Gode grunner til å leve

[Gjest Destiny]

Lurer veldig jeg altså...

Alt er lidelse.

Har ryddet, sortert, prøvd å ordne opp i ting. Har ikke gjort annet det siste halvåret. Prøvd å akseptere det som ikke kan ordnes. Tenke positivt. Men det faller tilbake til det gamle. Roter med maten, med alkoholen.

Får flashbacks og går tilbake til følelsen av at jeg er en dum, verdiløs taper. Ble programmert til å tenke det. Og uansett hva jeg gjør, og uansett hva jeg har gjort for å motbevise det, så går det tilbake igjen til det samme. Hele livet mitt har vært et prosjekt for å bevise at de tok feil. Men det hjelper ikke, hater meg selv.

Skal jeg leve 60 år til i et helvete?

Har venner, en jobb. Har alltid klart meg alene og burde ha ressurser nok til å skape et verdifullt liv som voksen. Opplever ting som burde gjøre meg noenlunde fornøyd. Men jeg begynner å lure på om det er for sent...

Hvorfor hvorfor hvorfor..?

Hvorfor leve?

[frosken]

Endring er mulig så lenge du er levende.

[thinkerbell]

alt er en lidelse fordi du mest sannsynlig har en depresjon. Depresjon farger synet, alt du ser er grått og siden svart.

Du skriver at du har forsøkt å ordne opp i "ting", men faller stadig tilbake til det gamle mønsteret.

Man gjør gjerne det dersom man ikke har gjort grunnarbeidet godt nok. Du kan lure deg selv til å tro at du "har jobbet hardt", men du vil falle tilbake. Denne onde sirkelen er forferdelig vanskelig å bryte ut av, fordi "det" (mat/alkohol/selvskading.. og hva annet det måtte være) er en "trygg og kjent" mestringsmåte når livet er vanskelig. Jeg er glad du ser at dette ikke fører deg fremover.

Du skriver at du ble programmert til å tenke negativt. Når skjedde dette?

Livet er for kort til å bruke det som et prosjekt for å motbevise at "de" tok feil. Før du vet ordet av det er tiden over, og du har ikke engang begynt å leve..

Du har mange mange år igjen.. du har steder du skal besøke, du har nye mennesker du skal treffe, du skal reise, leke, arbeide, elske, kort sagt leve.

Der finnes hjelp, du har kanskje til og med forsøkt. Men du må åpne opp fullstendig.

Du må dele det du sitter med og som du har slitt med i alle disse årene. - -Når den fasen er "over"(bearbeidingen) må du ha hjelp til å rette blikket fremover og skape deg det nye livet, som faktisk ligger der og venter på at du skal ta tak i det.

-gode tanker

[Gjest Mirandolina]

Så mange det er i grunn som tenker slik,kanskje det er mere normalt enn vi tror...selvmordstanker...

Men det å tenke er en ting,handling er noe annet...tror det er absolutt siste utvei,når alt er sort og livet er et Helvete...

Prøv å finn noen lyspunkter i livet ditt kjære du,det finnes vel noe?

Føler at sååå mange henger i en "tynn tråd"..hvem skal hjelpe,forstår det ikke..hva skal alle folkene gjøre...

Ta godt vare på deg selv,hold fast ved livet,det kan bli verdt å leve

Varme tanker fra meg!