Han vil ikke ha flere barn... men det vil jeg !

[Heffalump]

Dette temaet har vært tatt opp før, men jeg finner ikke innleggene...

Vil bare ha synspunkter og evt råd om hvordan man takler et sånt problem. Vi har to barn, og jeg har i det siste begynt å ønske meg et barn til - men mannen min er ikke akkurat positiv (

Jeg syns det er trist og vanskelig å tenke på at jeg ikke skal ha flere barn, men jeg ønsker ikke å "overkjøre" mannen min heller. Vi må nesten være to om dette.

Noen som har liknende erfaringer - og hva ble resultatet?

[Gjest anonym for anledningen]

Sånn hadde vi det også. Jeg gav stadig hint i løpet av et år. Men prøvde å unngå og mase.

Det endte med at vi satt oss ned og hadde en meget alvorlig diskusjon om emnet. Jeg ville heller ikke overkjøre min mann, men jeg sa rett ut at hvis vårt ekteskap en gang i fremtiden skulle rakne så ville jeg overleve det også. Men det som jeg ikke hadde tolerert var om han gikk bort og giftet seg med ei yngre dame og så ble hun gravid. Da ville han få 3 barn og jeg fortsatt sitte med 2 og et ønske som aldri ville oppfylles fordi jeg var blitt for gammel.

Han skjønte poenget mitt og det er heller ikke meningen at vi skal skilles eller har problemer i vårt forhold her og nå, men man skal heller ikke være for kjepphøy i forhold til fremtiden. Man er ikke garantert noe.

Det endte med at vi er igang igjen med nestemann og vi er faktisk fornøyd med situasjonen begge to.

[Heffalump]

Sånn hadde vi det også. Jeg gav stadig hint i løpet av et år. Men prøvde å unngå og mase.

Det endte med at vi satt oss ned og hadde en meget alvorlig diskusjon om emnet. Jeg ville heller ikke overkjøre min mann, men jeg sa rett ut at hvis vårt ekteskap en gang i fremtiden skulle rakne så ville jeg overleve det også. Men det som jeg ikke hadde tolerert var om han gikk bort og giftet seg med ei yngre dame og så ble hun gravid. Da ville han få 3 barn og jeg fortsatt sitte med 2 og et ønske som aldri ville oppfylles fordi jeg var blitt for gammel.

Han skjønte poenget mitt og det er heller ikke meningen at vi skal skilles eller har problemer i vårt forhold her og nå, men man skal heller ikke være for kjepphøy i forhold til fremtiden. Man er ikke garantert noe.

Det endte med at vi er igang igjen med nestemann og vi er faktisk fornøyd med situasjonen begge to.

Så fint for dere, håper vi kommer til det punktet en dag vi også. Men her er problemet at han syns 2 barn er nok, han har overhodet ikke noe behov for å utvide familien. Han ser bare fordeler med at ungene nå begynner å bli større og vi kan begynne å fjerne alle babyting (trappegrind, stellebord o.l.). Han er en kjempegod far og veldig stolt av ungene, men han syns det er nok styr med to. For ikke lenge siden syntes jeg også det, men nå kjenner jeg VELDIG at tre hadde vært perfekt, SELV om det blir mer styr og trangere om plassen i huset og bilen.....

Syns det er en kinkig situasjon, for en av oss må nødvendigvis bli "taperen", hvis du skjønner. Men jeg mener at det det er en større følelse av å ha tapt for meg dersom vi ikke får et barn til, for jeg er sikker på at han ville kose seg og være lykkelig med tre barn hvis det skulle bli en baby til.... Jeg er selvfølgelig lykkelig med to også, men jeg kan ikke bare skru av denne følelsen heller...

Men jeg aner ikke hvordan jeg skal få han til å ønske seg et barn til uten å direkte overtale han til å "gi seg".... jeg vil at han skal ville det selv, ellers vil det nage meg i ettertid (og kanskje han også)...

[Gjest]

Sånn hadde vi det også. Jeg gav stadig hint i løpet av et år. Men prøvde å unngå og mase.

Det endte med at vi satt oss ned og hadde en meget alvorlig diskusjon om emnet. Jeg ville heller ikke overkjøre min mann, men jeg sa rett ut at hvis vårt ekteskap en gang i fremtiden skulle rakne så ville jeg overleve det også. Men det som jeg ikke hadde tolerert var om han gikk bort og giftet seg med ei yngre dame og så ble hun gravid. Da ville han få 3 barn og jeg fortsatt sitte med 2 og et ønske som aldri ville oppfylles fordi jeg var blitt for gammel.

Han skjønte poenget mitt og det er heller ikke meningen at vi skal skilles eller har problemer i vårt forhold her og nå, men man skal heller ikke være for kjepphøy i forhold til fremtiden. Man er ikke garantert noe.

Det endte med at vi er igang igjen med nestemann og vi er faktisk fornøyd med situasjonen begge to.

