Vanskelig for å takle barnegråt ...

[Forca]

Jeg er 30 år og blitt pappa for andre gang, er 2 mnd blitt...;o) Syntes dette er kjempe stas !!, men en ting er ikke helt som det var med første på snart 4 år. Jeg takler ikke barnegråt ei heller ikke er tolmodigheten på topp. Dette varierer fra dag til dag. Noen ganger er jeg så opprørt/sliten/sinna/oppgitt at min kone må ta seg av minsten i gråteperiodene. Det er sutringen jeg reagerer på. Gjelder av hovedsak når han kal legge seg på kvelden og ikke vil sove, men bare sutrer og jamrer. Jeg kan bli så sinna at jeg kjefter på barnet og forteller han akuratt hva jeg mener. Syntes dette høres kjempe teit ut når jeg skriver dette samt tenker over det. Ha en ting klart ; det er aldri snakk om fysisk agresjon kun verbalt !

Jeg har hatt noen tøffe tider opp gjennom årene som jeg begynner å lure på om "skal ut nå". Lang historie kort; Jeg tjenestegjorde som FN soldat i 1997 til 98 i Libanon. Opplevde ett par episider der som følger meg enda. Fra skyte episoder til 3 gradsforbrenning på 80% av kroppen til en jente på 4 år. Disse to episodene tenker jeg fortsatt på 8 år etter jeg var der. Har også hatt det tøft på jobben det siste 1 - 1 1/2 året. Har hatt en del prøvelser samt opplevd stor motgang fra ledelsen. Dette har endt med at jeg sa opp jobben og fått meg en ny som jeg virkelig ser frem i mot til å begynne i etter sommerferien.

Jeg er litt vilredet som du sikkert skjønner, men vil gjerne høre fra fagperson om dette kan ha noen sammenheng med problemet jeg opplever om dagen. Vil jo selfølgelig det beste for sønnen min som jeg er så glad i.

[rose23]

Å kjefte på et barn som sutrer hjelper iallefall ikke. Om jeg synest et barn skriker eller sutrer uten grunn sier jeg i et helt vanlig toneleie "Slutt å gråt så skal jeg fortelle deg noe", ellers prøver jeg å muntre det opp med å tulle litt eller avlede det til å tenke på noe annet.

[carma]

Å kjefte på et barn som sutrer hjelper iallefall ikke. Om jeg synest et barn skriker eller sutrer uten grunn sier jeg i et helt vanlig toneleie "Slutt å gråt så skal jeg fortelle deg noe", ellers prøver jeg å muntre det opp med å tulle litt eller avlede det til å tenke på noe annet.

Han vet jo måten han gjør det på ikke er riktig - det er jo derfor han skriver her for å få hjelp. Han trenger vel neppe å høre at det han gjør er riv ruskende galt, for det vet han.

Det vil nok heller ikke hjelpe stort å si "Slutt å gråt så skal jeg fortelle deg noe" til en 8 uker gammel baby ;-)

[rose23]

Han vet jo måten han gjør det på ikke er riktig - det er jo derfor han skriver her for å få hjelp. Han trenger vel neppe å høre at det han gjør er riv ruskende galt, for det vet han.

Det vil nok heller ikke hjelpe stort å si "Slutt å gråt så skal jeg fortelle deg noe" til en 8 uker gammel baby ;-)

Det jeg mente med dette svaret er at det finst mer effektive måter å stoppe barnegråt på, slik at det blir mindre av det. Så klart kan en ikke si slutt å gråt til en baby. Jeg siktet til småbarn.

[NeaNoor]

Du kjefter da ikke på et barn som er 2 måneder gammelt?!

[Dory]

Hei!

Jeg er ingen ekspert, men jeg tror man blir mindre tålmodig og sånn når man er psykisk sliten.

Det er helt sikkert riktig å tenke på å få hjelp til dine opplevelser som FN soldat. Jeg tror du vil få mer overskudd og dermed være mer tålmodig hvis du får snakket ut om det du går å tenker på

Tødt gjort av deg uansett å innse at du kanskje trenger hjelp til å beardbeide dine opplevelser fra krig.

