Ville barn!!!!!!

[puppola]

Har nettopp måtte dra hjem fra besøk fra mormor og morfar med 3 år og 5 åringen fordi de bare kranglet og slo seg totalt vrange!!!!!!!De kranglet om alt mellom himmel og jord, skulle ikke spise, rappet ting fra hverandre-ææææææææææææææææ- blir gal de luxe! Dro med meg to skrikende unger hjem , kjeftet masse (måtte bare Jesper Juul!!!!)og har sendt dem på hvert sitt rom. Synes det er flaut overfor mine foreldre at ungene er sånn og at jeg dermed ikke er den "perfekte" mor som tok det hele pent og rolig- synes de ofte er tussete når vi er borte- HVA SKAL JEG GJØRE?????????

HAr også en baby på 6 mnd så det er nok mye sjalusi-min samboer var også med og vi var like oppgitte begge to- hjelp- gi oss støtte- er vi de eneste fortvilte der ute??????????

[jubalong70]

Jeg har absolutt ingen fasitløsning. Sliter litt med det samme. Men jeg har en teori om at de store kanskje savner litt ekstra oppmerksomhet. Jeg lurer på om jeg skal prøve det i alle fall. Gi dem fullstendig oppmerksomhet, finne på noe som er koselig for bare oss store.

Kanskje det hjelper?

[puppola]

Jeg har absolutt ingen fasitløsning. Sliter litt med det samme. Men jeg har en teori om at de store kanskje savner litt ekstra oppmerksomhet. Jeg lurer på om jeg skal prøve det i alle fall. Gi dem fullstendig oppmerksomhet, finne på noe som er koselig for bare oss store.

Kanskje det hjelper?

Mormor og morfar gjør jo ikke annet enn å "se" 3 og 5 åringen hele tiden- de får velge hva de vil spise og drikke, de leker med dem, gir dem oppmerksomhet i bøtter og spann så jeg vet ikke hva mer som burde vært gjort eller hva som burde vært gjort annerledes? De skal teste grenser hele tiden og små ting som å si takk for maten, som de alltid gjør hjemme, gjør de for eksempel heller ikke- føler meg så utrolig misslykka!

[puttelull]

Mormor og morfar gjør jo ikke annet enn å "se" 3 og 5 åringen hele tiden- de får velge hva de vil spise og drikke, de leker med dem, gir dem oppmerksomhet i bøtter og spann så jeg vet ikke hva mer som burde vært gjort eller hva som burde vært gjort annerledes? De skal teste grenser hele tiden og små ting som å si takk for maten, som de alltid gjør hjemme, gjør de for eksempel heller ikke- føler meg så utrolig misslykka!

Dette problemet kjenner jeg igjen!

Middag hos mine svigerforeldre har vært et mareritt! Ungene har aldri spist det som er blitt servert, ikke drukket det er blitt servert, men slår seg vrang, hyler og skriker, og får det de vil ha til middag istedet for det som står på bordet. Gjerne lefse med sirup på. ... Selv om jeg og mannen min inisterer på at de skal spise det som er "hovedmaten", og har terpet om igjen og omigjen på det...

til slutt sprakk det for meg... Grunnen til uroen er jo nettopp at ungene blir så til de grader "sett"!! Unger skal ikke ha makt til å mase seg til lefse med sirup til middag! DE skal spise det som er servert, eller la være å spise, men uten å hyle og skrike!

Men når ungene oppdager at farmor _gir dem_ lefse med sirup NÅR de slår seg vrang, ja da slår de seg jo vrang! Sirup er jo bedre enn poteter!

Problemet hos oss var iallefall at svigerforeldrene mine overkjørte oss foreldre. Sa vi nei, sa de ja, og dermed ble det slik ungene ville ha det.

Men etter at jeg sprakk, og forlangte å bli respektert som forelder, og forklarte dem at så lenge en av oss foreldre er tilstede, er det _VI_ som har "makta"! Da er det våre regler som gjelder. Hvordan/hva de gjør de gangene vi ikke er tilstede, hverken kan eller vil vi foreldre kontrollere. Men når vi er tilstede, da skal de holde kjeft!

