Videregående

[Gjest har ikke kapasitet]

Eldstemann skal opp i videregående, såvidt han kom inn, har elendige karakterer. Jeg studerer selv i høst - fordi jeg er på attføring - og har ansvaret for resten av familien på 5 alene. Jeg lurer bare på:

Eldstemann vil ikke ha hjelp med skolen. Han vil helst være sammen med kamerater hele ettermiddagene til sein kveld. Jeg har flere barn og masse å gjøre, det er begrenset i hvor stor grad jeg klarer å "tvinge" ham til å jobbe med skolen, eller tvinge ham til å være inne. Om jeg tvinger ham, "hevner" han seg med å lage krangler med søsknene sine og komplisere kvelden for resten av oss.

Hvordan kan jeg "få tak i ham" og hjulpet ham med skolen? Han hater å lese, hater matte, hater praktiske fag enda han tydelig har talenter, har søkt allmennfaglig linje. Faren gidder ikke blande seg, sier han, rett ut. Vil gutten gå i hundene, så er det hans valg.

Dette er faktisk mer enn jeg kan klare akkurat nå. Jeg er nede for telling, etter over 1 års sykemelding og nå attføring. Er det noen som kan gi meg noen tips om hvorda jeg kan "hanke inn" han på 16 og få ham gjennom videregående, eller bør jeg bare prioritere oss andre og håpe at det kanskje kan gi ham lyst til å være mer hjemme og få hjelp, han også?

Jeg har allerede kontaktet barnevern etc., etc. som har så mye å gjøre at før han gjør noe kriminelt, og så lenge han ikke selv vil, ikke har noe som helst å tilby oss. Vi har heller ikke familie som kan trå til. Så hva gjør man da?

[laban]

Det ER jo unektelig vanskelig dersom han ikke vil selv.

Mange skoler / steder har etter hvert fått leksehjelp-tilbud, enten på selve skolen eller i regi av frivillige organisasjoner som Røde Kors. Men dette gjelder nok først og fremst byene. Hvis det finnes noe slikt der dere bor, ville nok det beste være om han fikk vanen med å gå der fast fra første stund, ikke vente til han får problemer.

Hvis han liker å surfe på nettet, finnes det mange sider med tips og skolefag:

http://www.telen.no/apps/pbcs.dll/artikkel?Dato=99999999&Kategori=KULTUR&Lopenr=60613010&Ref=AR

[frosken]

Dette høres vanskelig ut. Jeg tenker at det blir viktig å prioritere det aller viktigste, og ikke bruke mye energi på en kamp som sannsynligvis ikke fører til noe konstruktivt.

Det viktigste slik jeg ser det, er at han kommer seg gjennom de nærmeste årene uten å rote seg inn i kriminalitet eller rusproblemer. Hvis han for tiden overhodet er mulig å diskutere med, så hadde jeg forsøkt å få satt opp en skriftlig avtale med ham om visse minimumsmål for de nærmeste 6 månedene. Tror jeg ville valgt målsetninger som regelmessig oppmøte på skolen samt faste innetider om kvelden (men disse bør neppe være altfor strenge).

Selv om barnevern og andre ikke vil ta tak i hans situasjon, så mener jeg at du som foreldre kan ha krav på foreldreveiledning enten fra ppt for ungdom eller bup. Prøv å snakke med legen din om h*n kan formidle kontakt/henvise til rette instans. Du kan også selv ringe både ppt for ungdom eller bup og drøfte situasjonen.

Tror det er viktig å akseptere at ikke alle kommer seg gjennom videregående med resultater som står i forhold til deres evner. Dersom han absolutt ikke vil ta tak i situasjonen selv, så kan det kanskje hjelpe at han får et pusterom i forhold til mas om skolearbeid.

Hva slags linje har han forøvrig valgt på vgs? Det er en fordel om ikke lista legges for høyt mht faglige krav.

Lykke til! Synes som sagt det høres ut som om du har mye du må ta ansvar for akkurat nå.

[Sofline]

Huff, jeg skjønner problemet ditt. Mange "modner" når de begynner på videregående og begynner å ta ansvar for egen læring. Andre skjer det motsatt med. Trøsten er at hvis han går ut med elendige karakterer, kan han forbedre dem senere når han innser hvor dum han var da han var yngre.

[petter smart]

Verken du, barnevernet, PPT eller andre kan tvinge han til å jobbe med skolefag.

Var det hans ønske å begynne på videregående, eller var det pga press og/eller forventninger fra din side?

For noen år siden var jeg leksehjelp for en 14-åring. Han hatet skolen og viste null interesse. Aller helst skulle jeg gjøre leksene for han. Han "glemte" stadig bøkene og fant på alt mulig rart for å slippe. Uansett hvilke belønninger jeg lokket med hjalp det ikke.

