Javel, da er jeg på tur ut av huset her, skjønner jeg...

[puttelull]

gubben og jeg hadde en alvorsprat med utg.pkt i hans smekking av munnen på "knerten" (Domme mamma) i går kveld/natt, og enden på visa blir vel at jeg tar med meg ungene og flytter ut, så snart vi har fått oss sted å bo.

Men vi skal prøve familieterapi eller hva det heter, for vi er begge glade i hverandre enda, men vi har gått oss inn i et forferdelig spor, som vi må ha hjelp for å komme ut av. Jeg må ta min del av skylden for det, absolutt!

vi håper begge at dette skal være forbigående, og at vi kan fortsette å bo sammen igjen etterhvert.

Det ble en lang og tårevåt natt, og vi må også kanselere ferien, som vi skulle ta hos søsteren hans. Men men. Ungene får fornøyelsespark, ihvertfall!

Det var først etter denne praten det stod helt klart for meg at denne mannen skal jeg ikke miste! Han er verdt sin vekt i gull, og mer til, og det samme mente han om meg. vi er hverandres store kjærlighet, men vi må "lære å bo sammen med 3 unger" igjen! Vi må lære å være kjærester og foreldre, rett og slett!

Selv om situasjonen er litt sår og vond, har jeg likevel håp om at vi skal klare dette.

Kryss fingrene for oss, da!;-)

[Tonette]

Krysser fingrer og tær for at dere skal klare å komme dere på rett spor igjen!

Lykke til i denne vanskelige tiden!

[hidi]

Har tre barn selv (22, 16 og 12) og i9ngen av dem har våget å kalle med dum mamma..

Annet enn under spøk eller lek. Har heller ALDRI sagt dumme unge til noen av dem og ikke bannet. Finnes unntak og det tillater jeg og barna.

Har fra ungene ble født lært dem å respektere mamman sin ved hjelp av strengt blikk og bøttevis med kjærlighet!

Slik som jeg og respekterer mine barns forskjellige personligheter og ulike behov.

Jeg er definitivt ikke en hønemor, men krever at de forstår ordentlig oppførsel. Det gjaldt den gang de var to, seks eller tenåringer.

Jeg har inhen ting til overs for foreldre som sier at unger må få lov til å uttrykke seg. Dumme mamma er ikke en godtatt uttrykksmåte i mitt hus, uansett....

Til og med barn kan ytrykke seg på andre måter bare de læres, men ikke med slag, smekk etc.

Synes det er trist at dere må ha pause pga barna, men hvis det er det beste for barna, så la det skje.

Uenighet i oppdragelsen er det alle verste for barna! Å være konsekvente og enige er kjempeviktig og jeg er sikker på at dere vil klare det før eller siden.

Ønsker deg kjempemasse lykke til og krysser alt jeg har for dere.

Varm klem

[puttelull]

Har tre barn selv (22, 16 og 12) og i9ngen av dem har våget å kalle med dum mamma..

Annet enn under spøk eller lek. Har heller ALDRI sagt dumme unge til noen av dem og ikke bannet. Finnes unntak og det tillater jeg og barna.

Har fra ungene ble født lært dem å respektere mamman sin ved hjelp av strengt blikk og bøttevis med kjærlighet!

Slik som jeg og respekterer mine barns forskjellige personligheter og ulike behov.

Jeg er definitivt ikke en hønemor, men krever at de forstår ordentlig oppførsel. Det gjaldt den gang de var to, seks eller tenåringer.

Jeg har inhen ting til overs for foreldre som sier at unger må få lov til å uttrykke seg. Dumme mamma er ikke en godtatt uttrykksmåte i mitt hus, uansett....

Til og med barn kan ytrykke seg på andre måter bare de læres, men ikke med slag, smekk etc.

Synes det er trist at dere må ha pause pga barna, men hvis det er det beste for barna, så la det skje.

Uenighet i oppdragelsen er det alle verste for barna! Å være konsekvente og enige er kjempeviktig og jeg er sikker på at dere vil klare det før eller siden.

Ønsker deg kjempemasse lykke til og krysser alt jeg har for dere.

Varm klem

Det er ikke bare pga. barna! Det må du ikke tro. vi er i utg.pkt veldig forskjellige, og det har kommet helt tydelig fram nå, både i forhold til hverandre, interressene våre osv.