Ungene vet jo ikke hvem de skal høre på! De blir usikre, og da blir de urolige. Hvis de i tillegg har erfart at "med 5 minutters skriking, får jeg det som jeg vil", ja så skriker de til de får det som de vil, da!

Ungene våre har blitt roligere hos svigerforeldra mine nå, selv om svigerfar misliker det sterkt... Det er jo hans hus...Og der bestemmer han, mener han.

Og det gjør han jo, men mine unger er mine unger uansett hvilket hus de befinner seg i. Nemlig!

[Lillemus]

Var dette et engangstilfelle? Jeg synes du gjorde det rette jeg! Ungene lærte en sur lekse, nemlig at man ikke oppfører seg sånn uten at det får konsekvenser.

Neste gang de begynner sånn og dere sier at:"Hvis dere gjør det en gang til så drar vi hjem!" så vet de at dere mener det!

Kanskje fikk de også litt mye sukkerholdig mat og drikke? Det kan gjøre den roligste unge til et hyperaktivt mareritt, særlig om vanlig mat uteblir.

Hvis mormor og morfar siden blir sure fordi de ikke får gi ungene så mye sukker som de vil så minn dem på denne episoden. )

[puppola]

Dette problemet kjenner jeg igjen!

Middag hos mine svigerforeldre har vært et mareritt! Ungene har aldri spist det som er blitt servert, ikke drukket det er blitt servert, men slår seg vrang, hyler og skriker, og får det de vil ha til middag istedet for det som står på bordet. Gjerne lefse med sirup på. ... Selv om jeg og mannen min inisterer på at de skal spise det som er "hovedmaten", og har terpet om igjen og omigjen på det...

til slutt sprakk det for meg... Grunnen til uroen er jo nettopp at ungene blir så til de grader "sett"!! Unger skal ikke ha makt til å mase seg til lefse med sirup til middag! DE skal spise det som er servert, eller la være å spise, men uten å hyle og skrike!

Men når ungene oppdager at farmor _gir dem_ lefse med sirup NÅR de slår seg vrang, ja da slår de seg jo vrang! Sirup er jo bedre enn poteter!

Problemet hos oss var iallefall at svigerforeldrene mine overkjørte oss foreldre. Sa vi nei, sa de ja, og dermed ble det slik ungene ville ha det.

Men etter at jeg sprakk, og forlangte å bli respektert som forelder, og forklarte dem at så lenge en av oss foreldre er tilstede, er det _VI_ som har "makta"! Da er det våre regler som gjelder. Hvordan/hva de gjør de gangene vi ikke er tilstede, hverken kan eller vil vi foreldre kontrollere. Men når vi er tilstede, da skal de holde kjeft!

Ungene vet jo ikke hvem de skal høre på! De blir usikre, og da blir de urolige. Hvis de i tillegg har erfart at "med 5 minutters skriking, får jeg det som jeg vil", ja så skriker de til de får det som de vil, da!

Ungene våre har blitt roligere hos svigerforeldra mine nå, selv om svigerfar misliker det sterkt... Det er jo hans hus...Og der bestemmer han, mener han.

Og det gjør han jo, men mine unger er mine unger uansett hvilket hus de befinner seg i. Nemlig!

Helt enig med deg i at vi bestemmer når vi er med.Det gjør vi også! Saken er den at det blir så mye styr og vesen fordi ungene skal teste så inni helvete(jeg er fortsatt sint!)når vi er hos dem- tror de forsto saken idag- morfar har bursdag om to dager og de blir kun med hvis de "lover" å oppføre seg- vi har forklart hva det innebærer. Skal kjøre to biler også slik at hvis det blir det minste så drar far hjem med den eller de som ikke klarer å oppføre seg- gud jeg raser...........

Saken er at jeg så gjerne vil ha englebarn og fremstå som en bestemt og flink mor også føler jeg så ofte at ungene er noen jævler når det liksom gjelder å oppføre seg!Det er jo dumt at jeg aldri lærer at barn "værer" at nå er det viktig at de oppfører seg ¨å da gjør vi det i allefall ikke!

Det er jo ikke alltid det passer seg å dra hjem, skal i både bryllup og dåp nå snart og da kan vi ikke bare dra hvis ungene er sprø- hva kan vi gjøre da?????Tips takk!

