Jente på snart 9år, ca 50kg

[Vesterålingen]

Vi er to foreldre som ikke helt vet hvordan vi skal gripe dette fatt: Jenta var som fyller 9år i slutten av august blir bare større og større. Vi har med vilje ikke villet veie henne, men hun sa selv her for noen mnd siden at hun var 48kg etter å frivillig ha gått på vekten (og uten vår viten). Bilder tatt i vinter viser at hun har lagt på seg etter det. Hun er ca 1.40 høy og rager et hode over alle i klassen, guttene også

Hun er nemlig veldig glad i mat. Vanlig norsk mat. Siden jeg selv sliter med overvekt har vi i alle år tilstrebet et sunt kosthold; med grønnsaker til hver middag, godteri kun i helgene, aldri kjøpe fast-food, potetgull og andre fettholdige chipsprodukter ca én gang i mnd. Og alt dette uten å vektlegge at vi gjør det. Altså aldri å gjøre denslags til "tabu"! Slik vi lever med fisk og brokkoli er vårt normale liv, det er så uvanlig for oss å ha godteri o.l i huset at hun blir ikke overvektig pga det. Det er bare det at hun spiser så mye av alt. Når hun spiser så spreller hun med føttene i ren nytelse og glemmer å bruke kniven for å legge maten opp på gaffelen; hun bruker til tider den andre handa for å få maten på den. Av brødmat til de andre måltidene blir det 2-3 skiver med leverpostei, skinke ost e.l. på

Vi satt oss sammen med henne en kveld for å snakke om spisinga hennes og ble enige om at hun skulle kun forsyne seg med 2 kakestykker i selskap.

Vi prøver oss med middagsbordet med å si at "nå har du spist nok" (etter en god porsjon) men da repliserer hun at "jeg er jo mer sulten". For tingen er nemlig at når maten er god så klarer hun ikke stoppe. Hun kan nemlig gå flere dager å spise "normalt"!!!

Den kvelden vi satt oss ned for å snakke om dette (grunnen var at hun kom hjem fra skolen og gråt for at det var så tungt å løpe i gymmen samt at flere i klassen kaller henne for tjukk) sa jeg at jeg kunne ta kontakt med helsesøster for å få henne til å fortelle oss hvordan vi kunne gjøre det slik at livet hennes ble lettere (bare det å finne bukser som passer er utrolig vanskelig), men da begynte hun å gråte. Hun ville absolutt ikke at helsesøster skulle "få vite noe".

Hun er forresten en "vanlig" jente som liker å være ute å sykle, på trampolina osv (generelt fysisk aktiv)

Dette skjærer meg langt inn i sjela. Hvordan skal vi gripe dette fatt? Har lest endel om barn og overvekt og vet jo at man ikke skal slanke barn men heller forhindre at vekten øker.

-Kan vi veie henne regelmessig? Jeg er egentlig imot dette, da kroppen blir omgjort til noen tall som ikke må bli større: da har man jo mislyktes...

-Kan vi gjøre henne oppmerksom på hvor mye hun egentlig skal veie med den hløyden og den alderen? Jeg er også imot dette da dette går på at hun vil føle seg mislykket

-Kan helsesøster/lege ta div prøver av henne for å finne ut om stoffskiftet er i orden (gjør man dette med små barn?)?

-Skal jeg kontakte helsesøster selv om hun absolutt ikke vil blande andre inn i livet hennes?

Jeg venter i spenning på svar fra både fagpersonell og kanskje andre her inne har opplevd samme problemstilling?

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Det er tydelig at din datter sliter med et vanskelig problem. Gjennomsnittsvekten for hennes lengde er 32 kg, og overvekt regnes fra 38 kg, slik at man kan si at hun idag veier minst 10 kg for meget.

Jeg vil sterkt anbefale at dere tar problemet på alvor allerede nå, fordi om dere venter blir det stadig vanskeligere. Hos noen barn regulerer vekten seg i løpet av puberteten, men hos de fleste som er så sterkt overvektige som din datter fortsetter overvekten i voksen alder, om man ikke gjør noe med den i løpet av barneårene.

Det er ingen lettvint løsning for å nå til målet. Første punkt er at dette ikke er din datters problem alene, men hele familiens. Jeg tror det er viktig at det blir en full omlegging av kosten i huset, etter råd fra dietetiker på ditt lokale sykehus. Hovedpoenget er å redusere kaloriinntaket til din datter, men det kan du bare gjøre ved at hele familien bruker samme kost og samme begrensning ved inntak.

Jeg tror også det er riktig at du gjennom samtaler forsøker å motivere henne, slik at hun er med på laget, og er motivert for det som skal skje. Bl.a. bør du motivere henne til å bruke helsesøster som aktiv støttespiller i tiden fremover. Det lønner seg med regelmessig veiing, og med nøkterne målsettinger. Det er riktig at barn ikke skal slankes, men at man forsøker å hole vekten. Også det er vanskelig, slik at poenget blir at vektøkingen skal være meget liten. Dersom hun veier 50 kg. når hun er 150 cm lang, er hun fortsatt overvektig, men i betydelig mindre grad enn i dag.

