Adoptere for å hjelpe de stakkrs barna

[Gjest kløverblomst]

Hvordan tror du det føles å VÆRE det barnet som stadig vekk møter holdninger fra kjente og fremmede voksne (og barn), om "tenk så heldig du var som fikk komme hit til Norge" el.lign. Eller som etter hvert som de blir eldre leser en slik omtale av adopsjon. Ord som kanskje får barnet til å tvile på det foreldrene har sagt og ment, fordi så mange andre sier at du bør være takknemlig, som var så heldig å få komme til fantastiske Norge og snille foreldre.

Som sagt, prøv å sett deg inn i BARNETS sted, hvordan det reagerer på det som blir sagt og/eller skrevet, enten direkte til barnet, eller på andre måter.

Det forstår jeg. Folk er ofte tankeløse med hensyn til hva de kan få seg til å si.

Men jeg tror at hvis den gjengse oppfatningen blant adoptanter er at man skal late som om adopsjon ikke på noen måte er til hjelp for barnet, da bidrar man faktisk til slike kommentarer. For alle vi som ikke har adoptert SER jo at barn som adopteres i all hovedsak har det bra etter at de er blitt adoptert! OG at slett ikke alle hadde det så bra før.

Så man må tenke på begrepsbruken sin, men det tror jeg gjelder adoptanter også!

[Gjest kløverblomst]

"Adopsjon er en genial løsning sånn sett, nettopp fordi man HJELPER to parter. Man hjelper det barnløse paret som ønsker seg barn, og man hjelper det foreldreløse barnet som ønsker seg familie."

Helt riktig!! :-) Vi har blitt hjulpet minst like mye som barnet. Og barnet må og skal få slippe å høre at de har vært heldige, at vi har dem for å hjelpe osv osv. Mer enn hvem som helst andre barn. Nå ser jeg bort fra generell "heldighet" som de aller fleste barn i Norge har del i fordi de faktisk bor i dette fredelige og rike landet vårt. Jeg mener at de skal slippe å bli sett på som stakkarslige fordi de har kommet til oss på den måten de har kommet.

.... Og så må jeg få spørre deg: Hvem får du barn for da? Hvis det ikke er for deg selv og mannen din mener jeg.

Selvfølgelig har vi valgt å få barn fordi det var et ønske vi selv hadde. Altså egoistisk. Men samtidig har vi jo hatt ideer om at vi faktisk kan gi barn et godt hjem. Altså at vi også har noe å tilby.

Forskjellen er jo selvsagt at ved adopsjon så kreves det mer forberedelse, for å si det sånn. Det koster dessuten en anselig sum penger å adoptere. Og grunnen til at jeg da reagerer på adoptanter som klapper seg på brystet og forteller hvor fantastisk egoistiske de er, er at jeg sitter med følelsen av at "vi kjøpte oss et barn, dyrt var det, og ikke bryr vi oss om det egentlig hadde vært bedre for barnet å være der det var, men vi ville ha BARN!" Selv om ingen selvsagt sier det sånn, og forhåpentligvis ikke en gang tenker sånn, så syns jeg det er så fryktelig dumt å fremheve sin egen egoisme så veldig.

Hvis noen spør meg hvorfor vi valgte å få barn, så vil jeg aldri i verden bare svare: "fordi jeg er en stor egoist og ville ha barn". Jeg svarer (oppriktig, og selvsagt egoistisk) at jeg ville ha barn fordi jeg ønsket meg familie. Og fordi vi følte at vi hadde noe å tilby barna. Og at det gir livet en ny dimensjon.

Når det gjelder adopsjon går jeg ut i fra at alle disse argumentene er akkurat like gyldige. Så hvorfor dette veldige fokuset på egoismen i det?

Er det et mål å sammenligne seg mest mulig med bio-foreldre og fremstille seg selv som minst like egoistisk? Det ER jo forskjell på å få barn selv og det å adoptere. Mange velger jo faktisk adopsjon som "siste utvei" fordi de ikke kan få barn selv. Jeg forstår at det kan være sårt, og ikke minst privat, sånn at man ikke forteller det til alle og enhver.

Men når folk spør - hvorfor adopsjon? Så må det da finnes bedre svar enn "fordi jeg er egoist"?

[AAA]

Det forstår jeg. Folk er ofte tankeløse med hensyn til hva de kan få seg til å si.

