Adoptere for å hjelpe de stakkrs barna

[Gjest Paff]

Jeg ble helt satt ut her om dagen.Fortalte på jobben ar vi holder på å adoptere.Da var det ei som spurte om vi gjorde det for å hjelpe de stakkars barna....Jeg ble litt målløs...Sa at vi adopterer fordi vi ønsker oss barn, ikke av noen annen grunn...

[Gjest cyndice]

merkelig uttalelse. Men det er jo noen som ønsker å adoptere fremfor/i tillegg til å få egne barn. I deres tilfelle gjør de det muligens for de stakkars barna. Ganske frekt å spørre på den måten.

[Gjest logos]

Jeg synes også det er i overkant direkte å spøøre slik.

På den annen side er det ingen som kan kreve monpol på den eneste sanne beveggrunnen for adopsjon. Dere gjør det fordi dere vil ha barn, og tydeligvis bare derfor. Det er helt greit.

Men det faktisk en god del, og stadig flere, som velger adopsjon enten som førstealternativ, eller i tillegg til egenfødte. De gjør det også fordi de vil ha barn, men neppe bare derfor.

Hva er vel feil med å kombinere motiver. Ønske seg barn og samtidig bidra til å hjelpe en av mange millioner skjebner?

[Gjest ymsdal]

merkelig uttalelse. Men det er jo noen som ønsker å adoptere fremfor/i tillegg til å få egne barn. I deres tilfelle gjør de det muligens for de stakkars barna. Ganske frekt å spørre på den måten.

Enig i at det var et frekt spørsmål.

Jeg kjenner flere som har adoptert for å hjelpe nødlidende barn, men det er uhørt å komme med et slikt spørsmål uansett motiv.

[Gjest paff]

Jeg synes også det er i overkant direkte å spøøre slik.

På den annen side er det ingen som kan kreve monpol på den eneste sanne beveggrunnen for adopsjon. Dere gjør det fordi dere vil ha barn, og tydeligvis bare derfor. Det er helt greit.

Men det faktisk en god del, og stadig flere, som velger adopsjon enten som førstealternativ, eller i tillegg til egenfødte. De gjør det også fordi de vil ha barn, men neppe bare derfor.

Hva er vel feil med å kombinere motiver. Ønske seg barn og samtidig bidra til å hjelpe en av mange millioner skjebner?

Vi har to egenfødte barn.Vi kunne valgt at nr 3 også skulle være det, men vi velger altså adopsjon fordi det bare er en annen måte å få barn på.Uansett er det kun av egoistiske grunner vi adopterer, på samme måte som de egenfødte....

[Gjest kløverblomst]

Jeg har oppriktig aldri skjønt hvorfor det er bedre å fremstå som totalt egoistisk enn å si at man samtidig hjelper et barn som trenger et hjem.

Jeg skjønner jo at adopsjon handler om "hjelp" både til barnet og til foreldrene som ønsker seg barn, og at det ikke handler om u-hjelp. Men hvorfor er det viktig for adoptanter å fremstå som mest mulig egoistiske?

Grunnen til at jeg reagerer er at jeg opplever mange ganger adoptanter som litt sånn... "vi vil ha barn, og det skal vi ha, koste hva det koste vil" - og da får jeg fort en litt emmen smak i munnen og tankene går til "kjøpt og betalt".

Det må da gå an å finne en balansegang midt i mellom de to ytterpunktene? Si at man ønsker seg barn, og at det er flott at man i tillegg kan gi et barn et hjem? Et barn som kanskje ikke har det så godt? Eller handler adopsjon faktisk om å kjøpe seg et barn, enten det er til barnets beste eller ikke?

Det jeg har lest om adopsjon handler alltid om "barnets beste". Derfor skjønner jeg ikke adoptanters holdning, som heller vil være egoistiske enn å snakke om barnets beste.

