Til Mysilmor (ang ivf, langt)

[monolita]

Jeg ser at du hadde et innlegg lenger nede ang. ivf og adopsjon. Siden vi er på fereie, har jeg ikke sett innlegget ditt før nå, men her er noen ord. Vi har adoptert ei jente (2000). Seinere begynte vi på ny adopsjon og hadde papirene hos Bufetat da jeg oppdaget at jeg var gravid (men har papirer på at vi av en best grunn ikke kan få egenfødte barn). Det å bli gravid, ble en enorm nedtur for meg med det samme. Jeg var så innstilt på adopsjon og ønsket ikke å "gå glipp av" ei hentereise. I tillegg fikk vi en telefon fra Bufetat ang noen papirer som var blitt for gamle. Og da de fikk høre at jeg var gravid, var deres første reaksjon et surt "Det skulle vi hatt beskjed om". Vi tenkte aldri på å "kjøre dobbelt", men vi drøyde et par måneder med å trekke adopsøknaden vår.De månedene var kjempetøffe å gå gjennom. Etter en noe blandet reaksjon i forhold til å være gravid, gledet jeg meg etter hvert til å føde selv. Begge måtene å få barn på er fantastiske, men dog så forskjellige. Nå er vi igang med adopsjon igjen og gleder oss til å få nr 3. Og denne gangen skal jeg gjøre alt for ikke å bli gravid igjen, for nå vil vi på hentereise!

Så mitt råd til deg: Gjør deg ferdig med det ene,før du starter med det andre. Det er både du og barnet best tjent med.

PS: Vi var så vidt borti ivf før vi fant ut at adopsjon heller var løsningen for oss. Lykke til med hva dere velger! Klem fra