Jente på snart 9år, ca 50kg

[Vesterålingen]

Jeg postet dette igår kveld under "barnemedisin" men prøver meg her og:

Vi er to foreldre som ikke helt vet hvordan vi skal gripe dette fatt: Jenta var som fyller 9år i slutten av august blir bare større og større. Vi har med vilje ikke villet veie henne, men hun sa selv her for noen mnd siden at hun var 48kg etter å frivillig ha gått på vekten (og uten vår viten). Bilder tatt i vinter viser at hun har lagt på seg etter det. Hun er ca 1.40 høy og rager et hode over alle i klassen, guttene også

Hun er nemlig veldig glad i mat. Vanlig norsk mat. Siden jeg selv sliter med overvekt har vi i alle år tilstrebet et sunt kosthold; med grønnsaker til hver middag, godteri kun i helgene, aldri kjøpe fast-food, potetgull og andre fettholdige chipsprodukter ca én gang i mnd. Og alt dette uten å vektlegge at vi gjør det. Altså aldri å gjøre denslags til "tabu"! Slik vi lever med fisk og brokkoli er vårt normale liv, det er så uvanlig for oss å ha godteri o.l i huset at hun blir ikke overvektig pga det. Det er bare det at hun spiser så mye av alt. Når hun spiser så spreller hun med føttene i ren nytelse og glemmer å bruke kniven for å legge maten opp på gaffelen; hun bruker til tider den andre handa for å få maten på den. Av brødmat til de andre måltidene blir det 2-3 skiver med leverpostei, skinke ost e.l. på

Vi satt oss sammen med henne en kveld for å snakke om spisinga hennes og ble enige om at hun skulle kun forsyne seg med 2 kakestykker i selskap.

Vi prøver oss med middagsbordet med å si at "nå har du spist nok" (etter en god porsjon) men da repliserer hun at "jeg er jo mer sulten". For tingen er nemlig at når maten er god så klarer hun ikke stoppe. Hun kan nemlig gå flere dager å spise "normalt"!!!

Den kvelden vi satt oss ned for å snakke om dette (grunnen var at hun kom hjem fra skolen og gråt for at det var så tungt å løpe i gymmen samt at flere i klassen kaller henne for tjukk) sa jeg at jeg kunne ta kontakt med helsesøster for å få henne til å fortelle oss hvordan vi kunne gjøre det slik at livet hennes ble lettere (bare det å finne bukser som passer er utrolig vanskelig), men da begynte hun å gråte. Hun ville absolutt ikke at helsesøster skulle "få vite noe".

Hun er forresten en "vanlig" jente som liker å være ute å sykle, på trampolina osv (generelt fysisk aktiv)

Dette skjærer meg langt inn i sjela. Hvordan skal vi gripe dette fatt? Har lest endel om barn og overvekt og vet jo at man ikke skal slanke barn men heller forhindre at vekten øker.

-Kan vi veie henne regelmessig? Jeg er egentlig imot dette, da kroppen blir omgjort til noen tall som ikke må bli større: da har man jo mislyktes...

-Kan vi gjøre henne oppmerksom på hvor mye hun egentlig skal veie med den hløyden og den alderen? Jeg er også imot dette da dette går på at hun vil føle seg mislykket

-Kan helsesøster/lege ta div prøver av henne for å finne ut om stoffskiftet er i orden (gjør man dette med små barn?)?

-Skal jeg kontakte helsesøster selv om hun absolutt ikke vil blande andre inn i livet hennes?

Jeg venter i spenning på svar om andre her inne på forumet han opplevd samme problemstilling?

[Jorunn]

Jeg synes at du skla ta kontakt med fastlegen din, slik at dere kan få tatt blodprøver for å sjekke om alt er i orden med jenta deres.

Vi sliter med samme problematikken. Vår jente fikk påvist latent Hypothyreose da hun var 8 år og har siden fått oppfølging fra sykehuset p.g.a. dette og medfølgende overvekt.

Det rådet vi har fått er å fokusere på aktivitet og inkludere hele familien i felles fysiske aktiviteter. En skal også snakke om hva som er fornuftig å spise og sørge for at det er sunne matvarer tilgjengelig.

