waxo Skrevet 24. juli 2006 Skrevet 24. juli 2006 So what to do??? Litt god og rund er ho, men ikke tykk tror jeg... Ho er 130cm og 32kg. Jeg oppfordrer til å bevege seg mer, og å ikke overspise. Vi spiser vanlig sunn mat, og ho er veldig glad i grønnsaker så ho spiser mye av dette. Jeg føler at det er litt vanskelig å vite hva jeg skal si når ho kommenterer sin litt runde mage. Er så redd for at ho med tiden skal utvikle spiseforstyrrelse når ho allerede er så opptatt av dette. Noen gode tips om hvordan jeg skal gå fram? Hilsen 0 Siter
Gjest ikke signatur Skrevet 24. juli 2006 Skrevet 24. juli 2006 Jeg har ingen råd, men jeg håper du klarer å endre dette synet. Jeg syntes jeg var tykk da jeg var i den alderen, men når jeg ser bilder ser jeg en vanlig jente. Jeg har hatt skikkelige komplekser med kroppen siden den gang. Kanskje du kan få råd av helsesøster? 0 Siter
Gjest kløverblomst Skrevet 24. juli 2006 Skrevet 24. juli 2006 "Rund og god" i mors øyne er "tykk" i datterens øyne. Jeg syns dere skal ta det på alvor. Du sier selv at hun er litt "rund og god". Det betyr vel at hun er kanskje litt rundere enn sine jevnaldrende? Du sier også at dere oppfordrer til ikke å overspise - betyr det at det er noe hun faktisk gjør? Overspiser, altså? Jeg vil si - ikke bagatelliser hennes følelser. Ikke si at hun tar feil. Det er NÅ grunnlaget legges for både ungdomstiden og når hun blir voksen. Bagatelliserer dere nå og lar henne legge på seg enda mer, så kan hun få vektproblemer som hun må slite med i lang tid. På den annen side - ikke gi henne følelsen av at du syns hun er "rund og god". Hvis dere spiser sunt, og overspising ikke er noe problem, så prøv heller å få henne engasjert i noen form for idrett. Hvis overspising ER et problem, så må dere nok ta tak i det. Men ikke lag problemer der det ikke er problemer. :-) Jeg kjenner ei jente som nå er 13 år, som faktisk var ganske lubben, "rund og god", eller små-tjukk da hun var mindre. Da jenta var 10-11 år gammel innså foreldrene at hun ikke vokste av seg "valpefettet", og de tok tak i det. De endret hele familiens koshold i en sunnere retning, og de fikk jente interessert i fotball og håndball. Nå, drøyt 2 år senere, er hun knapt til å kjenne igjen. Hun er ikke lenger lubben, hun er slank, spenstig og ikke minst utrolig aktiv. Hun har trappet ned til en lagidrett fordi det gikk for mye tid til å trene to ulike ting, men hun er i kjempeform, og er både sunn og sterk. Veldig smart trekk av foreldrene, syns jeg! 0 Siter
waxo Skrevet 24. juli 2006 Forfatter Skrevet 24. juli 2006 "Rund og god" i mors øyne er "tykk" i datterens øyne. Jeg syns dere skal ta det på alvor. Du sier selv at hun er litt "rund og god". Det betyr vel at hun er kanskje litt rundere enn sine jevnaldrende? Du sier også at dere oppfordrer til ikke å overspise - betyr det at det er noe hun faktisk gjør? Overspiser, altså? Jeg vil si - ikke bagatelliser hennes følelser. Ikke si at hun tar feil. Det er NÅ grunnlaget legges for både ungdomstiden og når hun blir voksen. Bagatelliserer dere nå og lar henne legge på seg enda mer, så kan hun få vektproblemer som hun må slite med i lang tid. På den annen side - ikke gi henne følelsen av at du syns hun er "rund og god". Hvis dere spiser sunt, og overspising ikke er noe problem, så prøv heller å få henne engasjert i noen form for idrett. Hvis overspising ER et problem, så må dere nok ta tak i det. Men ikke lag problemer der det ikke er problemer. :-) Jeg kjenner ei jente som nå er 13 år, som faktisk var ganske lubben, "rund og god", eller små-tjukk da hun var mindre. Da jenta var 10-11 år gammel innså foreldrene at hun ikke vokste av seg "valpefettet", og de tok tak i det. De endret hele familiens koshold i en sunnere retning, og de fikk jente interessert i fotball og håndball. Nå, drøyt 2 år senere, er hun knapt til å kjenne