[Gjest logos]

Jeg har oppriktig aldri skjønt hvorfor det er bedre å fremstå som totalt egoistisk enn å si at man samtidig hjelper et barn som trenger et hjem.

Jeg skjønner jo at adopsjon handler om "hjelp" både til barnet og til foreldrene som ønsker seg barn, og at det ikke handler om u-hjelp. Men hvorfor er det viktig for adoptanter å fremstå som mest mulig egoistiske?

Grunnen til at jeg reagerer er at jeg opplever mange ganger adoptanter som litt sånn... "vi vil ha barn, og det skal vi ha, koste hva det koste vil" - og da får jeg fort en litt emmen smak i munnen og tankene går til "kjøpt og betalt".

Det må da gå an å finne en balansegang midt i mellom de to ytterpunktene? Si at man ønsker seg barn, og at det er flott at man i tillegg kan gi et barn et hjem? Et barn som kanskje ikke har det så godt? Eller handler adopsjon faktisk om å kjøpe seg et barn, enten det er til barnets beste eller ikke?

Det jeg har lest om adopsjon handler alltid om "barnets beste". Derfor skjønner jeg ikke adoptanters holdning, som heller vil være egoistiske enn å snakke om barnets beste.

Helt, helt enig. Skjønner ikke hvorfor det er problematisk å ha andre og positivt ladete motiver i tillegg til et ønske om å få barn. Skjønner ikke.

[Babette]

Helt, helt enig. Skjønner ikke hvorfor det er problematisk å ha andre og positivt ladete motiver i tillegg til et ønske om å få barn. Skjønner ikke.

Grunnen kan være at barna ikke skal behøve å vise takkenmlighet overfor foreldrene.

Når det er sagt, synes jeg også at det må gå an å ha litt idealistiske motiver. Jeg husker fra mange år tilbake at mange mente av prinsipp at vi burde ta oss av de mange ungene som allerede var født og trengte et hjem, i stedet for å lage egne.

Denne holdningen ser ut til å være borte nå.

[AAA]

Helt, helt enig. Skjønner ikke hvorfor det er problematisk å ha andre og positivt ladete motiver i tillegg til et ønske om å få barn. Skjønner ikke.

Hei!

Jeg for min del har ingen problemer med å se at framtiden til mine barn hvis de hadde forblitt på kinesiske barnehjem hadde vært alt annet enn lystelig. Det er ikke det det handler om. Derimot handler det om at de skal slippe å bli oppfattet som objekter for U-hjelp, og noen stakkare som bare er her fordi noen syns synd på dem.

Jeg syns mine barn skal slippe sånne episoder som den vi hadde forrige uke f.eks., da resepsjonisten på helsestasjonen begynte med å si hvor fin jente jeg hadde, og fortsatte med at hadde hun vært 10 år yngre så skulle hun adoptert en selv, for de er så søte, og de trenger det jo. Og dette i påhør av mine barn. Det er da vel ikke bare meg som får assosiasjoner til hundekjøp når sånt blir sagt? Og det er dessverre ikke noe engangstilfelle heller.

Er det U-hjelp man vil gi, er det hundrevis av mer effektive måter å gi det på enn å adoptere et barn, believe you me! Jeg syns ikke det er en motsetning til det å være enig i at de aller fleste barn, om ikke alle, som blir adoptert til Norge får et bedre liv enn det som var alternativet deres hvis de ikke hadde blitt adoptert. Det er jo derfor man sier at adopsjon skal være til barnets beste. Men fra der til at veldedighet er årsaken til at man adopterer er det et godt stykke.

MVH

[Gjest happy white]

Enig i at det var et frekt spørsmål.

Jeg kjenner flere som har adoptert for å hjelpe nødlidende barn, men det er uhørt å komme med et slikt spørsmål uansett motiv.

Ja, motivene for å ville ta til seg noen foreldres barn, tåler nok ikke alltid dagens lys!

Hvorfor bruke masse penger på å få tatt barn fra sine foreldre?