[Gjest kløverblomst]

Sånt er alltid veldig vanskelig. Det er i allefall ingen tvil om at jenta er overvektig, og noe bør gjøres.

Selv om jenta ikke vil, så ville jeg kontaktet helsepersonell. Personlig er min erfaring at helsesøstre er mildest talt ubrukelige til absolutt alt, så jeg ville heller kontaktet fastlegen.

Jeg ser ikke bort i fra at hun bør slankes hvis hun virkelig veier 50 kilo, men det skal man i allefall være forsiktig med, og det bør gjøres i samråd med lege som har peiling på barn og overvekt. Kanskje en henvisning til barnelege eller ernæringsfysiolig eller barneavdelingen på sykehuset?

Det nytter ikke å skjerme henne mot harde fakta som vekt og høyde. Hun merker at hun ikke henger med i gymmen, og hun hører kommentarene. Hun ser det helt sikkert i speilet også, og ser at klærne hennes er mye større enn vennenes. Hun vet. Og det nytter ikke å gjøre noe uten at hun også er "med".

Så det jeg ville gjort rent konkret var altså å bestille time hos fastlegen i første omgang, og så informert jenta om at hun skal til legen, og at det er på tide å vurdere om noe må gjøres med vekta hennes. Hun vil sikkert protestere og føle det som et svik, men det vil i mine øyne være et enda større svik å la henne fortsette å ese ut.

Ikke ta stilling til hva som skal gjøres før dere har snakket med legen og evt fått henvisning til spesialist. Men ta det på alvor, og vis jenta at dere tar det på alvor. Fortell henne gjerne at du selv har slitt med overvekt og at det ikke var noe kjekt. Og at det er derfor dere vil ta dette på alvor.

Det at du selv har erfaring med overvekt gjør at du lettere forstår hennes følelser og tanker - og du kan formidle ting til henne på en måte som gjør at hun skjønner at du forstår henne.

Det er vanskelig, derfor syns jeg det er så viktig at dere trekker inn spesialister som har peiling på hvordan slike ting skal håndteres både fysisk og psykisk. Veldig lett å gi barnet varige spiseforstyrrelser hvis man ikke helt vet hva man skal gjøre.

Lykke til! :-)

[Ørkenvandreren]

Uff, dette er vanskelig - men all ære for at dere forsøker å ta tak i situasjonen (jeg ser desverre familier som ikke gjør det...).

Jeg synes dere skal skaffe hjelp, hva din datter selv mener om dette er helt uvesentlig. Jeg er i tvil om helsesøster er det rette stedet å starte, jeg har truffet noen av dem og desverre er det ikke så mye "å hente" hos de fleste av dem. Start hos fastlegen er mitt tips.

Jeg har ikke følt problemstillingen på kroppen selv, så noen konkrete tips har jeg desverre ikke.

Støtter deg imidlertid i å ikke innføre noe veieregime. Husk at å være "snill" i denne situasjonen er ikke å akseptere situasjonen som den er for å slippe slit og ubehag. Derimot er du "snill" når du tar foreldreansvaret ditt på alvor og viser engasjement og fasthet i din datters situasjon.

[Gjest overvekt i familien]

En ting er å spise sunt, en annen tinger å overspise. Hvis hun spiser det dobbelte av det hun trenger, (når hun digger maten), så er dette feil spisemønster. Jeg vet at dette er utrolig vanskelig.

Kjøtt/fisk skal i mengde være lik en knyttneve, grønnsaker kan være to, og potet/ris=minimalt, evt kuttes ut.

Knekkebrød kan man spise 3 av til et frokost/lunchmåltid, mot bare èn brødskive i antall kalorier.

Smør på brødskiva er ikke bra.

Jeg ville tatt kontakt med lege, og fått sjekket henne grundig. Kanskje hun har stoffskifteproblemer? Legen vil kunne gi gode råd. En ernæringsfysiolog kan hjelpe masse.

Jeg synes du er flink som tar problemet på alvor, for det er det slett ikke alle som gjør. Daglig tur på en time i skog og mark kan gjøre underverker med vekten! Gøy er det også!