[Gjest Aina E]

Jeg har selv gjort min mor oppmerksom på hva som skjer med barna når de blir fòret med "kosemat"...

Etter at hun så hvordan det virkelig ble, har hun redusert veldig på snopet når vi kommer på besøk.

I begynnelsen feide hun meg unna og sa at det var bare fordi de ble oppspilte og glade. Men etter at jeg har sagt hveer gang de får noe sukker, eller melk; "Se nå... og ta tiden. Nå tar det ca 20-30 minutter så er det i gang.", så har hun faktisk gitt dem mer annen kost.

Sånne svingninger i blodsukkeret gir jo hyperaktive unger når blodsukkeret er på topp, så gir de aggressive unger når det er på bånn. Og det varierer fra halvtime til halvtime alt ettersom hva de eter... Bedre å finne en mellomting.

[Gemini]

Helt enig med deg i at vi bestemmer når vi er med.Det gjør vi også! Saken er den at det blir så mye styr og vesen fordi ungene skal teste så inni helvete(jeg er fortsatt sint!)når vi er hos dem- tror de forsto saken idag- morfar har bursdag om to dager og de blir kun med hvis de "lover" å oppføre seg- vi har forklart hva det innebærer. Skal kjøre to biler også slik at hvis det blir det minste så drar far hjem med den eller de som ikke klarer å oppføre seg- gud jeg raser...........

Saken er at jeg så gjerne vil ha englebarn og fremstå som en bestemt og flink mor også føler jeg så ofte at ungene er noen jævler når det liksom gjelder å oppføre seg!Det er jo dumt at jeg aldri lærer at barn "værer" at nå er det viktig at de oppfører seg ¨å da gjør vi det i allefall ikke!

Det er jo ikke alltid det passer seg å dra hjem, skal i både bryllup og dåp nå snart og da kan vi ikke bare dra hvis ungene er sprø- hva kan vi gjøre da?????Tips takk!

En venninne eller annen person (som barna kjenner), som kan komme og hente de, hvis de blir for ille?

(Og som ikke skjemmer de bort etterpå da, slik at ungene ikke føler de har vunnet kampen)

[tly]

Helt enig med deg i at vi bestemmer når vi er med.Det gjør vi også! Saken er den at det blir så mye styr og vesen fordi ungene skal teste så inni helvete(jeg er fortsatt sint!)når vi er hos dem- tror de forsto saken idag- morfar har bursdag om to dager og de blir kun med hvis de "lover" å oppføre seg- vi har forklart hva det innebærer. Skal kjøre to biler også slik at hvis det blir det minste så drar far hjem med den eller de som ikke klarer å oppføre seg- gud jeg raser...........

Saken er at jeg så gjerne vil ha englebarn og fremstå som en bestemt og flink mor også føler jeg så ofte at ungene er noen jævler når det liksom gjelder å oppføre seg!Det er jo dumt at jeg aldri lærer at barn "værer" at nå er det viktig at de oppfører seg ¨å da gjør vi det i allefall ikke!

Det er jo ikke alltid det passer seg å dra hjem, skal i både bryllup og dåp nå snart og da kan vi ikke bare dra hvis ungene er sprø- hva kan vi gjøre da?????Tips takk!

Jeg har samme erfaring som puttelull. Hvis besteforeldrene lar dem styre og bestemme, skal de se hvor langt de kan gå. Prat med foreldrene dine og bli enig om å redusere antall valg ang. mat o.l. De må for all del gi barnebarna mye oppmerksomhet, men ungene setter mye større pris på å bli lekt med/lest for/ få hjelpe til enn å bli stilt overfor mengder av valg.

Da eldste slet som verst med sjalusi etter å ha blitt storebror (litt over 2 år mellom dem), fikk jeg et godt råd om konflikter: "Hvis du vet at en situasjon vanligvis ender i konflikt, ikke prøv å manøvrer deg unna, men sett foten ned med en gang, før du har blitt sint." F.eks. vil det bety at i stedet for å prøve å forhandle med ungene for å unngå bråk når dere er på besøk, kan det lett bli mindre bråk hvis du bare stopper dem med en gang.