[Liliaceae]

Oi, det ble veldig alvorlig dette her....

Ønsker deg virkelig lykke til og håper det ordner seg til det beste.

Hvis dere virkelig legger all vilje til, klarer dere å finne en god måte å være sammen som en familie, som foreldre og som kjærester.

Skjønner utrolig godt at det er tøft med tre barn, merket selv at overgangen fra to til tre da vi fikk minstetulla...

Hverdagen med tre barn, husarbeid, jobb og alt som skal gjøres, krever virkelig sitt.

Hva med å ta med barna på ferie til noen venner/slektninger, slik at du og mannen din får litt tid hver for dere og tenkt dere om?

Det er fint at dere skal gå til fam.terapeut. Legg virkelig godviljen til begge to, så kommer dere over denne vanskelige kneika og kan starte "på nytt".

[Gjest AveM]

Når dere begge er glade i hverandre og ønsker å finne ut av det, så har dere jo et godt utgangspunkt. Det er fint at dere har fått snakket sammen og lagt videre strategi. Kanskje nattens samtale var første steg til en mer harmonisk familie.

Jeg ønsker dere lykke til!

[hidi]

Det er ikke bare pga. barna! Det må du ikke tro. vi er i utg.pkt veldig forskjellige, og det har kommet helt tydelig fram nå, både i forhold til hverandre, interressene våre osv.

Beklager det var faktisk ikke det jeg trodde!

Vet at det er mer enn barn og oppdragelse som skal stemme i ett forhold!

Men det ble kanskje de utløsende faktoren?

Uansett, tenker bare gode tanker om deg og din vanskelige situasjon. Husk at der kjærligheten er sterk og dyp overvinnes ofte det tunge og vanskelige....

Vær sterk for deg selv og dine barn.

Tenker masse på deg!!

[jubalong70]

Uff, jeg fikk så vondt av dere. Men så flott at dere begge ønsker å fortsette og ønsker å lære hvordan dere gjør det.

Jeg skal krysse alt jeg har og håper dere for en flott person å jobbe sammen med!

[Sofline]

Jeg krysser fingrene for dere!

Når ingen av dere vil miste hverandre og begge er interessert i å jobbe med saken, så går det sikkert bra. :-)

[kakki1365380609]

Krysser alt jeg også. Lykke til, det går nok bra. Ting pleier å ordne seeg til det beste. *klem*

[skygge]

Huff, dette var trist å høre.

En liten tanke, kan det være at en travel hverdag har gjort dere slitne slik at dere ikke har så mye overskudd.

Som også viser seg når dere skal kommunisere med hverandre ? At forskjellen hos partneren som før gik greit å leve med, nå blir bare enda en ting å takle ?

Noen ganger så er det godt å få ting litt på avstand, få litt pusterom.

Men er det ingen håp å begynne først i terapi og vente litt med å flytte ut ? Tenker på barna nå. At hvis det fortsatt er håp om at dere finner tilbake til hverandre så er det kansje lurt å gjøre det mens dere bor sammen. Slik at ikke barna opplever flytting fram og tilbake.

Men vil også si, at jeg skjønner godt at hvis ting har gått for langt så er kansje eneste alternativet flytting.

Livet er ikke alltid lett, men når det stormer og lyner så prøv å holde fokus på framtiden og ikke se tilbake på ting som har skjedd. En kan ikke gjøre noe med fortiden, men fremtiden kan man til en viss grad styre selv.

[kaffepiken]

Uff, så trist! Krysser fingrene for dere jeg også! Hvis dere klarer å jobbe dere gjennom denne vanskelige fasen sammen, vil forholdet deres komme styrket ut av det hele, om det kan være en trøst å tenke på. Det er jo bedre å gripe fatt i ting og gjøre noe med det, enn å la ting skure og gå. Bra dere skal gå til en samlivsterapaut, da er det håp

[Gjest kløverblomst]

Har tre barn selv (22, 16 og 12) og i9ngen av dem har våget å kalle med dum mamma..

Annet enn under spøk eller lek. Har heller ALDRI sagt dumme unge til noen av dem og ikke bannet. Finnes unntak og det tillater jeg og barna.