Med den vekten hun har i dag går hun et tungt liv i møte, om ikke skjeen tas i en annen hånd. Lykke til!

[Gjest Persille]

Jeg har ingen erfaring med dette, men jeg kjenner en med motsatt problem - jenta legger ikke på seg, og er så spinkel så spinkel selv om hun spiser normalt og er i normal aktivitet, og ellers frisk og rask. Og i den forbindelse så vet jeg at hun ble utredet, masse prøver ble tatt osv for å finne ut hvorfor. De startet hos fastlegen for så å bli henvist til Ullevål.

Så de utreder barn også...

Lykke til! Det høres ikke noe kjekt ut for noen

[Vesterålingen]

Takk!

Jeg er helt ny her på dr.ol og er overveldet av all den gode og konstruktive tilbakemeldingen jeg har fått.

Som en av dere sa så heller dette nok mer over mot overspising: når noe er godt så klarer hun ikke beherkse seg. Dette gjelder, selvfølgelig, kake men også brødmat.

Jeg sjekket BMI'en hennes på en link jeg fant her (http://www.aftonbladet.se/vss/foraldrar/story/0,2789,314650,00.html) og ser at hun har en BMI på 24,8, noe som tilsvarer overvekt for en 17åring....

Vi vil, for hennes egen del med tanke på fremtiden, sette oss ned med henne for å finne en løsning som er levelig.

-men det er rart med det: når en "craving" i henne (som hun tydeligvis ikke styrer over) bestemmer at hun skal ha mer og mer, så spørs det hvor stor viljestyrke en 8-9åring har til å stritte imot. Det er jo bare å sette seg selv inn i en liknende situasjon som voksen...

Hva med et belønningssystem?

*Samle stjerner (klistermerker) for hvert måltid som bare består av en knyttneve av hvert (tallerkenmodellen en annen av dere henviser til) --> penger, gaver, kino, leie dvd, nye klær

*penger som legges på ei sparebøsse ved hvert riktige gjennomførte måltid?

*Hun skriver selv en ønskeliste med de tingene hun har mest lyst på (alt fra reiser, Badeland, leker) og rangerer disse etter mest/minst "verdi". Så lager vi et "stigesystem" som hun klatrer opp på ved hjelp av strek hun selv tegner?

Ufff.... noe i meg synes dette blir feil.... men samtidig så er det jo kjent at belønning av ønsket adferd hjelper....

Hjelp

[Jorunn]

Takk!

Jeg er helt ny her på dr.ol og er overveldet av all den gode og konstruktive tilbakemeldingen jeg har fått.

Som en av dere sa så heller dette nok mer over mot overspising: når noe er godt så klarer hun ikke beherkse seg. Dette gjelder, selvfølgelig, kake men også brødmat.

Jeg sjekket BMI'en hennes på en link jeg fant her (http://www.aftonbladet.se/vss/foraldrar/story/0,2789,314650,00.html) og ser at hun har en BMI på 24,8, noe som tilsvarer overvekt for en 17åring....

Vi vil, for hennes egen del med tanke på fremtiden, sette oss ned med henne for å finne en løsning som er levelig.

-men det er rart med det: når en "craving" i henne (som hun tydeligvis ikke styrer over) bestemmer at hun skal ha mer og mer, så spørs det hvor stor viljestyrke en 8-9åring har til å stritte imot. Det er jo bare å sette seg selv inn i en liknende situasjon som voksen...

Hva med et belønningssystem?

*Samle stjerner (klistermerker) for hvert måltid som bare består av en knyttneve av hvert (tallerkenmodellen en annen av dere henviser til) --> penger, gaver, kino, leie dvd, nye klær

*penger som legges på ei sparebøsse ved hvert riktige gjennomførte måltid?

*Hun skriver selv en ønskeliste med de tingene hun har mest lyst på (alt fra reiser, Badeland, leker) og rangerer disse etter mest/minst "verdi". Så lager vi et "stigesystem" som hun klatrer opp på ved hjelp av strek hun selv tegner?

