Dårlig mor

[Gjest Wilhelmina]

Jeg er så redd for at jeg skal bli en dårlig mor for mine barn. (når jeg får noen. har ingen planer på lenge enda) Min egen mor døde da jeg var 2 år, husker henne ikke i det hele tatt. Så jeg er vokst opp med min far og da jeg ble tenåring min fars nye kone. (vi har ikke noe nært forhold. Tror jeg maks har veksla et par setniger med henne på 1 år.) Har aldri hatt en mor som forbilde, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal opppføre meg i forhold til eventuelle barn. Redd for at det skal bli unaturlig og distansert. Og nå er det noen år siden jeg var hos mødrene til venninnene mine også. Husker nesten ingenting. Mitt håp er å få et nært forhold til svigermor, så hun kan gi meg råd, men det er ikke så lett det heller.

[Gjest kløverblomst]

Jeg tenker som så at det har neppe noen stor betydning for dine "evner" som mor at du ikke har vokst opp med en mor selv. Det finnes mange mødre som selv har vokst opp med skikkelig dårlige mødre, i hjem preget av vold, rus, forsømmelse, osv - og de fleste av dem blir likevel gode mødre. Men du har i det minste ikke det. Du har ingen dårlige erfaringer, du bare mangler erfaringer.

Men jeg tror ikke det gjør deg til noen dårlig mor. Tvert i mot - siden du åpenbart har tenkt på det. Du har reflektert over hvordan det vil bli - og det tror jeg er mye viktigere enn å ha vokst opp med en mor.

Mange mødre rådfører seg mye med sin egen mor når de får barn, men det er slett ikke alltid at ens egen mor er den man går til eller stoler på. Du vil få råd og støtte fra helsestasjonen, og det finnes masse bøker - og masse informasjon på nettet. Og den aller viktigste kvaliteten har du i deg selv - ønsket om å være en god mor og gi god omsorg til ett barn.

Dette tror jeg du kan ta helt med ro. :-)

*klemmer*

[Tonette]

Du trenger ikke bli noe dårlig mor for det. Det viktigste er at du elsker barnet ditt, og at du oppfører deg som den mor du skulle ønske du hadde.

Og ta imot gode råd fra heslestasjon, venninner og andre som har erfaring. Og du får alltids gode råd her på DOL hvis det er noe du lurer på.

En god svigermor er gull verdt!

Forresten har min svigermor hatt en vanskelig oppvekst, med en psykopatmor, men det har ikke preget oppveksten til min mann og hans bror. Svigermor har elsket ungene sine, og nå også barnebarna sine. Kjærligheten er det viktigste synes jeg. Så lenge man elsker ungene sine, så vil man dem bare godt, og da gjør man sitt beste for å gi dem en god start på livet.

Lykke til videre!

[Gjest togli]

Jeg tror du vil bli en god mor, nettopp fordi du allerede nå er så bevisst på dette :-)

Hvis du en gang får barn, vil du antagelig føle så stor kjærlighet for dem at du oppfører deg slik en mor bør oppføre seg. Noen ganger tror jeg nesten morsinstiktet vårt forteller oss hva vi skal gjøre ;-)

[jubalong70]

Jeg tror det kommer helt naturlig for deg! Når du får lagt det lille nurket i armene er det ett eller annet inngrodd i oss som våkner. Det gjør at vi instinktivt gjør det som er rett.

Etterhvert som barna vokser til kan det være greit å søke litt hjelp. Da finnes det massevis av gode bøker man kan lese, det finnes dol , kanskje du har venninner som har barn og så svigermoren din. Du vil fort finne ut av om hun er en du ønsker å spørre til råds. Jeg bruker min rett som det er!

Det er noe helt annet å treffe andres barn og plutselig skulle være naturlig sammen med dem.

Jeg husker før jeg fikk barn så syntes jeg det var greit med barn opp til 2-3-års alder. Eldre barn syntes jeg det var vanskelig å snakke med. Særlig 6-åringer var kinkige.

Nå har jeg en 6-åring selv, og synes det er det mest naturlige i hele verden å snakke med 6-åringer - både min og andres.

Så dette behøver du nok ikke bekymre deg for )