Skal - skal ikke

[Gjest vil det beste for gutten vår]

Jeg vil det beste for gutten min. På konferansetimer gjennom hele grunnskolen har han fått godord fordi han er så sjarmerende og intelligent og sosial - men, legger de til - han forstyrrer endel og er klassens klovn og yter langt fra så godt han kunne ha gjort skolemessig. Det går sikkert over, legger de til.

Men i år har han vært på ungdomsskolen og har fått nye lærere og det er ikke lenger sjarmerende at han er så urolig og rappkjeftet og "morsom". Faktisk forstyrrer han hele klassen og karakterene ligger langt nede på lista, nesten nederst i noen fag. Orden er ikke god, oppførlselkarakteren er satt ned. Og - legger lærerne til: Vi tror han har adhd. Han bør utredes!

Nå har jeg hatt noen måneder på meg til å tenke over det de sier og tror de kan ha rett. Men - faren er kjempe-uenig! Han vil ikke høre snakk om noen utredning, ikke sønnen vår, heller. Gutten vår virker rett og slett redd bak de stygge ordene han kommer med når jeg nevner adhd. Faren påstår jeg kommer til å ødelegge hele livet til gutten om han får en psykiatrisk diagnose som attpåtil ikke er riktig! Han sier at det bare er å se på broren hans, som klarer seg kjempebra, og som også var klovn og bråkmaker hele grunnskolen. Hvor ville han ha vært i dag med en diagnose?

Jeg merker jeg blir veldig redd inni meg når de reagerer så sterkt. Hva er riktig å gjøre? Vente og se - eller stå på å få ham utredet? Jeg er nesten redd det blir skilsmisse om jeg holder fast på at han skal utredes - og tenker i mitt stille sinn: Hva er det med familien vår som gjør at en utredning for adhd skal vekke så sterke, skremmende krefter?

Blir far og sønn så sinte fordi de _vet_ at det er de som har rett og lærerne og jeg som tar feil? Eller blir de så redde fordi de vet det er _noe_ som ikke stemmer, men ikke for noen pris i verden vil at dette skal komme til overflaten?

Ødelegger det livet for et barn å få diagnosen adhd? Eller kanskje riktigere - hvordan blir livet for dem som har diagnosen adhd fra de er barn?

Ødelegger det enda mer å late som om alt er ok, når man egentlig har adhd? Vil skoledagen og karakterene bli noe bedre om han får diagnose, kanskje medisiner og i hvert fall tilrettelagt undervisning? Eller er det bedre å late som ingenting og håpe det går over?

Hvordan vil skolegangen bli hvis han er klovn og bråkmaker og kommer på kant med alle sine lærere, sammenlignet med om lærerne vet han har adhd og legger forholdene bedre tilrette for ham?

Og hvorfor er faren så forferdelig redd og sint? Er slike reaksjoner vanlige?

[Gjest Stepmum]

Det er nok ikke så rart om faren har problemer med å gå med på at sønnen har et problem. Det er nok heller ikke så rart at far ikke ønsker noen diagnose og kanskje kjenner han igjen noe av det du klager på i seg selv, og vil ikke se at de trekkene du klager på er unormale.

Men - du gjør ikke barnet en tjeneste ved å tie. Du gjør barnet en tjeneste ved å si ifra og ved å kreve en utredning. Viser det seg at det ikke er noe her som kan diagnostiseres, er det jo greit. Viser det seg at det er ADHD eller en annen utfording som krever innsats fra hjelpeapparatet og foreldrene, har du jo startet i riktig ende. Da kan dere jo gjøre noe for at ikke sønnen deres skal havne utenfor det meste, sosialt sett.

Krev utredning, krum nakken og stå på ditt. Det du ser er antakeligvis noe som bør tas alvorlig. Fars grunner for å være tilbakeholdne er hans grunner, du må stole på din magefølelse. Her har du for mye å tape på å ikke reagere.

Vi sier alltid at barna kommer foran alt annet i livet vårt. Det er slik her også. Far kan bli sint, fornærmet, forulempet, men du gjør noe for barnet i ditt liv. Stå på!

[Gjest august69]

Dersom det skulle vise seg at barnet har adhd;

Uten diagnose seiler barnet og dere foreldre mer eller mindre deres egen sjø. Du/ Dere vil klandre dere selv for alt mulig. Dere vil alltid lure på hva dere gjør/har gjort feil i oppveksten. Og dere vil føle dere maktesløse når det kommer til skolearbeid og dårlige karakterer.