Men jeg tror at hvis den gjengse oppfatningen blant adoptanter er at man skal late som om adopsjon ikke på noen måte er til hjelp for barnet, da bidrar man faktisk til slike kommentarer. For alle vi som ikke har adoptert SER jo at barn som adopteres i all hovedsak har det bra etter at de er blitt adoptert! OG at slett ikke alle hadde det så bra før.

Så man må tenke på begrepsbruken sin, men det tror jeg gjelder adoptanter også!

Hei igjen!

OK, da må jeg få spørre deg om noe, fra en som har adoptert til en som ikke har det: :-)

I hvilke sammenhenger syns du det er passende å si til et adoptert barn, med eller uten foreldre til stede, at det er heldig som har fått komme hit?

Jeg kan faktisk ikke tenke meg en eneste sammenheng der en slik kommentar er verken passende eller høflig jeg.

Til opplysning så pleier jeg å svare når sånne kommentarer kommer en av to ting:

1. Ja alle barn i Norge er heldige. 2. Vi syns at vi har vært fryktelig heldige som har fått XXX.

Er det den type kommentarer du syns adoptivforeldre bør avstå fra? Og syns du evnt at vi som adoptivforeldre skal tåle mer på vegne av våre barn enn andre foreldre?

MVH

[AAA]

Selvfølgelig har vi valgt å få barn fordi det var et ønske vi selv hadde. Altså egoistisk. Men samtidig har vi jo hatt ideer om at vi faktisk kan gi barn et godt hjem. Altså at vi også har noe å tilby.

Forskjellen er jo selvsagt at ved adopsjon så kreves det mer forberedelse, for å si det sånn. Det koster dessuten en anselig sum penger å adoptere. Og grunnen til at jeg da reagerer på adoptanter som klapper seg på brystet og forteller hvor fantastisk egoistiske de er, er at jeg sitter med følelsen av at "vi kjøpte oss et barn, dyrt var det, og ikke bryr vi oss om det egentlig hadde vært bedre for barnet å være der det var, men vi ville ha BARN!" Selv om ingen selvsagt sier det sånn, og forhåpentligvis ikke en gang tenker sånn, så syns jeg det er så fryktelig dumt å fremheve sin egen egoisme så veldig.

Hvis noen spør meg hvorfor vi valgte å få barn, så vil jeg aldri i verden bare svare: "fordi jeg er en stor egoist og ville ha barn". Jeg svarer (oppriktig, og selvsagt egoistisk) at jeg ville ha barn fordi jeg ønsket meg familie. Og fordi vi følte at vi hadde noe å tilby barna. Og at det gir livet en ny dimensjon.

Når det gjelder adopsjon går jeg ut i fra at alle disse argumentene er akkurat like gyldige. Så hvorfor dette veldige fokuset på egoismen i det?

Er det et mål å sammenligne seg mest mulig med bio-foreldre og fremstille seg selv som minst like egoistisk? Det ER jo forskjell på å få barn selv og det å adoptere. Mange velger jo faktisk adopsjon som "siste utvei" fordi de ikke kan få barn selv. Jeg forstår at det kan være sårt, og ikke minst privat, sånn at man ikke forteller det til alle og enhver.

Men når folk spør - hvorfor adopsjon? Så må det da finnes bedre svar enn "fordi jeg er egoist"?

Hei!

Jeg kan veldig godt svare akkurat det samme som du sa der, at vi ville ha familie osv. Faktisk var det omtrent ordrett det vi sa da sosialkontoret spurte oss om hvorfor vi ville ha barn.

Årsaken til at mange som adopterer fokuserer på det egoistiske aspektet av det (som altså likegodt kunne blitt formulert som du gjorde det over her) er jo nettopp at vi og våre barn blir utsatt for utsagn type "dere må være veldig gode mennesker som har gjort dette for å hjelpe et stakkars barn." Osv osv. De som føder barn selv slipper å få disse spørsmålene hele tiden. (går jeg ut fra - har aldri født... ;-))

[Gjest kløverblomst]

Hei igjen!

OK, da må jeg få spørre deg om noe, fra en som har adoptert til en som ikke har det: :-)

I hvilke sammenhenger syns du det er passende å si til et adoptert barn, med eller uten foreldre til stede, at det er heldig som har fått komme hit?