[Juliansmamma]

Hei!

Jeg for min del har ingen problemer med å se at framtiden til mine barn hvis de hadde forblitt på kinesiske barnehjem hadde vært alt annet enn lystelig. Det er ikke det det handler om. Derimot handler det om at de skal slippe å bli oppfattet som objekter for U-hjelp, og noen stakkare som bare er her fordi noen syns synd på dem.

Jeg syns mine barn skal slippe sånne episoder som den vi hadde forrige uke f.eks., da resepsjonisten på helsestasjonen begynte med å si hvor fin jente jeg hadde, og fortsatte med at hadde hun vært 10 år yngre så skulle hun adoptert en selv, for de er så søte, og de trenger det jo. Og dette i påhør av mine barn. Det er da vel ikke bare meg som får assosiasjoner til hundekjøp når sånt blir sagt? Og det er dessverre ikke noe engangstilfelle heller.

Er det U-hjelp man vil gi, er det hundrevis av mer effektive måter å gi det på enn å adoptere et barn, believe you me! Jeg syns ikke det er en motsetning til det å være enig i at de aller fleste barn, om ikke alle, som blir adoptert til Norge får et bedre liv enn det som var alternativet deres hvis de ikke hadde blitt adoptert. Det er jo derfor man sier at adopsjon skal være til barnets beste. Men fra der til at veldedighet er årsaken til at man adopterer er det et godt stykke.

MVH

Godt sagt, AAA.!!

[colombifar]

Ja, motivene for å ville ta til seg noen foreldres barn, tåler nok ikke alltid dagens lys!

Hvorfor bruke masse penger på å få tatt barn fra sine foreldre?

tydelig at det finnes mennesker på dette forumet som er like forkvaklede i sitt syn på adopsjon som "tore på sporet", hvorfor man velger adopsjon varierer fra adoptant til adoptant, og er et personlig spørsmål som man må få lov til å holde for seg selv om man så ønsker. Til "happy white": piss off

[trompet]

Jeg har oppriktig aldri skjønt hvorfor det er bedre å fremstå som totalt egoistisk enn å si at man samtidig hjelper et barn som trenger et hjem.

Jeg skjønner jo at adopsjon handler om "hjelp" både til barnet og til foreldrene som ønsker seg barn, og at det ikke handler om u-hjelp. Men hvorfor er det viktig for adoptanter å fremstå som mest mulig egoistiske?

Grunnen til at jeg reagerer er at jeg opplever mange ganger adoptanter som litt sånn... "vi vil ha barn, og det skal vi ha, koste hva det koste vil" - og da får jeg fort en litt emmen smak i munnen og tankene går til "kjøpt og betalt".

Det må da gå an å finne en balansegang midt i mellom de to ytterpunktene? Si at man ønsker seg barn, og at det er flott at man i tillegg kan gi et barn et hjem? Et barn som kanskje ikke har det så godt? Eller handler adopsjon faktisk om å kjøpe seg et barn, enten det er til barnets beste eller ikke?

Det jeg har lest om adopsjon handler alltid om "barnets beste". Derfor skjønner jeg ikke adoptanters holdning, som heller vil være egoistiske enn å snakke om barnets beste.