Med diagnose har dere endelig fått en ende å begynne på. Barnet har krav på tilrettelegging på skolen og hjelp til lekser og lignende. Barnet vil etterhvert bli bevisst på diagnosen sin, og det kan hjelpe på at han ikke føler seg "mislykket", men at det faktisk er en grunn til at han kommer til kort i mange situasjoner på skolen og hjemme. Dårlig selvfølelse er nemlig en stor grunn til at disse barna sklir utenfor når de blir eldre, og da er det ikke langt til en destruktiv livsførsel.

Det er nemlig ikke bare som barn man har adhd, men også etter at en har blitt voksen.

Så jeg er ikke et sekund i tvil om hva jeg vil råde dere til; Få en utredning på barnet! Det er barnets fremtid det er snakk om.

Spør pappaen om han virkelig er interressert i å ta på seg et eventuelt ansvar for det!!!

[Gjest Mahuk]

ADHD kan være at det ikke

opptaes vanlige fettsyrer i

kroppen og da får hjernen

problemer. Prøv Eye Q.

Dette er dokumentert å ha effekt. Fåes i helsekostforretninger.

Gå også til www.neurozym.com.

De selger også et utrolig bra

produkt. De samarbeider med

dr.med. Reichelt ved Rikshospitalet i Oslo.

Vanlige leger gir ikke slike

opplysninger, dessverre.

De foreskriver midler som

er basert på amfetamin som

jo er et narkotisk stoff.

[Gjest Mahuk]

ADHD kan være at det ikke

opptaes vanlige fettsyrer i

kroppen og da får hjernen

problemer. Prøv Eye Q.

Dette er dokumentert å ha effekt. Fåes i helsekostforretninger.

Gå også til www.neurozym.com.

De selger også et utrolig bra

produkt. De samarbeider med

dr.med. Reichelt ved Rikshospitalet i Oslo.

Vanlige leger gir ikke slike

opplysninger, dessverre.

De foreskriver midler som

er basert på amfetamin som

jo er et narkotisk stoff.

[Gjest Mahuk]

ADHD kan være at det ikke

opptaes vanlige fettsyrer i

kroppen og da får hjernen

problemer. Prøv Eye Q.

Dette er dokumentert å ha effekt. Fåes i helsekostforretninger.

Gå også til www.neurozym.com.

De selger også et utrolig bra

produkt. De samarbeider med

dr.med. Reichelt ved Rikshospitalet i Oslo.

Vanlige leger gir ikke slike

opplysninger, dessverre.

De foreskriver midler som

er basert på amfetamin som

jo er et narkotisk stoff.

[Gjest Mahuk]

ADHD kan være at det ikke

opptaes vanlige fettsyrer i

kroppen og da får hjernen

problemer. Prøv Eye Q.

Dette er dokumentert å ha effekt. Fåes i helsekostforretninger.

Gå også til www.neurozym.com.

De selger også et utrolig bra

produkt. De samarbeider med

dr.med. Reichelt ved Rikshospitalet i Oslo.

Vanlige leger gir ikke slike

opplysninger, dessverre.

De foreskriver midler som

er basert på amfetamin som

jo er et narkotisk stoff.

[Gjest Mahuk]

ADHD kan være at det ikke

opptaes vanlige fettsyrer i

kroppen og da får hjernen

problemer. Prøv Eye Q.

Dette er dokumentert å ha effekt. Fåes i helsekostforretninger.

Gå også til www.neurozym.com.

De selger også et utrolig bra

produkt. De samarbeider med

dr.med. Reichelt ved Rikshospitalet i Oslo.

Vanlige leger gir ikke slike

opplysninger, dessverre.

De foreskriver midler som

er basert på amfetamin som

jo er et narkotisk stoff.

[Gjest Mahuk]

ADHD kan være at det ikke

opptaes vanlige fettsyrer i

kroppen og da får hjernen

problemer. Prøv Eye Q.

Dette er dokumentert å ha effekt. Fåes i helsekostforretninger.

Gå også til www.neurozym.com.

De selger også et utrolig bra

produkt. De samarbeider med

dr.med. Reichelt ved Rikshospitalet i Oslo.

Vanlige leger gir ikke slike

opplysninger, dessverre.

De foreskriver midler som

er basert på amfetamin som

jo er et narkotisk stoff.