Ufff.... noe i meg synes dette blir feil.... men samtidig så er det jo kjent at belønning av ønsket adferd hjelper....

Hjelp

Jeg har en negativ følelse omkring det å innføre belønningssystemer i forbindelse med mat. Det samme gjelder også når folk sier at nå skal vi kose oss og setter frem godteri og andre usunne matvarer.

Det vi legger vekt på, er å fortelle henne hvordan ting blir lettere å gjennomføre når vekten hennes ikke øker. At det er bra for kroppen hennes at hun passer på hva hun spiser og holder seg i aktivitet.

Vi forklarer også hvorfor vi begrenser henne i spisingen, når det tar av og det virker som hun skjønner det.

Ikke alltid like gøy å bli begrenset når det smaker så godt, men hun ser helt klart fornuften i det.

[Gjest Lena B]

Jeg ville ikke vektlagt dette som et problem. Du har en 9 åring som er høy.( 140).

Du sier at allt det med mat på hjemmebane. er i tråd med anbefalinger for sunn og riktig mat.

Da tenker jeg, har dere lagt inn fysisk og psykisk aktiviteter som er i trå med anbefalinger?

Hovedårsaken til fedme i dag er ikke usunn mat, men lite fysisk aktivitet.

Noe dere kan gjøre sammen? Alene?

Jeg tror nok det skal kunne sies til en ni åring at sammenhengen mellom hva en gjør og hva en putter i seg dreier seg om helse. Jeg syns det er greit å begrense og si nei til mat, evt avtale at mye mat betyr også at en må være aktiv!

Lykke til.

[Lillemus]

I tillegg til det de andre sier om å starte hos fastlegen er et tips å lage mindre mat. Da kan hun jo ikke overspise!

Ved middagsbordet øser du eller pappan opp til dere alle og sørger for at det etterpå ikke er mer i kjelene slik at hun ikke kan spise porsjon 2 og 3. I alle fall av "hovedretten", grønnsaker kan dere jo lage masse av og det ser det jo ut til at dere gjør også. Supert! )

Lykke til!

[Gjest kløverblomst]

Takk!

Jeg er helt ny her på dr.ol og er overveldet av all den gode og konstruktive tilbakemeldingen jeg har fått.

Som en av dere sa så heller dette nok mer over mot overspising: når noe er godt så klarer hun ikke beherkse seg. Dette gjelder, selvfølgelig, kake men også brødmat.

Jeg sjekket BMI'en hennes på en link jeg fant her (http://www.aftonbladet.se/vss/foraldrar/story/0,2789,314650,00.html) og ser at hun har en BMI på 24,8, noe som tilsvarer overvekt for en 17åring....

Vi vil, for hennes egen del med tanke på fremtiden, sette oss ned med henne for å finne en løsning som er levelig.

-men det er rart med det: når en "craving" i henne (som hun tydeligvis ikke styrer over) bestemmer at hun skal ha mer og mer, så spørs det hvor stor viljestyrke en 8-9åring har til å stritte imot. Det er jo bare å sette seg selv inn i en liknende situasjon som voksen...

Hva med et belønningssystem?

*Samle stjerner (klistermerker) for hvert måltid som bare består av en knyttneve av hvert (tallerkenmodellen en annen av dere henviser til) --> penger, gaver, kino, leie dvd, nye klær

*penger som legges på ei sparebøsse ved hvert riktige gjennomførte måltid?

*Hun skriver selv en ønskeliste med de tingene hun har mest lyst på (alt fra reiser, Badeland, leker) og rangerer disse etter mest/minst "verdi". Så lager vi et "stigesystem" som hun klatrer opp på ved hjelp av strek hun selv tegner?

Ufff.... noe i meg synes dette blir feil.... men samtidig så er det jo kjent at belønning av ønsket adferd hjelper....