En "flink mor" som du sier, bør også vite å si fra, selv om det er foran andre. Hvis ungene værer at du er redd for å sette grenser når dere er sammen med andre, vil de utnytte det max. Vis ungene og omgivelsene at du er trygg i morsrollen og selvsikker på dine vurderinger ved å reagere konsekvent, uten nøling eller forhandlinger.

Et tips ang "å oppføre seg". Ved forhåndsavtaler har jeg funnet ut at det er viktig å være konkret. Dvs. ikke bare si at de må være snille og greie, og ikke bråke, men f.eks. si at de må spise og drikke det de får servert uten å mase om annet, gjøre det mamma/pappa sier, ikke slå hverandre/ta fra hverandre osv.

Kan godt hende det også er litt sjalusi inne i bildet også. Synes å se konturer av det her hjemme. Kjenner godt igjen det med å teste grenser. Mine er 4 og 6 år, samt minstemor på 4 mnd.

[Aisha1365380364]

Kanskje de to eldste savner alenetid med besteforeldre? Selv om de ståer på pinne for ungene, er det ikke det samme å dele oppmerksomheten.

[Lillemus]

Helt enig med deg i at vi bestemmer når vi er med.Det gjør vi også! Saken er den at det blir så mye styr og vesen fordi ungene skal teste så inni helvete(jeg er fortsatt sint!)når vi er hos dem- tror de forsto saken idag- morfar har bursdag om to dager og de blir kun med hvis de "lover" å oppføre seg- vi har forklart hva det innebærer. Skal kjøre to biler også slik at hvis det blir det minste så drar far hjem med den eller de som ikke klarer å oppføre seg- gud jeg raser...........

Saken er at jeg så gjerne vil ha englebarn og fremstå som en bestemt og flink mor også føler jeg så ofte at ungene er noen jævler når det liksom gjelder å oppføre seg!Det er jo dumt at jeg aldri lærer at barn "værer" at nå er det viktig at de oppfører seg ¨å da gjør vi det i allefall ikke!

Det er jo ikke alltid det passer seg å dra hjem, skal i både bryllup og dåp nå snart og da kan vi ikke bare dra hvis ungene er sprø- hva kan vi gjøre da?????Tips takk!

Allier deg med en venninne eller noen annen som kjenner barna godt og som kan være "bakvakt". Hvis ungene tilter helt så få vedkommende til å hente dem, kjøre hjem til dere og evt. sende dem i seng. _Null_ ekstra oppmerksomhet og kos, ikke lesing på sengen, ingenting, kun kveldsmat dersom de er sultne selvfølgelig, mat er ikke et strafferedskap.

[puppola]

Jeg har samme erfaring som puttelull. Hvis besteforeldrene lar dem styre og bestemme, skal de se hvor langt de kan gå. Prat med foreldrene dine og bli enig om å redusere antall valg ang. mat o.l. De må for all del gi barnebarna mye oppmerksomhet, men ungene setter mye større pris på å bli lekt med/lest for/ få hjelpe til enn å bli stilt overfor mengder av valg.

Da eldste slet som verst med sjalusi etter å ha blitt storebror (litt over 2 år mellom dem), fikk jeg et godt råd om konflikter: "Hvis du vet at en situasjon vanligvis ender i konflikt, ikke prøv å manøvrer deg unna, men sett foten ned med en gang, før du har blitt sint." F.eks. vil det bety at i stedet for å prøve å forhandle med ungene for å unngå bråk når dere er på besøk, kan det lett bli mindre bråk hvis du bare stopper dem med en gang.

En "flink mor" som du sier, bør også vite å si fra, selv om det er foran andre. Hvis ungene værer at du er redd for å sette grenser når dere er sammen med andre, vil de utnytte det max. Vis ungene og omgivelsene at du er trygg i morsrollen og selvsikker på dine vurderinger ved å reagere konsekvent, uten nøling eller forhandlinger.

Et tips ang "å oppføre seg". Ved forhåndsavtaler har jeg funnet ut at det er viktig å være konkret. Dvs. ikke bare si at de må være snille og greie, og ikke bråke, men f.eks. si at de må spise og drikke det de får servert uten å mase om annet, gjøre det mamma/pappa sier, ikke slå hverandre/ta fra hverandre osv.