Man adopterer fordi man vil ha barn. Det er barn som er frigitt til adopsjon man da kan få adoptere. De barna som vi ser på tv som ikke har noen ting.. de er som regel ikke frigitt til adopsjon, men det er mulig å hjelpe disse med en pengesum . Håpet er at de blir tatt vare på der de er.Når vi vil adoptere..da er man klar til å bli foreldre, man får forhåpentlig et barn en gang etter en lang prossess. Klart vi er egoistiske. Foreldre er det, vi tenker å handler etter vårt eget ego.barnet er det vi venter på å håper på. Vi vet at det er mange som ønsker det samme,vi er utålmodige , vi er det dere kaller hårsåre. Er man gravid derimot så er allerede et barn på vei å vi forholder oss da til det barnet. Adopsjon derimot tar mye mer tid , mye mer tanker,å lange forbredelser.Som oftest kommer da barnet fra et annet land langt borte, reise må forbredes, enten man skal reise selv å hente barnet eller reisen til barnet som kommer med eskorte,alt ettersom.Tilbake sitter vi da med en stor takknemlighet for det barnet som vi var så heldige å få adoptere, at akurat dette barnet ble vårt . Barnet var så veldig velkommen , å etter en lang å krevende ventetid blir vi som dere mener i tråden over.. egoistiske. Vi ble nemlig foreldre til et etterlengtet barn,endelig....

[trompet]

Man adopterer fordi man vil ha barn. Det er barn som er frigitt til adopsjon man da kan få adoptere. De barna som vi ser på tv som ikke har noen ting.. de er som regel ikke frigitt til adopsjon, men det er mulig å hjelpe disse med en pengesum . Håpet er at de blir tatt vare på der de er.Når vi vil adoptere..da er man klar til å bli foreldre, man får forhåpentlig et barn en gang etter en lang prossess. Klart vi er egoistiske. Foreldre er det, vi tenker å handler etter vårt eget ego.barnet er det vi venter på å håper på. Vi vet at det er mange som ønsker det samme,vi er utålmodige , vi er det dere kaller hårsåre. Er man gravid derimot så er allerede et barn på vei å vi forholder oss da til det barnet. Adopsjon derimot tar mye mer tid , mye mer tanker,å lange forbredelser.Som oftest kommer da barnet fra et annet land langt borte, reise må forbredes, enten man skal reise selv å hente barnet eller reisen til barnet som kommer med eskorte,alt ettersom.Tilbake sitter vi da med en stor takknemlighet for det barnet som vi var så heldige å få adoptere, at akurat dette barnet ble vårt . Barnet var så veldig velkommen , å etter en lang å krevende ventetid blir vi som dere mener i tråden over.. egoistiske. Vi ble nemlig foreldre til et etterlengtet barn,endelig....

Vi ble fosterforeldre for noen år siden også.. det ble vi kun for å hjelpe et barn som ikke hadde det så bra.. Da kan man snakke om DE stakkars barna... Men .. vi mente jo å hjelpe barnet , gi det kjærlighet å trygghet, Vi var forbredt på at det kunne bli en vanskelig prossess , men der ble vi overasket ja... Det var nemelig vi som fikk alt det vi tenkte å gi .masse kjærlighet å lykke . latter å glede . Vi var rett å slett velsignet med et barn som kunne overføre alt . Men der er det jo selvfølgelig mange forskjellige situasjoner man hører om . Det er alltid en grunn for at et barn blir flyttet fra hjemmet. Men svert få grunner er like.

[Gjest kløverblomst]

Hei!

Jeg for min del har ingen problemer med å se at framtiden til mine barn hvis de hadde forblitt på kinesiske barnehjem hadde vært alt annet enn lystelig. Det er ikke det det handler om. Derimot handler det om at de skal slippe å bli oppfattet som objekter for U-hjelp, og noen stakkare som bare er her fordi noen syns synd på dem.

Jeg syns mine barn skal slippe sånne episoder som den vi hadde forrige uke f.eks., da resepsjonisten på helsestasjonen begynte med å si hvor fin jente jeg hadde, og fortsatte med at hadde hun vært 10 år yngre så skulle hun adoptert en selv, for de er så søte, og de trenger det jo. Og dette i påhør av mine barn. Det er da vel ikke bare meg som får assosiasjoner til hundekjøp når sånt blir sagt? Og det er dessverre ikke noe engangstilfelle heller.