Jeg prøvde å fortelle dette til moren (som var handikappet og ikke klarte å følge ham opp i det hele tatt), men hun ville ikke høre. Hun mente han var intelligent (noe han faktisk var) og SKULLE inn på videregående for deretter å få en god utdannelse.

Jeg snakket også med kommunen og enden på visa ble at han fikk en deltidsjobb på en puizzasjappe. Og etter ungdomsskolen begynte han i en fast jobb. Ikke noe glamorøst, men han trivdes. Mora var sikkert fortvilet over at han ikke fikk den flotte utdannelsen hun ønsket for ham.

Spør han hva han ønsker med livet sitt. Forklar han at han ikke kan leve av å være med kamerater hele tiden. Spør kommunen om de kan tilby en deltidsjobb. Noe som ofte føles mye mer meningsfullt enn skolearbeid.

[Gjest har ikke kapasitet]

Verken du, barnevernet, PPT eller andre kan tvinge han til å jobbe med skolefag.

Var det hans ønske å begynne på videregående, eller var det pga press og/eller forventninger fra din side?

For noen år siden var jeg leksehjelp for en 14-åring. Han hatet skolen og viste null interesse. Aller helst skulle jeg gjøre leksene for han. Han "glemte" stadig bøkene og fant på alt mulig rart for å slippe. Uansett hvilke belønninger jeg lokket med hjalp det ikke.

Jeg prøvde å fortelle dette til moren (som var handikappet og ikke klarte å følge ham opp i det hele tatt), men hun ville ikke høre. Hun mente han var intelligent (noe han faktisk var) og SKULLE inn på videregående for deretter å få en god utdannelse.

Jeg snakket også med kommunen og enden på visa ble at han fikk en deltidsjobb på en puizzasjappe. Og etter ungdomsskolen begynte han i en fast jobb. Ikke noe glamorøst, men han trivdes. Mora var sikkert fortvilet over at han ikke fikk den flotte utdannelsen hun ønsket for ham.

Spør han hva han ønsker med livet sitt. Forklar han at han ikke kan leve av å være med kamerater hele tiden. Spør kommunen om de kan tilby en deltidsjobb. Noe som ofte føles mye mer meningsfullt enn skolearbeid.

Nei, det er ikke jeg som presser på for å få ham inn på videregående. Tvert imot.

Mitt dilemma er egentlig å hjelpe gutten til å få tak i både hva han egentlig vil og å hjelpe ham til det daglige strevet med å nå de målene han setter seg.

Det jeg er redd for nå, er at han søker videregående, daffer gjennom og ikke får noen eksamen, samtidig som han har lært minimalt. Kort sagt - 3 bortkastede år. Som verken blir fugl eller fisk.

Jobbe - vel, han vil gjerne jobbe, men da må nok inntekten være nærmere 1000 kroner dagen enn 500...raske penger. Et problem til jeg har med ham (og med faren i sin tid) er at jeg ikke kan gå god for ham overfor arbeidsgivere, dersom de spør meg. For jeg vet at han sier ja, lover å komme - og etter etpar dager bare forsvinner han ut i det store intet uten ett ord.

Det er som om han svever - jeg hørte et uttrykk forleden som også kan minne meg om sønnen min: Å snakke med ham er som å prøve å spikre gele på veggen...

Jeg innbilder meg at han trenger veldig mye struktur omkring seg for å holde ut over lenger tid med noe. Han glir bare bort når han gjør ting alene eller bare har meg til å presse på eller støtte seg.

Kanskje har han lavt selvbilde, vil det gjøre at han aldri klarer å gjennomføre noe, ikke jobbe med noe over lenger tid. dvs. over 30 minutter av gangen?

Det han hadde trengt er nok en sterk mannsperson - en farsfigur eller lærer eller noe slikt - som han gjerne ville gjøre til lags og derfor klarte konsentrere seg over lenger tid. Enten det er snakk om skole eller jobb.

[nøffgakkmøbææ]

slapp av, han skjønner det etterhvert.

tror faktisk det er unntakene som arbeider mye med videregående, slik var det iallefall når jeg gikk. og jeg gikk på en skole som det var vanskelig å komme inn.

du kan jo bestille katalogen fra samordna opptak og be han selv finne noe han hadde klart å komme inn på hvis han går ut med dårlig snitt.

dessuten kjenner jeg mange med dårlige karakterer fra videregående som har gjort det strålende i sin høyere utdannelse, rett og slett fordi det interesserte dem mer og de var blitt eldre.

gjør det enkelt: si til han at du regner med han er inneforstått med konsekvensene, og at han må fiske opp i det helt alene hvis han ikke arbeider litt mer med fagene.

mer kan du ikke gjøre.