Som du beskriver situasjonen er det liten grunn til å tro at det ligger en feil i stoffskifte til grunn for overvekten. Dersom man skal undersøke det, er det nødvendig med en blodprøve hos fastlegen, men hos er frisk og aktiv jente synes jeg ikke det er noen grunn til å ta en slik prøve.

Fysisk aktivitet er den andre siden av problemet overvekt. Du beskriver henne som en aktiv jente. Det betyr at det ikke behøver å by på noen problemer å øke aktiviteten ytterligere. Igjen er det familiens deltagelse som er viktig og nødvendig. Daglige turer sammen, gode søndagsturer i skog og mark, svømming, ja enhver form for aktivitet som gir øket kaloriforbrenning.

[Gjest Ble litt langt]

Vår jente er nå 15 år og en flott jente. Antar at hun på samme alder var nok like stor og tung.

På samme måte som dere har vi forsøkt å gjøre tiltak. Et annet problem var at storbroren var tynn som bare det. Vi var nødt til å tilby begge sjokoladepålegg til frokost skoledagene til begge, men ingen fikk til matpakke eller andre måltider.

Helsesøster ville ikke at vi gjorde for mye ut av det, var redd for spiseforstyrrelser. Håper du kan få bedre oppfølging hos dere.

Vi har gjennom årene passet på å holde henne aktiv med idrett. Synes det viktiste er hva kroppen kan tåler fysisk belastning, kanskje dere kan sette dere mål om turgåing/sykling i lag. Tid pr uke/dag eller en ekstra lang tur når en har trent en periode. Det er gøy å kjenne at kroppen fungere bedre enn sist tur.

Veiing, jeg var veldig forsiktig med det. Så jeg har ingen eksakte vekt på henne ut over hva helsestasjonen. Dette på tross av at hun drev idrett hvor deltakerne ble veid ved konkurranser. Jeg ønsket ikke at det kun var vekten skulle fokuseres på. Husk tung beinbygning hos noen og at muskler veier mer enn fett. Skal dere gjøre det vil jeg tatt kontakt med fagfolk som har utstyr til å se på fordelingen mellom fett og muskler. En kan ha helt lik vekt selv om muskler erstatter fettet. Det å ungå mer vektøkning kan også være et mål.

Vi har forsøkt å være forsiktige med brus og snop. Men jeg synes perioder med frivillig brusfri(hun klarte ikke å være snopfri) med penger som premie, startet med 3mnd senere 6 mnd og 1 år(måtte ut med 1000 kr for det siste), var vellykket.

Mat, mitt ansvar var sunn mat og hennes at hun spiser passe(men hun var alltid veldig sulten når det var god mat). Dette var veldig vanskelig, en kan ikke gi beskjed til alle måltider og noen ganger må en få skeie ut.

Når jenta vår begynte på ungdomsskolen, ble hun mer fokusert på det selv. Gikk ned 8 kg på ett halvt år og det kunne nok ha lett tippet over. Heldigvis så hun og fikk mange uavhengige tilbakemeldiger om at det gikk ut over idrettprestasjonene å gå ned så fort i vekt. Så hun klarte å stablisere vekten. I dag er det gøy å kjøpe klær, men jeg minnes med skrekk bukseinnkjøp med største barnestørrelse som måtte legges opp i bena.

Hun innrømmet at endel ukepenger var brukt på sjokolade i løpet av årene, men vi kan ikke ha 100% kontroll på alt.

Ha tålmodighet og sats på tiltak for at det skal være fyskisk gøy å ha gym.

Håper dere på sikt får en fornuftig vekt.

[Vesterålingen]

Vår jente er nå 15 år og en flott jente. Antar at hun på samme alder var nok like stor og tung.

På samme måte som dere har vi forsøkt å gjøre tiltak. Et annet problem var at storbroren var tynn som bare det. Vi var nødt til å tilby begge sjokoladepålegg til frokost skoledagene til begge, men ingen fikk til matpakke eller andre måltider.

Helsesøster ville ikke at vi gjorde for mye ut av det, var redd for spiseforstyrrelser. Håper du kan få bedre oppfølging hos dere.

Vi har gjennom årene passet på å holde henne aktiv med idrett. Synes det viktiste er hva kroppen kan tåler fysisk belastning, kanskje dere kan sette dere mål om turgåing/sykling i lag. Tid pr uke/dag eller en ekstra lang tur når en har trent en periode. Det er gøy å kjenne at kroppen fungere bedre enn sist tur.