Er det U-hjelp man vil gi, er det hundrevis av mer effektive måter å gi det på enn å adoptere et barn, believe you me! Jeg syns ikke det er en motsetning til det å være enig i at de aller fleste barn, om ikke alle, som blir adoptert til Norge får et bedre liv enn det som var alternativet deres hvis de ikke hadde blitt adoptert. Det er jo derfor man sier at adopsjon skal være til barnets beste. Men fra der til at veldedighet er årsaken til at man adopterer er det et godt stykke.

MVH

Jeg skjønner assosiasjonen din til hundekjøp, og det er selvsagt problematisk.

Likevel syns jeg at den reinspikka egoismen er temmelig problematisk også. Det syns jeg også om folk føder barna sine selv, hvis de forteller at de fikk dem bare for å ha familie til de blir gamle, eller fordi de får barnetrygd. Men ingen sier sånt om barn de har født selv. Hvorfor er det da legitimt å si at man adopterer fordi man vil ha barn koste hva det koste vil?

Adopsjon handler om barnets beste. Ikke foreldrenes beste. Det kan aldri bli noen rett å få barn, og barna må komme til familier som kan gi dem en god oppvekst.

Jeg syns i grunnen det blir litt hundekjøp over det også, jeg, når adoptanter nærmest fremstiller det som om de drar og henter en unge bare fordi de vil ha en unge. "Vi vil ha barn, derfor drar vi og kjøper oss en!".

Adopsjon har til formål å ivareta barnas beste. Hvis det hadde vært til barnas beste å bli i hjemlandet, som er mange lands ambisjon, så ville det være galt å frigi dem til adopsjon. Så det er jo bare å innse at de barna som frigis til adopsjon gjør det fordi det er til deres beste. Fordi man tror at barna vil få det bedre i en familie i et annet land.

[AAA]

Jeg skjønner assosiasjonen din til hundekjøp, og det er selvsagt problematisk.

Likevel syns jeg at den reinspikka egoismen er temmelig problematisk også. Det syns jeg også om folk føder barna sine selv, hvis de forteller at de fikk dem bare for å ha familie til de blir gamle, eller fordi de får barnetrygd. Men ingen sier sånt om barn de har født selv. Hvorfor er det da legitimt å si at man adopterer fordi man vil ha barn koste hva det koste vil?

Adopsjon handler om barnets beste. Ikke foreldrenes beste. Det kan aldri bli noen rett å få barn, og barna må komme til familier som kan gi dem en god oppvekst.

Jeg syns i grunnen det blir litt hundekjøp over det også, jeg, når adoptanter nærmest fremstiller det som om de drar og henter en unge bare fordi de vil ha en unge. "Vi vil ha barn, derfor drar vi og kjøper oss en!".

Adopsjon har til formål å ivareta barnas beste. Hvis det hadde vært til barnas beste å bli i hjemlandet, som er mange lands ambisjon, så ville det være galt å frigi dem til adopsjon. Så det er jo bare å innse at de barna som frigis til adopsjon gjør det fordi det er til deres beste. Fordi man tror at barna vil få det bedre i en familie i et annet land.

Hei igjen!

Men det var jo det jeg sa jo! Barn som blir overgitt til adopsjon blir det jo fordi det er til deres beste. Det ligger i sakens natur, og jeg kjenner nå iallefall ingen som adopterer som fornekter dette.

Men fra der til at det skal være noe U-hjelpsprosjekt å adpotere, og at det skal være hovedfokus når ungene har kommet hjem er det -og bør være- et laaaaaaangt stykke.

Forøvrig er det da like egoistisk å få barn uansett hvordan man får dem? De fleste får jo barn fordi de har lyst på barn. Det vil ikke si at det er noe galt ved det vel? Du kan jo prøve å spørre på småbansforum og ikke mange der er enige i at det innerst inne er egoistisk å få barn. Det har vært diskutert før, og det stemmer ikke at ingen som får biologiske barn tenker de samme tankene. Ikke all egoisme er nødvendigvis negativ egoisme :-).

[Gjest kløverblomst]

Hei igjen!

