Ja, de svigers.... (litt langt..)

[Gjest et lite hjertesukk]

Jeg har nå alltid hatt et godt forhold til svigers.

Men min mann og jeg stusser litt over enkelte holdninger i det siste.

De har to sønner, hvorav det tydeligvis settes mer pris på eldstesønnens tilstedeværelse enn på yngstesønnen.

For eksempel legges alt til rette for eldstesønnen som for øvrig har ett barn. Vi som har tre barn må bare tilpasse oss det som passer eldstesønn og hans familie.

For "stakkars" eldstesønn da... når vi skal møtes, må vi komme sammen et sted hvor det er kortere vei for eldstesønn og hans familie. for yngstesønn og hans familie kommer jo uansett, så de må bare føye seg.

det er jo et styr uten like når alle skal treffes, og svigers må nå høre med eldstesønn først hva som passer for dem.

og når barnet til eldstesønn skal sove må vi ta hensyn og være stille. det har aldri blitt tatt hensyn til våre barns soving!! uten at vi har gjort noe nummer ut av det, bare at vi reagerer litt på at de plutselig har blitt så opptatt av det nå som eldstesønn har fått barn.

kona til eldstesønn sier rett fra levra hva som faller henne inn. som at gaven hun fikk av dem skal hun i alle fall bytte, eller at hun ikke vil ha det slik eller sånn (som svigers har det) og slike ting.

er det slik at jo mer egoistisk og frekk man er, desto mer respekt får man?

yngstesønn tilbyr seg å hjelpe til med div.,for svigers har gjerne prosjekter gående nesten kontinuerlig (oppussing, påbygg, garasje osv)

men, hvis eldstesønn har vært der én gang og hjulpet til, er det ikke måte på hvor fantastisk dette er!!

sønnene bor vel 2 mil fra hverandre og ser svigers omtrent like ofte.

dette er jo egentlig bagateller da, i forhold til mange andre. men svigers er så opptatt av at alle skal behandles likt, så det er vel derfor vi stusser litt på dette. synes vel det er litt unaturlig....

kanskje vi bør bli litt mer utilgjengelig og mindre hjelpsomme??? de kan kanskje be om hjelp selv når de trenger det, slutte å tilby oss.

samt at vi trenger ikke å si ja, hvis vi egentlig har andre planer (som vi utsetter pga dem)

tror kanskje de tar oss litt vel for gitt...

[Elis31]

Tror dette er veldig vanlig i mange familier. Kanskje er de bare av den typen som bare kan rose i skyer de som ikke er til stede, sånn at de kanskje gjør det samme med dere.

I vår familie er det litt sjalusi mellom søsken, at de yngste får så mye hjelp med barn penger etc, men disse er også mer "hjelpesløse" enn de eldre søskene.

[Gjest et lite hjertesukk]

Tror dette er veldig vanlig i mange familier. Kanskje er de bare av den typen som bare kan rose i skyer de som ikke er til stede, sånn at de kanskje gjør det samme med dere.

I vår familie er det litt sjalusi mellom søsken, at de yngste får så mye hjelp med barn penger etc, men disse er også mer "hjelpesløse" enn de eldre søskene.

ja, tenker litt slik i de baner jeg også.

at jeg i alle fall ikke vil oppfattes som "stakkars" og hjelpeløs hele tiden.

så hvis det er slik at de synes eldstesønn er litt stakkarslig, så vær så god for min del!

selv om ingenting skulle tilsi det. begge sønnene har gode jobber, bra økonomi og er hva jeg vil kalle ressurssterke og fornuftige begge to.

ting blir jammen synlig når man får barn. da får man jo også et annet forhold til svigers.

men at forholdet skulle "endre seg" når eldstesønn fikk barn, hadde jeg nå ikke trodd da.

yngstesønn (min mann) mener å ha sett denne tendensen lenge, men at ting bare har blitt mer synlig i det siste. *sukk*