For første gang i mitt liv…

[Gjest ...bare noen tanker]

...fortalte jeg min far at jeg var dypt uenig med ham. Og jeg er godt voksen etter hvert

Ga meg selv litt å tenke på

Far har alltid vært tilbaketrukket, hans oppgave i familien har vært det økonomiske. Aldri en klem, et "jeg er glad i deg" eller andre bekreftelser fra ham.

Har kun sett ham sinna to-tre ganger, men han er en sånn som bygger opp sinne og når han først slipper det ut er han rasende (aldri voldelig). Nok til at jeg som barn kanskje gikk ganske noe varsomt rundt min far.

Vel, her om dagen fikk datteren min se bestefaren sin sinna. Og det var henne han var sint på. Jeg kan forstå hvorfor han ble sinna - men måten han håndterte det på var etter mitt syn helt feil og et overtramp mot 5-åringen.

Jeg greide å ta det opp med ham senere på dagen - rolig og greit (i alle fall tilsynelatende ). Han gikk rett i forsvar, men jeg greide å holde på mitt og står for det ennå.

Ganske fornøyd med meg selv

Nå er nok neste oppgave å lære meg selv at jeg også er verdt å ta en kamp for!

[Gjest Mirandolina]

Så bra at du gjorde dette,du har god grunn til å være stolt

[PieLill]

Bra kjempa! Spesielt at du ikke angra etterpå.

;-)

Snodig hvordan ungene kan få fram sider i oss selv vi knapt trodde vi hadde.

mvh

[AnnaSara]

Så flott!!! Du setter grenser for andre rundt deg. Du markerer deg og sier din mening klart og tydelig. Jeg synes du er kjempeflink jeg!

[Gjest mbo]

hei.

Så flott at du klarte og si ifra.

Jeg gjorde nesten det samme for et par uker siden,

min far sa noe om mannen min som var skikkelig urettferdig og jeg ga grei beskjed og han unnskyldte seg faktisk.

Det var første gang jeg ga skikkelig beskjed til min far og det føltes godt.

Stå på og fortsett å si ifra.

klem

[Gjest ...bare noen tanker]

Ja - det føltes godt!

Uff, føler jeg har fremstilt min far som en tyrann, noe han ikke er! Han er nok selv mye preget over at han ikke har lært seg måter å takle emosjonelle problemer på, han hadde en spesiell barndom. Og dermed har ikke jeg hatt noen god rollemodell - og da blir det fort "raskeste vei ut" som mestringsmetode.

Grudde meg for å ta det opp på forhånd, for har et godt innarbeidet mønster som tilsier at ved uenigheter med far viker jeg unna Men når det gjelder ungene så finner jeg ingen unnskyldninger for at jeg skal sno meg unna problemer som dette - de er jo avhengig av at jeg som forelder skal hjelpe dem gjennom slike episoder. Har samlet sammen mot og vilje, og har på denne måten løst flere ting som har vedrørt ungene.

Men nå må jeg som sagt innse at jeg selv også er avhengig av at jeg står på for meg selv, spesielt i mitt forhold til min far.

Takk for gode tilbakemeldinger!

[Gjest Mirandolina]

Ja - det føltes godt!

Uff, føler jeg har fremstilt min far som en tyrann, noe han ikke er! Han er nok selv mye preget over at han ikke har lært seg måter å takle emosjonelle problemer på, han hadde en spesiell barndom. Og dermed har ikke jeg hatt noen god rollemodell - og da blir det fort "raskeste vei ut" som mestringsmetode.

Grudde meg for å ta det opp på forhånd, for har et godt innarbeidet mønster som tilsier at ved uenigheter med far viker jeg unna Men når det gjelder ungene så finner jeg ingen unnskyldninger for at jeg skal sno meg unna problemer som dette - de er jo avhengig av at jeg som forelder skal hjelpe dem gjennom slike episoder. Har samlet sammen mot og vilje, og har på denne måten løst flere ting som har vedrørt ungene.

Men nå må jeg som sagt innse at jeg selv også er avhengig av at jeg står på for meg selv, spesielt i mitt forhold til min far.

Takk for gode tilbakemeldinger!

Tror ikke din far er en tyrann,jeg tror folk gjør så godt de kan ut fra de forutsettningene de har

Det posetive er jo at du har lært noe av dette,ergo..har din far gitt deg noe,og du er en sterk person,du sa ifra

Og det er posetivt når man lager sitt eget mønster,og ikke viderefører det gamle mønsteret til sine barn,da har vi lært mye da