Har fra ungene ble født lært dem å respektere mamman sin ved hjelp av strengt blikk og bøttevis med kjærlighet!

Slik som jeg og respekterer mine barns forskjellige personligheter og ulike behov.

Jeg er definitivt ikke en hønemor, men krever at de forstår ordentlig oppførsel. Det gjaldt den gang de var to, seks eller tenåringer.

Jeg har inhen ting til overs for foreldre som sier at unger må få lov til å uttrykke seg. Dumme mamma er ikke en godtatt uttrykksmåte i mitt hus, uansett....

Til og med barn kan ytrykke seg på andre måter bare de læres, men ikke med slag, smekk etc.

Synes det er trist at dere må ha pause pga barna, men hvis det er det beste for barna, så la det skje.

Uenighet i oppdragelsen er det alle verste for barna! Å være konsekvente og enige er kjempeviktig og jeg er sikker på at dere vil klare det før eller siden.

Ønsker deg kjempemasse lykke til og krysser alt jeg har for dere.

Varm klem

Reagerte på svaret ditt. Hvis du virkelig har oppdratt dine barn med "bøttevis med kjærlighet og et strengt blikk" - så mistenker jeg at du maler fortiden rosenrød, eller regelrett ljuger.

Det finnes kanskje ett og annet barn som er så lett og føyelig, jeg skal ikke utelukke sjansen for at et slikt barn finnes et sted. Men det tror jeg ikke er normalen, i alle fall. Langt der i fra. De fleste barn krever litt mer. En begrunnelse, for eksempel.

[hidi]

Reagerte på svaret ditt. Hvis du virkelig har oppdratt dine barn med "bøttevis med kjærlighet og et strengt blikk" - så mistenker jeg at du maler fortiden rosenrød, eller regelrett ljuger.

Det finnes kanskje ett og annet barn som er så lett og føyelig, jeg skal ikke utelukke sjansen for at et slikt barn finnes et sted. Men det tror jeg ikke er normalen, i alle fall. Langt der i fra. De fleste barn krever litt mer. En begrunnelse, for eksempel.

jo, men det er jo nettopp her kjærligheten kommer inn! Selvfølgelig må alt man sier eller gjør forklares!!!

Kjære tid, å oppdra barn er da en heltidsjobb...

Jeg var hjemme med mine barn til den yngste var tre år så jeg vet alt hvor vanskelig det kan være.

Jeg er ikke enig med deg i at det er så sjeldent man finner barn som er "godt oppdradd". Ingen foreldre får lette barn! De har bare gjort en god jobb...

Alle som kjenner barna mine sier at de er topp ungdommer, men jeg har da ikke fått det gratis!!! Og det vet de som kjenner meg.

Er også fullt klar over at noen foreldre har det verre enn andre. De som har hyperaktive barn etc. Har møtt "usmakelige" småbarn som er blitt herlige som ungdommer.

Jeg er kjempestolt av barna mine og er ikke opptatt av å "skryte på meg noe", men fakta er fakta.

Lykke til! Vennlig hilsen

[puttelull]

Oi, det ble veldig alvorlig dette her....

Ønsker deg virkelig lykke til og håper det ordner seg til det beste.

Hvis dere virkelig legger all vilje til, klarer dere å finne en god måte å være sammen som en familie, som foreldre og som kjærester.

Skjønner utrolig godt at det er tøft med tre barn, merket selv at overgangen fra to til tre da vi fikk minstetulla...

Hverdagen med tre barn, husarbeid, jobb og alt som skal gjøres, krever virkelig sitt.

Hva med å ta med barna på ferie til noen venner/slektninger, slik at du og mannen din får litt tid hver for dere og tenkt dere om?

Det er fint at dere skal gå til fam.terapeut. Legg virkelig godviljen til begge to, så kommer dere over denne vanskelige kneika og kan starte "på nytt".

Jepp! Jeg tok med barna til mine foreldre, og gubben tok en tur til fjells, alene.

Verste ferien jeg har hatt! Men det gav også en del selvinnsikt, å være alene med de 3, selv om mine foreldre var tilstede... De tok ungene med på fisking, bading osv. o gjeg lå hjemme og gråt...