Hjelp

I likhet med Jorunn er jeg også skeptisk til belønning knyttet til mat og spisemønster. Dette fordi man da retter enda mer fokus mot maten, og hvis barnet har problemer i forhold til mat allerede (problemer med å stoppe "i tide") så tror jeg ikke enda mer fokus på "det forbudte" vil hjelpe. Dessuten også fordi det da blir snakk om å "nekte seg noe" til fordel for belønninger - og både slanking og kostholdsomlegginger burde ikke handle om å nekte seg ting, fordi det er negativt ladet. Det burde handle om det positive, ikke om forsakelser.

I tillegg - og det er nesten det viktigste, syns jeg, så risikerer dere at belønningen medfører at hun smugspiser. I deres påsyn følger hun "reglene" og får premier, men så smugspiser hun i stedet, fortsetter å legge på seg, og bare skjuler problemene sine i stedet.

En mulighet jeg ser er at dere begynner å lage mindre mat, og legger opp porsjonene ferdig på tallerkenen til alle sammen. Du sier også at du selv sliter med overvekt - hvis du fortsatt gjør det - kanskje du skal ta tak i ditt eget problem med det samme? F.eks ta et Grete Roede kurs og lære mer om hvordan man skal spise?

[skygge]

Har ikke erfaring med problemet, men syns også at dere bør prøve å gå til fastlegen og få sjekket om det er andre grunner for at hun legger lett å seg en bare det at hun spiser mye.

Har dårlig erfaring med helsesøstre så jeg går som regel til fastlegen hvis det er noe

Positiv holdning og det å ikke mase for mye om vekt og spisingen tror jeg kan være lurt. At dere heller øker fysisk aktivitet, gjerne gjøre noe sammen feks. flere sykkelturer, fjellturer, turer til svømmehallen.

Hvilken interesser har hun ? liker hun feks å danse ? Hva med å foreslå at hun begynner å ta danstimer ?

Eller hvis hun liker å svømme ? hva med en svømmekurs ?

Syns det var god ide og ikke lage så mye mat til familien at det blir så mye til overs, ikke så lett å spise så mye mer da.

Drikker dere mye h-melk, skifte feks over til skummet ?

Ha mer frukt tilgjengelig, for å spise hvis hun blir sulten imellom måltidene.

hmmm.. ikke lett det der. Men syns belønningssystem må være siste utvei, prøv det andre først ihvertfall.

Motivasjonen bør helst være at hun selv ønsker å bli litt lettere og ikke at hun gjør det fordi da får hun en belønning hun virkelig ønsker seg.

men først og fremst støtter jeg det å få helsepersonell til å utelukke medisinske problemer.

[skygge]

I likhet med Jorunn er jeg også skeptisk til belønning knyttet til mat og spisemønster. Dette fordi man da retter enda mer fokus mot maten, og hvis barnet har problemer i forhold til mat allerede (problemer med å stoppe "i tide") så tror jeg ikke enda mer fokus på "det forbudte" vil hjelpe. Dessuten også fordi det da blir snakk om å "nekte seg noe" til fordel for belønninger - og både slanking og kostholdsomlegginger burde ikke handle om å nekte seg ting, fordi det er negativt ladet. Det burde handle om det positive, ikke om forsakelser.

I tillegg - og det er nesten det viktigste, syns jeg, så risikerer dere at belønningen medfører at hun smugspiser. I deres påsyn følger hun "reglene" og får premier, men så smugspiser hun i stedet, fortsetter å legge på seg, og bare skjuler problemene sine i stedet.

En mulighet jeg ser er at dere begynner å lage mindre mat, og legger opp porsjonene ferdig på tallerkenen til alle sammen. Du sier også at du selv sliter med overvekt - hvis du fortsatt gjør det - kanskje du skal ta tak i ditt eget problem med det samme? F.eks ta et Grete Roede kurs og lære mer om hvordan man skal spise?

..

[Vesterålingen]

Har ikke erfaring med problemet, men syns også at dere bør prøve å gå til fastlegen og få sjekket om det er andre grunner for at hun legger lett å seg en bare det at hun spiser mye.

Har dårlig erfaring med helsesøstre så jeg går som regel til fastlegen hvis det er noe

Positiv holdning og det å ikke mase for mye om vekt og spisingen tror jeg kan være lurt. At dere heller øker fysisk aktivitet, gjerne gjøre noe sammen feks. flere sykkelturer, fjellturer, turer til svømmehallen.

