørene hans og gir han smokken. Han borrer hodet godt inn i teppet og sutter og faller til ro. Etter å ha prøvd div smokker fant vi ut at NUK var den han ville ha. Endelig!

Faller ikke smokken ut når barnet sovner og da våkner det igjen? Andre barnet mitt var NUK-fan, men dette barnet mitt tar ikke smokk.

[jubalong70]

Takk for svar. Og takk for at du ikke har en kjeftete tone om hvordan jeg har vært som mor, morsinstinkt osv. Jeg har jo gjort alt jeg kunne for barnet mitt.

Det var et godt forslag. Skal prøve og sitte ved senga til han sovner. Være der og være nær.

Tusen takk. Dette svaret ga meg noe. Har vært kjempedepp etter svarene jeg leste i går.

Ja, av og til får man litt krasse svar her på dol. Men jeg tror nok de fleste mener det godt.

Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre med de små. For mange av oss er det ikke aktuelt å ligge sammen med barna hele kvelden heller.

Husker da lillebror var 8 uker gammel. Vi hadde bursdag for storesøster. Jeg var alene voksen. Lillebror var kjempetrøtt, men ville ikke sove. Da klokka ble så mange at gjestene skulle dra, så lå han i senga si og hylskreik.

Jeg følte jeg ikke hadde noe annet valg enn å bare la ham gråte.

Jeg var nede og tok farvel med gjestene i ca. 10 minutter. Når jeg kom opp, sov gutten så søtt. Og han sov i 1,5 time etterpå. Så våknet han og var i kjempegodt humør.

Da forsto jeg at det ikke var såå galt å la en liten unge gråte litt heller. Jeg hadde en tendens til å ta ham opp når han begynte å gråte.

Men å bare la ham ligge alene ville jeg heller ikke gjøre til noen vane. Derfor mellomtingen.

Fremdeles må jeg av og til sitte på rommet der han sover. Men nå sitter jeg slik at han ikke ser meg, men hører meg. (Jeg løser sudoku )

Men stort sett sovner han nå greit helt av seg selv både i vogna og i senga.

[Gjest mamma til en på 7 uker]

Ja, av og til får man litt krasse svar her på dol. Men jeg tror nok de fleste mener det godt.

Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre med de små. For mange av oss er det ikke aktuelt å ligge sammen med barna hele kvelden heller.

Husker da lillebror var 8 uker gammel. Vi hadde bursdag for storesøster. Jeg var alene voksen. Lillebror var kjempetrøtt, men ville ikke sove. Da klokka ble så mange at gjestene skulle dra, så lå han i senga si og hylskreik.

Jeg følte jeg ikke hadde noe annet valg enn å bare la ham gråte.

Jeg var nede og tok farvel med gjestene i ca. 10 minutter. Når jeg kom opp, sov gutten så søtt. Og han sov i 1,5 time etterpå. Så våknet han og var i kjempegodt humør.

Da forsto jeg at det ikke var såå galt å la en liten unge gråte litt heller. Jeg hadde en tendens til å ta ham opp når han begynte å gråte.

Men å bare la ham ligge alene ville jeg heller ikke gjøre til noen vane. Derfor mellomtingen.

Fremdeles må jeg av og til sitte på rommet der han sover. Men nå sitter jeg slik at han ikke ser meg, men hører meg. (Jeg løser sudoku )

Men stort sett sovner han nå greit helt av seg selv både i vogna og i senga.

Takk igjen. Hvor gammel er han nå? Har en på tre, men jeg husker ikke hvordan hun var. Jeg har god hukommelse, men det er utrolig mye av de barnetingene på de ulike ukene jeg glemmer. Det er alltid viktigst der barna er nå på enå måte. Detaljene husker man ikke tre år senere.

[jubalong70]

Takk igjen. Hvor gammel er han nå? Har en på tre, men jeg husker ikke hvordan hun var. Jeg har god hukommelse, men det er utrolig mye av de barnetingene på de ulike ukene jeg glemmer. Det er alltid viktigst der barna er nå på enå måte. Detaljene husker man ikke tre år senere.