Men det var jo det jeg sa jo! Barn som blir overgitt til adopsjon blir det jo fordi det er til deres beste. Det ligger i sakens natur, og jeg kjenner nå iallefall ingen som adopterer som fornekter dette.

Men fra der til at det skal være noe U-hjelpsprosjekt å adpotere, og at det skal være hovedfokus når ungene har kommet hjem er det -og bør være- et laaaaaaangt stykke.

Forøvrig er det da like egoistisk å få barn uansett hvordan man får dem? De fleste får jo barn fordi de har lyst på barn. Det vil ikke si at det er noe galt ved det vel? Du kan jo prøve å spørre på småbansforum og ikke mange der er enige i at det innerst inne er egoistisk å få barn. Det har vært diskutert før, og det stemmer ikke at ingen som får biologiske barn tenker de samme tankene. Ikke all egoisme er nødvendigvis negativ egoisme :-).

Ja, det å få barn er egoistisk. Selvsagt. Men samtidig så går de færreste av oss rundt og forteller at dette har vi gjort BARE for vår egen del. Jeg ville blitt sett temmelig rart på hvis jeg gjorde det!

Jeg er helt enig med deg i at adopsjon ikke er noe i nærheten av uhjelp. Men det ER jo, hvis man ser stort på det, en hjelp til de enkelte barna!

Og sammenhengen er jo som du sier, barna er frigitt til adopsjon fordi det anses som til barnas beste å bli adoptert. Jeg reagerer på "stakkars"-begrepet, det gjør jeg uansett hvem som blir omtalt sånn, så der er jeg med. Men det er jo ikke galt å si at man med adopsjon også faktisk hjelper barn til å få et bedre liv.

Og jeg skjønner at trangen til å hjelpe ikke kan være motivasjonen for adoptanter, men å bli sint for at andre syns det er fint med adopsjon, blant annet fordi man også "hjelper de stakkars barna", det er noe helt annet, mener jeg.

Adopsjon er en genial løsning sånn sett, nettopp fordi man HJELPER to parter. Man hjelper det barnløse paret som ønsker seg barn, og man hjelper det foreldreløse barnet som ønsker seg familie.

[Gemini]

Ja, det å få barn er egoistisk. Selvsagt. Men samtidig så går de færreste av oss rundt og forteller at dette har vi gjort BARE for vår egen del. Jeg ville blitt sett temmelig rart på hvis jeg gjorde det!

Jeg er helt enig med deg i at adopsjon ikke er noe i nærheten av uhjelp. Men det ER jo, hvis man ser stort på det, en hjelp til de enkelte barna!

Og sammenhengen er jo som du sier, barna er frigitt til adopsjon fordi det anses som til barnas beste å bli adoptert. Jeg reagerer på "stakkars"-begrepet, det gjør jeg uansett hvem som blir omtalt sånn, så der er jeg med. Men det er jo ikke galt å si at man med adopsjon også faktisk hjelper barn til å få et bedre liv.

Og jeg skjønner at trangen til å hjelpe ikke kan være motivasjonen for adoptanter, men å bli sint for at andre syns det er fint med adopsjon, blant annet fordi man også "hjelper de stakkars barna", det er noe helt annet, mener jeg.

Adopsjon er en genial løsning sånn sett, nettopp fordi man HJELPER to parter. Man hjelper det barnløse paret som ønsker seg barn, og man hjelper det foreldreløse barnet som ønsker seg familie.

Hvordan tror du det føles å VÆRE det barnet som stadig vekk møter holdninger fra kjente og fremmede voksne (og barn), om "tenk så heldig du var som fikk komme hit til Norge" el.lign. Eller som etter hvert som de blir eldre leser en slik omtale av adopsjon. Ord som kanskje får barnet til å tvile på det foreldrene har sagt og ment, fordi så mange andre sier at du bør være takknemlig, som var så heldig å få komme til fantastiske Norge og snille foreldre.