Hvilken interesser har hun ? liker hun feks å danse ? Hva med å foreslå at hun begynner å ta danstimer ?

Eller hvis hun liker å svømme ? hva med en svømmekurs ?

Syns det var god ide og ikke lage så mye mat til familien at det blir så mye til overs, ikke så lett å spise så mye mer da.

Drikker dere mye h-melk, skifte feks over til skummet ?

Ha mer frukt tilgjengelig, for å spise hvis hun blir sulten imellom måltidene.

hmmm.. ikke lett det der. Men syns belønningssystem må være siste utvei, prøv det andre først ihvertfall.

Motivasjonen bør helst være at hun selv ønsker å bli litt lettere og ikke at hun gjør det fordi da får hun en belønning hun virkelig ønsker seg.

men først og fremst støtter jeg det å få helsepersonell til å utelukke medisinske problemer.

Vi drikker faktisk ikke melk. Har en pakke av og til for å blande med kornblanding (4korn)

Vi er mye ute sammen: hver søndag på lange turer og om ettermiddagene gjør vi noe som innebærer å ikke sitte inne.

Dere foreslå svømming/dansing etc. Som nicket mitt sier så bor vi en tanke grisgrendt til og her finnes ikke alskens med organiserte ettermiddagsaktiviteter.

Jeg har opp gjennom årene gått både på Grete Roede og Libra, samt at jeg er lærer i heimkunnskap, så selve kunnskapen om enæring det har jeg (faktisk...rart med tanke på mitt eget spisemønster opp gjennom årene. Men det hører med til historien at jeg har et foreldrepar som ikke er "riktig rett" med tanke på kommunikasjon. Jeg har opp gjennom barndomsårene hørt og følt mye rart ang meg selv og maten min. Derfor prøver jeg av hele mitt hjerte å IKKE bli lik mine egen foreldre. Jeg har etter ett år under oppfølging av VOP funnet ut at min mor er hovedgrunnen til min overspising/spise i det skjulte)

Vi har de siste månedene laget svært lite middag i forhold til hva vi brukte, da jeg har gjennomgått en GBPoperasjon (forminskning av magesekken og forkorting av tynntarm). Men selv om vi nå ikke lenger har rester etter middagen spiser hun faktisk så fort at mannen min har måttet la henne få siste stykket. Det føles grusomt å liksom ta fra henne maten som hun er i ferd med å forsyne seg av

Tror også at motivasjonen bør være at hun selv VIL det: hun selv må oppdage de positive effektene av å bli lettere (og disse effektene må overveie den øyeblikkelige nytelsen av måltidet!)

Som jeg selv sa: det føles ikke rett å belønne for IKKE å spise. Hva med å belønne FOR å spise? For å spise rett?

Hmmmm...

[jubalong70]

Nå har ikke jeg lest alle svarene du har fått, så kanskje det blir gjentagelse, men det får så være.

Først synes jeg dere skal kontakte fastlegen for å finne ut om det er noe hormonelt galt med jenta. Det behøver ikke å være det, men om det er det så er det greit å vite.

Så synes jeg dere skal slutte å forsynere dere av maten ved bordet.

Til middag forsyner dere dere ved komfyren, og ikke lag mer mat enn akkurat nok til dere. Da begrenser det seg naturlig med hvor mye hun spiser. Er hun mer sulten, kan hun spise gulrot, kålrot, blomkål o.l. rått eller kokt.

Til brødmåltider så kan hun få 2 skiver, og det er nok. Er hun mer sulten - spis grønnsaker; tomat, agurk, salat osv.

Pass på at hun får i seg mellommåltider - gjerne 2 om dagen. Da kan hun få en mager yoghurt og noen nøtter eller en frukt eller noe grønnsaker.

Pass på at hun drikker nok vann. Det fyller også magen.

Vær fysisk aktive selv, sammen med henne. Lek ute - balleker, sisten osv. Gå på turer. Dere behøver ikke å bli kjempeslitne, bare beveg kroppen.