Jeg og gubben bestemte at vi ikke skulle ha kontakt med hverandre disse dagene, men la hverandre få fred og ro. Han skulle jo også tilf jells, så han var utenfor dekning... Likvel tikket det inn melding fra ham midt på natta... Da satt han på en fjelltopp, og savna meg og ungene like ille som jeg!

Vi flytter ikke ut, men tar oss en ferie uten unger til høsten. DETTE SKAL GÅ BRA!!

Og det er mulig vi er litt smittet av at flere i omgangskretsen splitter opp... Det er jo smittsomt, det!

[skygge]

Jepp! Jeg tok med barna til mine foreldre, og gubben tok en tur til fjells, alene.

Verste ferien jeg har hatt! Men det gav også en del selvinnsikt, å være alene med de 3, selv om mine foreldre var tilstede... De tok ungene med på fisking, bading osv. o gjeg lå hjemme og gråt...

Jeg og gubben bestemte at vi ikke skulle ha kontakt med hverandre disse dagene, men la hverandre få fred og ro. Han skulle jo også tilf jells, så han var utenfor dekning... Likvel tikket det inn melding fra ham midt på natta... Da satt han på en fjelltopp, og savna meg og ungene like ille som jeg!

Vi flytter ikke ut, men tar oss en ferie uten unger til høsten. DETTE SKAL GÅ BRA!!

Og det er mulig vi er litt smittet av at flere i omgangskretsen splitter opp... Det er jo smittsomt, det!

Så godt å høre !

Anbefales å ha litt alenetid uten unger

Ble glad på deres vegne at dere skal prøve å finne veien tilhverandre igjen

[Gjest Glamelding]

Jepp! Jeg tok med barna til mine foreldre, og gubben tok en tur til fjells, alene.

Verste ferien jeg har hatt! Men det gav også en del selvinnsikt, å være alene med de 3, selv om mine foreldre var tilstede... De tok ungene med på fisking, bading osv. o gjeg lå hjemme og gråt...

Jeg og gubben bestemte at vi ikke skulle ha kontakt med hverandre disse dagene, men la hverandre få fred og ro. Han skulle jo også tilf jells, så han var utenfor dekning... Likvel tikket det inn melding fra ham midt på natta... Da satt han på en fjelltopp, og savna meg og ungene like ille som jeg!

Vi flytter ikke ut, men tar oss en ferie uten unger til høsten. DETTE SKAL GÅ BRA!!

Og det er mulig vi er litt smittet av at flere i omgangskretsen splitter opp... Det er jo smittsomt, det!

Så koselig å høre at dere satser videre sammen, dette kommer helt sikkert til å gå bra.

Kjærligheten er størst!

[org]

Med utgangspunktet at dere elsker hverandre og ikke vil miste hverandre: DETTE KAN IKKE GÅ GALT.

Lykke til, og unnskyld caps lock'en!

[Liliaceae]

Jepp! Jeg tok med barna til mine foreldre, og gubben tok en tur til fjells, alene.

Verste ferien jeg har hatt! Men det gav også en del selvinnsikt, å være alene med de 3, selv om mine foreldre var tilstede... De tok ungene med på fisking, bading osv. o gjeg lå hjemme og gråt...

Jeg og gubben bestemte at vi ikke skulle ha kontakt med hverandre disse dagene, men la hverandre få fred og ro. Han skulle jo også tilf jells, så han var utenfor dekning... Likvel tikket det inn melding fra ham midt på natta... Da satt han på en fjelltopp, og savna meg og ungene like ille som jeg!

Vi flytter ikke ut, men tar oss en ferie uten unger til høsten. DETTE SKAL GÅ BRA!!

Og det er mulig vi er litt smittet av at flere i omgangskretsen splitter opp... Det er jo smittsomt, det!

så bra dere tok litt tid hver for dere.

noen ganger er det godt å komme vekk fra hverandre for å få litt mer perspektiv på ting, og få alle de hverdagslige problemene litt på avstand...

hverdagen er altoppslukende med tre barn, og det er klart at terskelen for å bryte opp er lavere, når man kjenner flere som har klart å komme gjennom det. da blir det liksom ikke fullt så skremmende.

desto bedre er det at dere investerer i tid til bare dere to til høsten, da har dere noe å se frem til!

Fint at dette ser ut til å løse seg :-)