Som sagt, prøv å sett deg inn i BARNETS sted, hvordan det reagerer på det som blir sagt og/eller skrevet, enten direkte til barnet, eller på andre måter.

[MsSophie]

Ja, det å få barn er egoistisk. Selvsagt. Men samtidig så går de færreste av oss rundt og forteller at dette har vi gjort BARE for vår egen del. Jeg ville blitt sett temmelig rart på hvis jeg gjorde det!

Jeg er helt enig med deg i at adopsjon ikke er noe i nærheten av uhjelp. Men det ER jo, hvis man ser stort på det, en hjelp til de enkelte barna!

Og sammenhengen er jo som du sier, barna er frigitt til adopsjon fordi det anses som til barnas beste å bli adoptert. Jeg reagerer på "stakkars"-begrepet, det gjør jeg uansett hvem som blir omtalt sånn, så der er jeg med. Men det er jo ikke galt å si at man med adopsjon også faktisk hjelper barn til å få et bedre liv.

Og jeg skjønner at trangen til å hjelpe ikke kan være motivasjonen for adoptanter, men å bli sint for at andre syns det er fint med adopsjon, blant annet fordi man også "hjelper de stakkars barna", det er noe helt annet, mener jeg.

Adopsjon er en genial løsning sånn sett, nettopp fordi man HJELPER to parter. Man hjelper det barnløse paret som ønsker seg barn, og man hjelper det foreldreløse barnet som ønsker seg familie.

"Men samtidig så går de færreste av oss rundt og forteller at dette har vi gjort BARE for vår egen del. Jeg ville blitt sett temmelig rart på hvis jeg gjorde det!"

Pardon me...men hvem andre skulle du få barn for hvis ikke det var for din egen del?

[AAA]

Ja, det å få barn er egoistisk. Selvsagt. Men samtidig så går de færreste av oss rundt og forteller at dette har vi gjort BARE for vår egen del. Jeg ville blitt sett temmelig rart på hvis jeg gjorde det!

Jeg er helt enig med deg i at adopsjon ikke er noe i nærheten av uhjelp. Men det ER jo, hvis man ser stort på det, en hjelp til de enkelte barna!

Og sammenhengen er jo som du sier, barna er frigitt til adopsjon fordi det anses som til barnas beste å bli adoptert. Jeg reagerer på "stakkars"-begrepet, det gjør jeg uansett hvem som blir omtalt sånn, så der er jeg med. Men det er jo ikke galt å si at man med adopsjon også faktisk hjelper barn til å få et bedre liv.

Og jeg skjønner at trangen til å hjelpe ikke kan være motivasjonen for adoptanter, men å bli sint for at andre syns det er fint med adopsjon, blant annet fordi man også "hjelper de stakkars barna", det er noe helt annet, mener jeg.

Adopsjon er en genial løsning sånn sett, nettopp fordi man HJELPER to parter. Man hjelper det barnløse paret som ønsker seg barn, og man hjelper det foreldreløse barnet som ønsker seg familie.

"Adopsjon er en genial løsning sånn sett, nettopp fordi man HJELPER to parter. Man hjelper det barnløse paret som ønsker seg barn, og man hjelper det foreldreløse barnet som ønsker seg familie."

Helt riktig!! :-) Vi har blitt hjulpet minst like mye som barnet. Og barnet må og skal få slippe å høre at de har vært heldige, at vi har dem for å hjelpe osv osv. Mer enn hvem som helst andre barn. Nå ser jeg bort fra generell "heldighet" som de aller fleste barn i Norge har del i fordi de faktisk bor i dette fredelige og rike landet vårt. Jeg mener at de skal slippe å bli sett på som stakkarslige fordi de har kommet til oss på den måten de har kommet.

.... Og så må jeg få spørre deg: Hvem får du barn for da? Hvis det ikke er for deg selv og mannen din mener jeg.