Veiing, jeg var veldig forsiktig med det. Så jeg har ingen eksakte vekt på henne ut over hva helsestasjonen. Dette på tross av at hun drev idrett hvor deltakerne ble veid ved konkurranser. Jeg ønsket ikke at det kun var vekten skulle fokuseres på. Husk tung beinbygning hos noen og at muskler veier mer enn fett. Skal dere gjøre det vil jeg tatt kontakt med fagfolk som har utstyr til å se på fordelingen mellom fett og muskler. En kan ha helt lik vekt selv om muskler erstatter fettet. Det å ungå mer vektøkning kan også være et mål.

Vi har forsøkt å være forsiktige med brus og snop. Men jeg synes perioder med frivillig brusfri(hun klarte ikke å være snopfri) med penger som premie, startet med 3mnd senere 6 mnd og 1 år(måtte ut med 1000 kr for det siste), var vellykket.

Mat, mitt ansvar var sunn mat og hennes at hun spiser passe(men hun var alltid veldig sulten når det var god mat). Dette var veldig vanskelig, en kan ikke gi beskjed til alle måltider og noen ganger må en få skeie ut.

Når jenta vår begynte på ungdomsskolen, ble hun mer fokusert på det selv. Gikk ned 8 kg på ett halvt år og det kunne nok ha lett tippet over. Heldigvis så hun og fikk mange uavhengige tilbakemeldiger om at det gikk ut over idrettprestasjonene å gå ned så fort i vekt. Så hun klarte å stablisere vekten. I dag er det gøy å kjøpe klær, men jeg minnes med skrekk bukseinnkjøp med største barnestørrelse som måtte legges opp i bena.

Hun innrømmet at endel ukepenger var brukt på sjokolade i løpet av årene, men vi kan ikke ha 100% kontroll på alt.

Ha tålmodighet og sats på tiltak for at det skal være fyskisk gøy å ha gym.

Håper dere på sikt får en fornuftig vekt.

Tusen takk for responsen

Vi har forresten anskaffet oss hund (til bruk i mannen min sitt arbeid) og følger av dette er jo enda mer turgåing! Det blir ei spennende tid fremover nå med mer fokus på aktivitet og begrensing av porsjonene.

-og det var veldig greit at det "ble litt langt"

[Gjest Mangebarns-mor]

Jeg må virkelig si du er egosentrisk. Nå er det på tide å se på datteren i huset og familiens kosthold generelt!

Ingen får et overvektig barn uten å ha vært skyld i det selv!

Det er jo ikke vanskelig å "tenke sjæl"! -Rene varer: kyllingfilleter, fisk og kjøtt og MASSE grønnsaker. En liten porsjon potet,ris,cous cous eller pasta ved siden av.

Og selvfølgelig normal aktivitet hvis ikke barnet går på noe spesielt.

Mine barn går på slalom,langrenn,tennis og golf. Når det ikke er turneringer og konkurranser, går vi på tur i skogen. Finner en fin rot,mange bær, mange sopp osv.,..

Hadde jeg sett at et av mine fem barn begynte å få litt for mye "valpefett" hadde jeg reagert.

Alle mine barn får fylt opp tallerkenen sin med 1/4 kjøtt, 1/4 potet/ris/pasta, 2/4 grønnsaker.

Det har ned vanen å gjøre. De er fornøyd med det de får. Det er ikke alltid de liker det de får severt. Da får de ikke noe alternativ, hverken i barnehagen eller hjemme.

Tenk framover for den lille da...

HILSEN MANGE-BARNSMOR.

[Gjest også mangebarnsmor]

Jeg må virkelig si du er egosentrisk. Nå er det på tide å se på datteren i huset og familiens kosthold generelt!

Ingen får et overvektig barn uten å ha vært skyld i det selv!

Det er jo ikke vanskelig å "tenke sjæl"! -Rene varer: kyllingfilleter, fisk og kjøtt og MASSE grønnsaker. En liten porsjon potet,ris,cous cous eller pasta ved siden av.

Og selvfølgelig normal aktivitet hvis ikke barnet går på noe spesielt.

Mine barn går på slalom,langrenn,tennis og golf. Når det ikke er turneringer og konkurranser, går vi på tur i skogen. Finner en fin rot,mange bær, mange sopp osv.,..

Hadde jeg sett at et av mine fem barn begynte å få litt for mye "valpefett" hadde jeg reagert.

Alle mine barn får fylt opp tallerkenen sin med 1/4 kjøtt, 1/4 potet/ris/pasta, 2/4 grønnsaker.

Det har ned vanen å gjøre. De er fornøyd med det de får. Det er ikke alltid de liker det de får severt. Da får de ikke noe alternativ, hverken i barnehagen eller hjemme.

Tenk framover for den lille da...

HILSEN MANGE-BARNSMOR.

Vi har 5 barn. Jenta vår på 10 år er kraftig, vet ikke akkurat hvos mye hun veier. Mange vil nok si feil kosthold og det er selvsagt mulig, men noe må det ha med gener og slikt å gjøre også. Jeg er selv ganske kraftig og "sliter" med å komme ned i vekt.... ja, vi liker god mat....

De andre barna våre er nesten litt for tynne...