Stå på Så får sønnen din den pappan han fortjener og du bilr den pappan du ønsker å være, og som du helt sikkert er innerst inne:)

Lykke til og som sagt, stå på.

Vennlig hilsen,

[PieLill]

Du kjefter da ikke på et barn som er 2 måneder gammelt?!

Det var akkurat det han fortalte at han gjorde og at han vet er feil.

Ditt svar er da ikke mye konstruktivt.

mvh

[PieLill]

Gratulerer med småttisen!

Det er bra du innser at det du gjør er feil. Da har du en sjanse til å gjøre noe med det.

Kan det for det første hjelpe å tenke ennå mer over hvor ulogisk og feil ditt sinne er. Babyen oppfører seg jo bare akkurat som en baby skal gjøre. Sutringen er normal og velbegrunnet fra et babyperspektiv. Men den kan så absolutt være slitsom å tenke på. Det gjelder å tenke klok og omsorgsfull strategi ikke hva som er "rett, galt eller velbegrunnet" av en liten baby. Jo mer du mater deg selv med fornuft, jo lettere blir det å følge den.

Tenk også over at det ofte er mye mer slitsomt å få nummer to enn nummer en. Nå opplever dere en interessekonflikt. At tid, krefter og oppmerksomhet slites mellom en baby og et litt større barn. Det er ikke rart en blir mer sliten og lettere frustrert. I blant kan det kjennes som man ikke strekker til på noen områder.

Alt er ikke kanskje ikke så nytt og "fortryllende" som det var første gange. Den grå hverdagen inntreffer mye tidligere enn den gjorde med nummer en. Man kan også være skuffet over at følelsene ikke er de samme som første gangen.

Er det mulig at du egentlig er sintere på din egen avmaktsfølelse, enn på din sutrende baby? Men det er babyens sutring som i størst grad får frem følelsen? Det er fort gjort å mer eller minder bevisst føle at babyen gjør det på f.. Om man bare gjenkjenner slike følelser, er det nokså lett å hive dem på hodet og ræve ut som usaklige.

Når man har med traumer i bagasjen, vil de fra tid til anne tyte ut og man må håndtere det. Ofte når man på en eller annen måte er sliten og sårbar. Men jeg er ikke så sikker på at det er så lurt å pirke mer enn absolutt høyst nødvendig i dette som nybakt pappa for andre gang. Det kan stjele din tid og oppmerksomhet fra noe som er langt viktigere for øyeblikket. Og forsterke din følelse av frustrasjon og manglende mestring av situasjonen.

For øvrig er det jo lurt at den som har mest ork på sutring tar barnet for øyeblikke. Så kan den andre gjøre noe annet nyttig. Pass bare på at du ikke sliter ut mamma'n og gir henne en følelse av at du velter alt over på henne som om du var en guttunge og ikke en mann.

For henne kan det være veldig vondt og tøft og takle din usaklige kjefting? Har du snakket med henne om det og bedt henne om unnskyldning for det? Tror det er svært vikig at dere greier å kommunisere gjennom dette. Eller kan det utvikle seg en vond og ensom kløft mellom dere.

Lykke til videre som tobarnsfar! Det går seg som regel til når det første sjokket har lagt seg.

;-)

mvh

[NeaNoor]

Det var akkurat det han fortalte at han gjorde og at han vet er feil.

Ditt svar er da ikke mye konstruktivt.

mvh

Beklager, jeg tenkte kanskje han hadde skrevet feil og egentlig mente han kjeftet på barnet som var eldre.

[Gjest Fjesing]

Nå må du gi deg. Har du lyst til å miste omsorgen? Hvis ikke så får du faen med ta deg sammen. Ungen kjenner ikke til dine problemer og bør ikke lide under det heller. Om du ikke tåler barnegråt så bør du unngå kontakt med barnet.

[Gjest togli]

Nå må du gi deg. Har du lyst til å miste omsorgen? Hvis ikke så får du faen med ta deg sammen. Ungen kjenner ikke til dine problemer og bør ikke lide under det heller. Om du ikke tåler barnegråt så bør du unngå kontakt med barnet.

Han ser tross alt problemet og ønsker å gjøre noe med det. Det skal han ha honnør for. Drittslenging hjelper garantert ikke...