KJæresten stjal bil....

[Gjest Mamman er bekymra]

.... ogvi voksne vet nesten ikke ut eller inn. For tiden er vår datter (15) på ferie, og kommer ikke hjem på en uke enda. Snakket med kjærestens mor her om dagen og fikk vite at han hadde stjålet en bil sammen med en kompis og selvfølgelig blitt tatt på fersken av politiet. Ikke første gangen han har gjort noe galt sånn sett men første gangen han er over den kriminelle lavaldern, og første gang med noe så alvorlig. Han har per i dag ikke fortalt henne om det selv, det skjedde for litt over en uke siden, og han har hatt muligheten flere ganger...

Vi voksne er nå litt i beita og vet ikke helt hva vi skal gjøre. Skal vi nekte henne å være sammen med ham? Hun får ikke lov å reise hjem til ham (lenge siden det ble bestemt, har med sex å gjøre), og han har nå husarrest hvertfall ut sommern.

Jeg har forsøkt å ikke "ta av" helt i forhold til denne gutten. Han er bare 15, blir 16 snart, men han gjør så utrolig mye rart. Slo ned en gutt på skolen, lar seg provosere, driter i skolen (gikk ut nå med bare 1'ere)

Noen av dere der ute som har noen råd? Gutten er snill og grei mot jenta vår, men vi er redde for at han skal dra henne inn i noe kriminelt eller at noe skal skje med henne. Hjelp mottas med takk....

[verbale vera]

Jeg ville nektet henne å være sammen med ham så lenge hun er bare 15 år. Hun er langt i fra myndig og hvis hun protesterer så kan dere true med husarrest også resten av sommeren hvis hun ikke gjør som dere sier.

De er for unge i den alderen til å ha et forhold og dere må ta ansvar som voksne. Det ser det ut som dere gjør.

[Gjest vanskelig dette her...]

Prøv å snakk ordentlig med henne og få henne til å forstå hvor alvorlig dette er for han, og hva konsekvensene kan bli for henne selv.

Ikke pakk noe inn, det beste er om hun innser det selv at hun bør holde seg unna han...

For som du sier, hjelper det ikke om han er aldri så snill mot jenta di, så lenge han kan rote henne bort i mye tull og til og med i noe kriminelt...

Hvis hun nekter å høre etter og gjøre som du ønsker, hadde jeg satt hardt mot hardt.

Du er tross alt den voksne og hun er fremdeles et barn, så jeg ville faktisk ha satt ned foten og gitt klar beskjed om at du ikke ønsker at de skal være sammen. hun får ikke lov til å oppsøke han noe mer.

det blir lite fritid utenfor huset, dersom hun ikke gjør som dere sier.. (eller noe tilsvarende ille...)

[Gjest mamma'n hans]

Kan det tenkes at denne gutten har adhd, rett og slett? La meg gjette - han er ikke utredet for det, engang?

Foreslår at neste gang du snakker med guttens mor, spør du om adhd er blitt vurdert og ber så henne om at slik utredning blir gjort snarest hvis ikke det er gjort.

Det som er mest skuffende, er at barnevernet, som trekkes inn når kriminelle handlinger begås av mindreårige, _ikke_ har kompetanse nok til å i hvert fall få utelukket at atferden skyldes en nevrologisk lidelse det kan finnes hjelp for.

Det er tragisk om guttens liv skal ødelegges fordi fagkunnskapen ikke har gjort leksa si. Og det er tragisk at det i så fall ikke er første gang det skjer.

Selvfølgelig kan det tenkes at hans oppførsel kommer av andre ting. Men i våre dager bør det være et minimum at barn som lever vilt, i hvert fall undersøkes for adhd før man trekker andre konklusjoner.

Min erfaring som mor er at min sønn med adhd er fryktelig spennende for jentene - men at de også går trett ganske fort fordi det hele etterhvert blir litt overflatisk og hektisk. Men pass opp for sex og lær henne viktigheten av prevensjon. Sånn for sikkerhets skyld. Lykke til!

[Gjest Fjompi]

Jeg var også sammen med en slik bråkebølle da jeg var 15, men han var noen år eldre enn meg. Foreldrene mine hadde ingen kontroll over dette, jeg omgikk hvem jeg ville.

Han var bare søt, snill og skjønn mot meg, den mest følsomme gutten jeg har møtt.

Men når han fikk alkohol innabords sloss han og slo ned andre i vilt raseri.

Og han fortalte etterhvert at han hadde brukt stoff en periode også.

Han hadde skikkelig drag på jenter/damer, sånn som mange slike badboys har.

Fyren kom fra en skikelig familie og hadde søsken og foreldre som oppførte seg eksemplarisk, derfor tror jeg han muligens hadde adhd eller lignende.

Heldigvis traff han ei dame som fikk skikk på han til slutt, de har vært gift i mange år nå, flere unger og greier.

Men aldri om jeg hadde tort å la min egen datter omgås en så tvilsom type, vel å merke om jeg visste hvor ille han var.