igjen. Hun er ikke lenger lubben, hun er slank, spenstig og ikke minst utrolig aktiv. Hun har trappet ned til en lagidrett fordi det gikk for mye tid til å trene to ulike ting, men hun er i kjempeform, og er både sunn og sterk. Veldig smart trekk av foreldrene, syns jeg! Overspising er et problem til middag stort sett. Men det er ikke så lett når ho sammenlikner seg med meg. Jeg har en utrolig forbrenning og er nødt til å spise 5- 6 skiver til hvert måltid og et par gode porsjoner middag hver dag for å unngå å gå veldig ned i vekt. Jeg veier pr i dag 48-49 kg og har absolutt ikke behov for å gå ned. Ho har nok arvet noen gener fra faren. Søstra som er like lang veier 25 kg og likner nok mer på meg. Ho går på håndball, ridning og tur orientering. Ho er også ganske aktiv i lek, sitter ikke mye foran tv. Hilsen 0 Siter
Gjest kløverblomst Skrevet 24. juli 2006 Skrevet 24. juli 2006 Overspising er et problem til middag stort sett. Men det er ikke så lett når ho sammenlikner seg med meg. Jeg har en utrolig forbrenning og er nødt til å spise 5- 6 skiver til hvert måltid og et par gode porsjoner middag hver dag for å unngå å gå veldig ned i vekt. Jeg veier pr i dag 48-49 kg og har absolutt ikke behov for å gå ned. Ho har nok arvet noen gener fra faren. Søstra som er like lang veier 25 kg og likner nok mer på meg. Ho går på håndball, ridning og tur orientering. Ho er også ganske aktiv i lek, sitter ikke mye foran tv. Hilsen Da høres det jo ut som om det er middagsspisingen som er årsaken til at hun er "rund og god". Og når hun nå selv mener at hun er "tykk" ville jeg passet på på den ene siden å avdramatisere - understreke at du er ikke tykk, men samtidig ikke legge skjul på at du KAN bli det! Og at det er lurt å spise bare en porsjon til middag, for eksempel. Jeg tror at overspising fort blir en vane / uvane. Og når man venner seg til det, så føler man seg sulten hvis man ikke har spist så mye at man faktisk er stappmett. Og DET igjen fører til varige vektproblemer, hvis man ikke gjør noe med det! Hun bør jo ikke direkte slankes, når ikke overvekten er så stor. Det er jo ikke mange kilo "for mye" hun har, uten at jeg akkurat kan tallfeste det. Hun er så gammel at hun er opptatt av kroppen sin, og hvis du bare avviser hennes bekymring, så vil hun fortsatt tenke det, men bare ikke si det til deg. Du vil jo selvsagt ikke at hun skal utvikle en spiseforstyrrelse, og da er det lurt å ha åpenhet om temaet, tror jeg. Men siden hun allerede ser at hun er rundere enn sine jevnaldrende, hjelp henne med å se sammenhengen med overspisingen til middag! Og hjelp henne med å finne fornuftig størrelse på middagsporsjonene. :-) 0 Siter
frosken Skrevet 24. juli 2006 Skrevet 24. juli 2006 Overspising er et problem til middag stort sett. Men det er ikke så lett når ho sammenlikner seg med meg. Jeg har en utrolig forbrenning og er nødt til å spise 5- 6 skiver til hvert måltid og et par gode porsjoner middag hver dag for å unngå å gå veldig ned i vekt. Jeg veier pr i dag 48-49 kg og har absolutt ikke behov for å gå ned. Ho har nok arvet noen gener fra faren. Søstra som er like lang veier 25 kg og likner nok mer på meg. Ho går på håndball, ridning og tur orientering. Ho er også ganske aktiv i lek, sitter ikke mye foran tv. Hilsen Du selv trenger tydeligvis unormalt store porsjoner mat. Siden du er modell for henne, så hadde jeg begynt å spise mindre til måltidene og i stedet lagt inn et par ekstra mellommåltider uten jenta til stede. Jenter i den alderen er ofte svært opptatt av hvem som er tynne og hvem som er tykkere, og er oppmerksomme på forskjeller dem imellom. Det er ingen grunn til å benekte at noen har litt større mave enn andre, men samtidig er det et poeng å påpeke at det finnes viktigere trekk ved et menneske enn maven størrelse. Med litt mindre middagsporsjoner og fortsettelse av et såpass høyt aktivitetsnivå som du beskriver, så vil jenta sannsynligvis holde en ok vekt fremover. 0 Siter