Lillebror er 9 mnd nå. Og det er allerede ganske mye jeg har glemt fra den første tiden hans. For ikke å snakke om fra den tiden storesøstrene var små!

Det er jo egentlig litt godt at man glemmer også...

[Gjest kløverblomst]

Jeg husker godt hvordan det var, ja. :-) Vi opplevde det omtrent akkurat som dere med vår eldste. Han greide ikke å sovne med oss sittende ved sengen, og hvis han sovnet på fanget eller ved puppen så våknet han straks vi prøvde å snike oss vekk. Og det gjaldt uansett om det var etter ti minutter eller tre timer.

Vår erfaring var forøvrig helt lik deres også med gråting. Vår teori var at han trengte å roe seg litt på den måten, altså med litt gråting. Det var riktignok aldri snakk om skikkelig vræling, da tok vi han øyeblikkelig. Men litt surking og klaging, det måtte faktisk til for at han skulle finne roen.

Så vi valgte å la han surke og klage. Vi satt på vakt utenfor rommet slik at han ikke kunne se oss, og ble det mer enn surking og klaging så gikk vi som sagt inn og så hva som var i veien. Han var vel rundt 4-5 uker da, og vår erfaring var at når vi holdt fast på rutinene rundt leggingen, inklusive det at han fikk ligge og surke og stønne og kave med armene en stund, så roet han seg egentlig ganske raskt. Det kunne ta alt fra 5 minutter og opp i mot en time, men så sovnet han. Og etter et par uker med dette så avtok surkingen gradvis, og vi har siden aldri hatt leggeproblemer med han. (Han er 5 år nå).

Så lenge du har kontroll på at babyen din ikke skriker alt for mye, og at alt er i orden, så er jeg overbevist om at du greier å høre forskjell på virkelig skriking og bare den sutringen som kommer av at barnet forsøker å roe seg ned. Vårt barn ble overstimulert hvis vi var tilstede, og taklet ikke en gang stryking eller synging ved senga, han ble bare urolig av det.

Så jeg syns ikke du gjør noe galt. Bare ta tiden til hjelp, så går det seg nok til! :-)

[tly]

Delvis vil jeg si: That's life. Alle mine tre har vært mer eller mindre sånn de første ukene. Sovet ved puppen/ i fanget/ på fars mage etc. på dagtid, og inntil meg om natten. Og jeg har fått såå mye pepper for at jeg ikke har vent dem til å sovne alene. Men rundt 2-2,5mnd har det gradvis snudd helt av seg selv. Tror at de da har fått tillit til at jeg ikke forsvinner om de ikke kjenner kroppsvarmen.

Når du har fått kritikk for å la ham gråte, tror jeg de fleste har oppfattet det som at han ligger alene og skriker. Jeg synes også at han er for liten til det. Hvis han skriker gjetter jeg på at det er fordi han er ensom/utrygg. Men hvis det er småsutring/ kjedegråt, synes jeg ikke det er noe problem. Minstemor (4mnd) ligger ofte og prater/klager litt før hun sovner. (Men hun puppes _ofte_ i søvn fremdeles.)

Noe vi gjorde for å lette innsovningen, var å pakke ungen litt stramt inn i helseteppet _før_ siste puppen. Da får barnet følelsen av å bli holdt rundt, samtidig som det ikke er så lett å kjenne at en blir lagt i kald seng. Vi har også brukt noe mykt mot ansiktet som barnet kan snuse på.

Før minstemor ble født kjøpte vi et bæresjal, det er noe av det smarteste jeg har kjøpt! Der kan hun sove trygt og godt inntil meg eller faren, med lukten og varmen hun liker, samtidig som vi får gjort andre ting. (Jeg kan også amme mens hun sitter/ligger i sjalet.) Jeg har inntrykk av at den økte kroppskontakten hun har fått ved bruk av sjalet, gjorde henne raskere trygg til å sovne alene. Hun var i alle fall tidligere med det enn brødrene.

Håper noe av dette kan hjelpe dere. Og om ikke, så får du bare nyte den herlige følelsen av et lite knøtt som ligger tett, tett inntil deg og nyter tryggheten du gir. Er ikke såå lenge til du må fange dem i farten og stjele deg til en klem...