5 åring som svarer frekt...

[Gjest klaraklukka]

Hva gjør man med en gutt som svarer oss frekt?

Slutt å maaaaas sier han til oss om vi irettesetter ham.

Han er ganske støyete og aktiv så vi må si han må roe seg ned ofte...

Hva gjør vi?

[Gjest Snøhette]

Han bruker sikkert bare ord han har hørt dere bruke til ham. Vi får iallefall alt i retur, så vi tenker nøye over hva vi sier til ungen. Det er slutt på de korte, tverre svarene. Kanskje dere bør gjøre det samme?

[birdie]

Men han har jo egentlig rett i at dere maser, om dere irettesetter ham ofte - særlig om det er slik, som du sier, at det er i hans "natur" å være støyete.

Tror på humor for å løse slikt, jeg - vi bruker masse ironi hjemme hos oss, og da er det lov for oss voksne å være sinte uten at ungene går i lås av den grunn. Vi kan tullekjefte (overdrevet morsk, det fanger oppmerksomheten, for så å sprekke opp i et lurt smil) for uønskede uttalelser, og allikevel la ungene forstå at det ikke er akseptabelt å svare tilbake.

Om jeg ikke har anledning (opptatt med jobb) eller ork til å takle støy fra ungene sender jeg dem inn på et annet rom heller enn å bruke tid og krefter på å forsøke å roe dem ned og dermed skape en grinete stemning. Kort beskjed - "gå på rommet og bråk der, for akkurat nå er mamma opptatt". Er dette umulig (man er på besøk eller lignende), eller jeg har anledning til å ta fatt det som oppfattes som bråk og leven, synes jeg det er vi voksne, som må ta ansvaret for å roe ned ungen, uten å bare gjenta "vær stille" (som jo tydeligvis er fånyttes uansett! ).

[birdie]

Han bruker sikkert bare ord han har hørt dere bruke til ham. Vi får iallefall alt i retur, så vi tenker nøye over hva vi sier til ungen. Det er slutt på de korte, tverre svarene. Kanskje dere bør gjøre det samme?

Hehe, skriver under på det med å få ting i retur, ja - og gjerne med tilhørere tilstede!

[Gjest Tone Lis]

Men han har jo egentlig rett i at dere maser, om dere irettesetter ham ofte - særlig om det er slik, som du sier, at det er i hans "natur" å være støyete.

Tror på humor for å løse slikt, jeg - vi bruker masse ironi hjemme hos oss, og da er det lov for oss voksne å være sinte uten at ungene går i lås av den grunn. Vi kan tullekjefte (overdrevet morsk, det fanger oppmerksomheten, for så å sprekke opp i et lurt smil) for uønskede uttalelser, og allikevel la ungene forstå at det ikke er akseptabelt å svare tilbake.

Om jeg ikke har anledning (opptatt med jobb) eller ork til å takle støy fra ungene sender jeg dem inn på et annet rom heller enn å bruke tid og krefter på å forsøke å roe dem ned og dermed skape en grinete stemning. Kort beskjed - "gå på rommet og bråk der, for akkurat nå er mamma opptatt". Er dette umulig (man er på besøk eller lignende), eller jeg har anledning til å ta fatt det som oppfattes som bråk og leven, synes jeg det er vi voksne, som må ta ansvaret for å roe ned ungen, uten å bare gjenta "vær stille" (som jo tydeligvis er fånyttes uansett! ).

hvordan får du roet ned barnet ditt når du er på besøk?

synes det er så vanskelig, jeg...

selv om jeg tar det med til et annet rom og prater rolig til bartnet, tar det få minutter før hun er i samme toneleie og aktivitetsnivå som før...

hun er 4,5 år..

[Lurveline]

Hehe, skriver under på det med å få ting i retur, ja - og gjerne med tilhørere tilstede!

Alt du sier vil og kan bli brukt i mot deg. Hørt den før? ;o)

[birdie]

hvordan får du roet ned barnet ditt når du er på besøk?

synes det er så vanskelig, jeg...

selv om jeg tar det med til et annet rom og prater rolig til bartnet, tar det få minutter før hun er i samme toneleie og aktivitetsnivå som før...

hun er 4,5 år..

Jeg er vel heldig som ikke har det problemet annet enn når vi er hos folk de er husvarme hos, som mine foreldre - om de skulle være hypre når vi er på besøk hos "fremmede" holder det gjerne med den ene praten. Noen knep er jo å ha med seg, eller få verten til å finne frem, aktiviteter som er rolige - som klistremerkebøker (Uniset, sånne uten lim), tegnesaker, perling etc. Litt tid må en gjerne bruke på å få ungen(e) engasjert i denne aktiviteten, men det er vel litt av "dealen" med å ha barn. Som flere av sakene som diskuteres her i dag, så gjelder nok i høy grad at ungene merker at de ikke blir sett, trur eg - så da er det bedre å bruke litt tid på å vise at man husker at de også er med på besøk.

[birdie]

Alt du sier vil og kan bli brukt i mot deg. Hørt den før? ;o)

Man blir god på å fleipe bort slike "blemmer" etterhvert, ja...

[Gjest amparro..]

Jenta mi på snart 5 svarer også frekt. Hun er veldig støyende av natur og det kan til tider blir slitsomt :-/ Hun kan rekke tunge og svare sånn som sønnen din. Jeg blir så eitrande forbanna - selv om jeg vet det ikke hjelper!