Vi har et barn og jeg kunne vel egentlig ha tenkt meg en til. Før jeg fikk barn var jeg usikker på om jeg ville ha barn i det hele tatt og når jeg fikk barn, skulle jeg bare ha et. Mannen min var enig i dette. Da barnet vårt var rundt 3 1/2 år begynte jeg å tenke på nr. 2, uten at jeg egentlig ville det. Jeg har fødselsangst og fikk en depresjon etter fødselen og dette gjorde meg sinnsykt redd for å oppleve noe liknende igjen! Jeg fikk innvilget keisersnitt så det gikk kjempefint, men depresjonene skremte livet av meg...

Nå er barnet vårt 5 år, men mannen min vil ikke ha flere. Han bruker det på en måte mot meg at jeg også har sagt og ment det en gang. Nå mener han at jeg er så opp og ned og ikke får bestemmt meg. Jeg mener at det å få barn kan gå litt opp og ned. Spesielt fordi jeg er litt redd for å oppleve det jeg gjorde sist.

Men det blir ikke flere barn. Nå begynner tida å løpe fra oss også :-/

[Heffalump]

Vi har et barn og jeg kunne vel egentlig ha tenkt meg en til. Før jeg fikk barn var jeg usikker på om jeg ville ha barn i det hele tatt og når jeg fikk barn, skulle jeg bare ha et. Mannen min var enig i dette. Da barnet vårt var rundt 3 1/2 år begynte jeg å tenke på nr. 2, uten at jeg egentlig ville det. Jeg har fødselsangst og fikk en depresjon etter fødselen og dette gjorde meg sinnsykt redd for å oppleve noe liknende igjen! Jeg fikk innvilget keisersnitt så det gikk kjempefint, men depresjonene skremte livet av meg...

Nå er barnet vårt 5 år, men mannen min vil ikke ha flere. Han bruker det på en måte mot meg at jeg også har sagt og ment det en gang. Nå mener han at jeg er så opp og ned og ikke får bestemmt meg. Jeg mener at det å få barn kan gå litt opp og ned. Spesielt fordi jeg er litt redd for å oppleve det jeg gjorde sist.

Men det blir ikke flere barn. Nå begynner tida å løpe fra oss også :-/

Skjønner at det er vanskelig ja. For det er jo nettopp det som er poenget, at man faktisk også har dager da man er fornøyd med den/de ungene man har og IKKE kunne tenkt seg flere. Og man ser kanskje at argumentene til den andre parten faktisk er ganske gode (i vårt tilfelle at vi har for få soverom, for liten bil, for lite overskudd, nok å henge fingrene i allerede...). MEN likevel har man innerst inne lyst på et barn til, og den følelsen forsvinner ikke så lett.

Jeg sa før jeg fikk barn at jeg skulle ha 5 unger, så egentlig burde han vært forberedt på dette, men det var vel ikke helt alvorlig ment. Ihvertfall er jeg nå 100% sikker på at jeg ville vært fornøyd med 3, det er tross alt et stort ansvar å følge dem opp.

Men jeg er som sagt lykkelig nå også, jeg skulle bare ønske vi kunne bli fem i familien... Da jeg var liten (attpåklatt med mye eldre søsken som var flyttet hjemmefra...) drømte jeg om å ha mange søsken og være mange rundt bordet - det kan vel være den drømmen som henger igjen...

[tly]

Jeg mener det er viktig å diskutere godt gjennom saken. Uansett hva utfallet blir, er det viktig at begge er sikre på at den andre forstår hvordan en selv tenker og at saken er grundig belyst. Han må bare akseptere at du har behov for å snakke om temaet.

Min mann så også alle de praktiske begrensningene. Vi brukte derfor en del tid på å diskutere nettopp hvilke begrensninger ett barn til ville bety.

En del av min begrunnelse for ønsket om et 3. barn, er forholdet i søskenflokken. De har flere å støtte seg til i oppveksten og som voksne. Samtidig var han tilfreds med å ha vokst opp i 3-barnsfamilie, mens jeg vokste opp i 2-barnsfamilie og savnet alltid et søsken til. Han kjøpte til slutt min argumentasjon, og minstetulla er nå 4mnd.

[Gjest prust]

Vi har tre barn, og hos oss er det mannen som gjerne kunne tenke seg ett barn til. Jeg tror nok jeg mener at tre er nok - det blir dessverre ofte slik at mye av det praktiske arbeidet faller på meg.... særlige i hektiske jobbperioder for ham.

Men jeg er ikke helt sikker. Jeg skal ha en underlivsoperasjon ganske snart, og i den forbindelsen KUNNE jeg blitt sterilisert, men vi er blitt enige om at jeg IKKE skal gjøre det. Så får vi se om et år eller to om vi da har lyst på et barn til begge to...

Tror det er viktig å diskuterere det seriøst, og ikke bar hinte og tenke og tro!