Det er greit å ha små samtaler om dette, men ikke la overvekten være det eneste du virkelig snakker med datteren din om.

Det er også greit å legge litt føringer for hva og hvor mye hun skal spise når dere er borte, slik du gjorde med de kakestykkene.

[flisa]

Min søster begynte å styre porsjonene ved å bare lage nok - og legge det pent opp på tallerkener til alle. De fikk beskjed om at det var usunt å spise fort - nå er den "kvapsete magen" borte og magemålet er normalt igjen - uten at barnet vet om det.

[Gjest funket hos oss]

Vi drikker faktisk ikke melk. Har en pakke av og til for å blande med kornblanding (4korn)

Vi er mye ute sammen: hver søndag på lange turer og om ettermiddagene gjør vi noe som innebærer å ikke sitte inne.

Dere foreslå svømming/dansing etc. Som nicket mitt sier så bor vi en tanke grisgrendt til og her finnes ikke alskens med organiserte ettermiddagsaktiviteter.

Jeg har opp gjennom årene gått både på Grete Roede og Libra, samt at jeg er lærer i heimkunnskap, så selve kunnskapen om enæring det har jeg (faktisk...rart med tanke på mitt eget spisemønster opp gjennom årene. Men det hører med til historien at jeg har et foreldrepar som ikke er "riktig rett" med tanke på kommunikasjon. Jeg har opp gjennom barndomsårene hørt og følt mye rart ang meg selv og maten min. Derfor prøver jeg av hele mitt hjerte å IKKE bli lik mine egen foreldre. Jeg har etter ett år under oppfølging av VOP funnet ut at min mor er hovedgrunnen til min overspising/spise i det skjulte)

Vi har de siste månedene laget svært lite middag i forhold til hva vi brukte, da jeg har gjennomgått en GBPoperasjon (forminskning av magesekken og forkorting av tynntarm). Men selv om vi nå ikke lenger har rester etter middagen spiser hun faktisk så fort at mannen min har måttet la henne få siste stykket. Det føles grusomt å liksom ta fra henne maten som hun er i ferd med å forsyne seg av

Tror også at motivasjonen bør være at hun selv VIL det: hun selv må oppdage de positive effektene av å bli lettere (og disse effektene må overveie den øyeblikkelige nytelsen av måltidet!)

Som jeg selv sa: det føles ikke rett å belønne for IKKE å spise. Hva med å belønne FOR å spise? For å spise rett?

Hmmmm...

Det bør ike være noe "siste stykket" uansett hvor fort hun spiser, legg maten opp på tallerkenene ved komfyren, en porsjon til hver, og ikke lag mer enn dette. Så får heller pappaen lage seg litt ekstra kveldsmat etter at barna sover.

På bordet kan det stå gulrøtter etc, men ikke saus, poteter, pasta, ris, kjøtt, fisk osv, det er det bare en porsjon av.

[linko]

Jeg har ikke noen ekstra kommentarer til måltidene, ser du har fått mange kommentarer allerede. Vil bare tipse om Playstation sine Eyetoy-spill, vet ikke om hun er glad i tv, tv-spill og dataspill, men Eyetoy-spillene krever fysisk aktivitet, og disse er iallefall bedre enn å bli sittende foran pc eller tv. Det finnes dansespill, treningsspill og kun enkle aktivitetsspill. Kun et tips...

[Gjest mikromolly]

Har ikke lest gjennom hele tråden, men ser du har fått mange fornuftige svar. Å ikke forsyne seg ved bordet er nok lurt. Vil også anbefale en tur til legen som kan henvise til ernæringsfysiolog hvis det ikke er noe annet galt med jenta di. Ikke la et barn på ni år bestemme at hun ikke vil ha hjelp. Overvekt og fedme er jo et alvorlig helseproblem, og du gjør rett i å ta tak i det før situasjonen forverrer seg. Du ville vel ikke unnlatt å få hjelp i helsevesenet dersom noe annet feilte jenta di?

Lykke til, jeg håper dere møter kompetente folk som kan hjelpe, for det er ingen lett balansegang mellom å fokusere for mye og for lite på overvekten.