Kan godt hende det også er litt sjalusi inne i bildet også. Synes å se konturer av det her hjemme. Kjenner godt igjen det med å teste grenser. Mine er 4 og 6 år, samt minstemor på 4 mnd.

Enig i det med å konkret fortelle hva som forventes, det holder ikke med å si at du må oppføre deg ordentlig. De må helt konkret få vite at du skal spise opp, takke for maten, ikke mase om godteri, m.m og som vi har forsøkt å gi dem en belønning(felleslesing i mors og fars seng- kjempestas!)hvis de har oppført seg fint. I dag var det ingenting som fungerte så da var det rett i bilen og rett hjem, inn på rommet, kveldsmat og rett i seng!Får se om det blir bedre neste gang!

Synes dette har blitt mer slitsomt etter nummer tre kom som nå er 6 mnd- dette handler nok i stor grad om sjalusi!...men er ikke mer akseptabelt av den grunn!

[flisa]

Dette problemet kjenner jeg igjen!

Middag hos mine svigerforeldre har vært et mareritt! Ungene har aldri spist det som er blitt servert, ikke drukket det er blitt servert, men slår seg vrang, hyler og skriker, og får det de vil ha til middag istedet for det som står på bordet. Gjerne lefse med sirup på. ... Selv om jeg og mannen min inisterer på at de skal spise det som er "hovedmaten", og har terpet om igjen og omigjen på det...

til slutt sprakk det for meg... Grunnen til uroen er jo nettopp at ungene blir så til de grader "sett"!! Unger skal ikke ha makt til å mase seg til lefse med sirup til middag! DE skal spise det som er servert, eller la være å spise, men uten å hyle og skrike!

Men når ungene oppdager at farmor _gir dem_ lefse med sirup NÅR de slår seg vrang, ja da slår de seg jo vrang! Sirup er jo bedre enn poteter!

Problemet hos oss var iallefall at svigerforeldrene mine overkjørte oss foreldre. Sa vi nei, sa de ja, og dermed ble det slik ungene ville ha det.

Men etter at jeg sprakk, og forlangte å bli respektert som forelder, og forklarte dem at så lenge en av oss foreldre er tilstede, er det _VI_ som har "makta"! Da er det våre regler som gjelder. Hvordan/hva de gjør de gangene vi ikke er tilstede, hverken kan eller vil vi foreldre kontrollere. Men når vi er tilstede, da skal de holde kjeft!

Ungene vet jo ikke hvem de skal høre på! De blir usikre, og da blir de urolige. Hvis de i tillegg har erfart at "med 5 minutters skriking, får jeg det som jeg vil", ja så skriker de til de får det som de vil, da!

Ungene våre har blitt roligere hos svigerforeldra mine nå, selv om svigerfar misliker det sterkt... Det er jo hans hus...Og der bestemmer han, mener han.

Og det gjør han jo, men mine unger er mine unger uansett hvilket hus de befinner seg i. Nemlig!

Dæven - - du er tøff! *beundrer*

[jubalong70]

Mormor og morfar gjør jo ikke annet enn å "se" 3 og 5 åringen hele tiden- de får velge hva de vil spise og drikke, de leker med dem, gir dem oppmerksomhet i bøtter og spann så jeg vet ikke hva mer som burde vært gjort eller hva som burde vært gjort annerledes? De skal teste grenser hele tiden og små ting som å si takk for maten, som de alltid gjør hjemme, gjør de for eksempel heller ikke- føler meg så utrolig misslykka!

Skjønner deg veldig godt. Men jeg mente at barna ønsker spesiell oppmerksomhet fra mor og far. Mor og far som sikkert har vært litt slitne etter at babyen kom. Sikkert særlig mor? I alle fall er det slik her i huset. Føler jeg ikke helt makter å gi alle 3 masse oppmerksomhet riktig enda. Men det bedrer seg nå som lillebror snart er 10 mnd gammel.

[puttelull]

Dæven - - du er tøff! *beundrer*

Takk! Men gjett om jeg var flau etter den middagen! Med alle søskenene til gubben med samboere og unger tilstede...