waxo Skrevet 24. juli 2006 Forfatter Skrevet 24. juli 2006 Da høres det jo ut som om det er middagsspisingen som er årsaken til at hun er "rund og god". Og når hun nå selv mener at hun er "tykk" ville jeg passet på på den ene siden å avdramatisere - understreke at du er ikke tykk, men samtidig ikke legge skjul på at du KAN bli det! Og at det er lurt å spise bare en porsjon til middag, for eksempel. Jeg tror at overspising fort blir en vane / uvane. Og når man venner seg til det, så føler man seg sulten hvis man ikke har spist så mye at man faktisk er stappmett. Og DET igjen fører til varige vektproblemer, hvis man ikke gjør noe med det! Hun bør jo ikke direkte slankes, når ikke overvekten er så stor. Det er jo ikke mange kilo "for mye" hun har, uten at jeg akkurat kan tallfeste det. Hun er så gammel at hun er opptatt av kroppen sin, og hvis du bare avviser hennes bekymring, så vil hun fortsatt tenke det, men bare ikke si det til deg. Du vil jo selvsagt ikke at hun skal utvikle en spiseforstyrrelse, og da er det lurt å ha åpenhet om temaet, tror jeg. Men siden hun allerede ser at hun er rundere enn sine jevnaldrende, hjelp henne med å se sammenhengen med overspisingen til middag! Og hjelp henne med å finne fornuftig størrelse på middagsporsjonene. :-) Ja, da er vi visst på samme linje :-) Det jeg har sagt til ho er at hvis man spiser så masse at man føler seg alt for mett etterpå fører det til at magesekken utvider seg. Det igjen fører til at man igjen må spise mer og mer for å føle seg mett, og at det ikke er bra har ho skjønt. Tenkte også jeg skulle innføre en ettermiddagstur for hele familien de dagene det ikke er andre fritidssysler. Det har jo alle godt av :-) Hilsen 0 Siter
Sofline Skrevet 24. juli 2006 Skrevet 24. juli 2006 Overspising er et problem til middag stort sett. Men det er ikke så lett når ho sammenlikner seg med meg. Jeg har en utrolig forbrenning og er nødt til å spise 5- 6 skiver til hvert måltid og et par gode porsjoner middag hver dag for å unngå å gå veldig ned i vekt. Jeg veier pr i dag 48-49 kg og har absolutt ikke behov for å gå ned. Ho har nok arvet noen gener fra faren. Søstra som er like lang veier 25 kg og likner nok mer på meg. Ho går på håndball, ridning og tur orientering. Ho er også ganske aktiv i lek, sitter ikke mye foran tv. Hilsen Du må forklare henne at voksne rett og slett skal spise mer enn barn. 0 Siter
Gjest ikke tykk da? Skrevet 24. juli 2006 Skrevet 24. juli 2006 Har vært inne på en BMI måler å funnet ut at din datters BMI er 18.BMI under 18,5= undervektig. 0 Siter
waxo Skrevet 25. juli 2006 Forfatter Skrevet 25. juli 2006 Har vært inne på en BMI måler å funnet ut at din datters BMI er 18.BMI under 18,5= undervektig. Undervektig er ho ikke altså. For meg ser ho ut som en helt vanlig 10 åring men med litt pondus :-) BMI stemmer veldig ofte ikke på barn sies det. Hilsen 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 25. juli 2006 Skrevet 25. juli 2006 Har vært inne på en BMI måler å funnet ut at din datters BMI er 18.BMI under 18,5= undervektig. Det brukes helt andre BMI-tabeller for barn, siden det foranadrer etter alder hva som er riktig BMI for dem. Se f.eks denne siden: http://www.aftonbladet.se/vss/foraldrar/story/0,2789,314650,00.html 0 Siter
Gjest ikke tykk da? Skrevet 25. juli 2006 Skrevet 25. juli 2006 Det brukes helt andre BMI-tabeller for barn, siden det foranadrer etter alder hva som er riktig BMI for dem. Se f.eks denne siden: http://www.aftonbladet.se/vss/foraldrar/story/0,2789,314650,00.html Syntes det var litt rart at hun var undervektig,ja.Og jeg trodde jeg hadde vært inne på BMI måling for barn=).....men hun er jo uansett ikke overvektig da 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.