Men alle de andre med småbarn var enig med meg, og støtta meg både under- og etter utbruddet... Og jeg fikk snakka ut med svigermor etterpå, så det er helt greit forhold oss imellom nå. Svigerfar, derimot, stakk på fjelltur før de andre hadde reist seg fra bordet, sa gubben. Han var nok sint på meg, men det driter jeg faktisk i!

Jeg tok med meg ungene hjem, midt under middagen, en unge under hver arm. Kanskje var det feil, men jeg fjernet ungene fra en vond situasjon, det er jo ikke enkelt å hele tida måtte ta valg for de små! Så jeg tok dem med hjem, lagde en enkel middag i all hast (restemiddag), og ungene spiste uten å mukke, de!

[puppola]

Takk! Men gjett om jeg var flau etter den middagen! Med alle søskenene til gubben med samboere og unger tilstede...

Men alle de andre med småbarn var enig med meg, og støtta meg både under- og etter utbruddet... Og jeg fikk snakka ut med svigermor etterpå, så det er helt greit forhold oss imellom nå. Svigerfar, derimot, stakk på fjelltur før de andre hadde reist seg fra bordet, sa gubben. Han var nok sint på meg, men det driter jeg faktisk i!

Jeg tok med meg ungene hjem, midt under middagen, en unge under hver arm. Kanskje var det feil, men jeg fjernet ungene fra en vond situasjon, det er jo ikke enkelt å hele tida måtte ta valg for de små! Så jeg tok dem med hjem, lagde en enkel middag i all hast (restemiddag), og ungene spiste uten å mukke, de!

Høres jo festlig ut!Du var jo bare drittøff!

Mormor og morfar her er ikke på den måten men det er ofte trøbbel når vi er der og jeg tror mye av det kommer av at ungene merker at jeg blir stressa når vi er borte for at de ikke skal "OPPFØRE" seg.

Men er det ikke rart sånn som situasjonen du beskriver er jo helt vanvittig- at når foreldrene sier nei så kommer besteforeldre og sier ja-fy faen er det noe i veien med de????????????

Forstår de ikke at det er ungene det går utover og at de blir utrygge og helt mister respekten for sine grenselause besteforeldre!

Stå på videre!

[puttelull]

Høres jo festlig ut!Du var jo bare drittøff!

Mormor og morfar her er ikke på den måten men det er ofte trøbbel når vi er der og jeg tror mye av det kommer av at ungene merker at jeg blir stressa når vi er borte for at de ikke skal "OPPFØRE" seg.

Men er det ikke rart sånn som situasjonen du beskriver er jo helt vanvittig- at når foreldrene sier nei så kommer besteforeldre og sier ja-fy faen er det noe i veien med de????????????

Forstår de ikke at det er ungene det går utover og at de blir utrygge og helt mister respekten for sine grenselause besteforeldre!

Stå på videre!

Takk! Jo, det utbruddet mitt kom etter ca. 7 års store frustrasjoner, både hos meg og gubben (vi er veldig enige, og gubben har sagt fra flere ganger til foreldrene sine, men hjalp det!?).

Og jeg og svigermor har veldig ulik oppfatning av hva som passer seg/folkeksikk. Hun skal liksom være så jævla intelligent og vite alt støtt, helvetes arrogant kjerring!

Men jeg satte ho på plass, ja! ;-)

[org]

Jeg har selv gjort min mor oppmerksom på hva som skjer med barna når de blir fòret med "kosemat"...

Etter at hun så hvordan det virkelig ble, har hun redusert veldig på snopet når vi kommer på besøk.

I begynnelsen feide hun meg unna og sa at det var bare fordi de ble oppspilte og glade. Men etter at jeg har sagt hveer gang de får noe sukker, eller melk; "Se nå... og ta tiden. Nå tar det ca 20-30 minutter så er det i gang.", så har hun faktisk gitt dem mer annen kost.

Sånne svingninger i blodsukkeret gir jo hyperaktive unger når blodsukkeret er på topp, så gir de aggressive unger når det er på bånn. Og det varierer fra halvtime til halvtime alt ettersom hva de eter... Bedre å finne en mellomting.

Melk også?

Våre har aldri reagert på verken sukker eller melk.