Jeg kan faktisk ikke tenke meg en eneste sammenheng der en slik kommentar er verken passende eller høflig jeg.

Til opplysning så pleier jeg å svare når sånne kommentarer kommer en av to ting:

1. Ja alle barn i Norge er heldige. 2. Vi syns at vi har vært fryktelig heldige som har fått XXX.

Er det den type kommentarer du syns adoptivforeldre bør avstå fra? Og syns du evnt at vi som adoptivforeldre skal tåle mer på vegne av våre barn enn andre foreldre?

MVH

Til det siste spørsmålet: Nei, adoptivforeldre skal ikke tåle mer. Men de skal heller ikke tåle mindre. Og tro meg - spørsmål og kommentarer får vi alle!

Hva f.eks. med kommentarer av typen: "Har dere ikke nok barn snart?" eller "Stakkars, skal han bli storebror ALLEREDE?! Han burde nå få vært baby litt til..." eller "Det var vel ikke planlagt?" eller "Dere må jo få en til snart, ellers blir han jo for enebarn å regne!"

Tro meg, vi bioforeldre får også kommentarer og spørsmål. "Alle" skal mene noe, om antall barn, om aldersforskjell, ja til og med om kjønn! "Enda en gutt? Ja, ja, dere får sikkert jente neste gang!"

Kommentarer om å være heldig er forsåvidt også noe som også bioforeldre (og barn) får høre. Det er nok mang en fortvilet storesøster eller storebror som har blitt mektig provosert av kommentarer av typen: "Nei så nydelig lillebror du har fått! Du er jammen meg heldig!"

Sånn er det, kommentarer blir oss alle til del.

Når det gjelder spørsmålet "heldig som fikk komme til Norge" så er det selvsagt et håpløst spørsmål, og vanskelig å finne godt svar på. Jeg syns dine svar var greie, jeg. Hvis det var jeg som skulle svare tror jeg at jeg ville forsøkt å vri det litt bort fra "komme til Norge" og over til "komme til oss". Altså ikke svare på om barn i Norge er heldige (for det er jo ikke alle som er det heller), men heller si at "Ja, vi er heldige som har hverandre" eller noe i den dur.

Men den typen kommentarer som jeg syns adoptanter bør avstå fra, er egentlig mer når det er kommentarer eller spørsmål til foreldrene, om deres motiver for å adoptere. Sånn som i hovedinnlegget, hvor noen hadde spurt om de ønsket å adoptere for å "hjelpe". Da syns jeg det er dumt å svare at man BARE gjør dette fordi man ønsker seg barn. Det er greit å ta med NOE om at adopsjon er til fordel for TO parter, både foreldrene og barnet.

Og egentlig er det ikke nøyaktig hva man svarer som er det viktigste, tror jeg, men holdningen. Hvis holdningen blant adoptanter er at man ikke vil verken nevne eller ha snakk om at barna får en bedre tilværelse, da tror jeg at man er på ville veier. Som biomor tar jeg ikke fem øre for å si at jeg tror vi kan gi barna et godt hjem. Hvorfor kan ikke ado-foreldre spandere på seg en liten kommentar som viser at de også er opptatt av barnets beste?

For meg oppstår problemet når adoforeldre får det til å høres ut som om de er villige til nærmest å kjøpe et barn.

[Gemini]

Det forstår jeg. Folk er ofte tankeløse med hensyn til hva de kan få seg til å si.

Men jeg tror at hvis den gjengse oppfatningen blant adoptanter er at man skal late som om adopsjon ikke på noen måte er til hjelp for barnet, da bidrar man faktisk til slike kommentarer. For alle vi som ikke har adoptert SER jo at barn som adopteres i all hovedsak har det bra etter at de er blitt adoptert! OG at slett ikke alle hadde det så bra før.

Så man må tenke på begrepsbruken sin, men det tror jeg gjelder adoptanter også!

Men det at barnet sannsynligvis får det bedre etter adopsjon, betyr ikke at det er det som er en begrunnelse for foreldrene å velge adopsjon!

Hvorfor skal man på død og liv mistro folks motiver, når de det gjelder sier at å hjelpe barn til et bedre liv IKKE er en av deres årsaker til å velge adopsjon?

Og nei, jeg verken har adoptert, har planer om å adoptere eller er adoptert selv, hvis det skulle ha noe å si i denne sammenheng.

[Gjest kløverblomst]

Men det at barnet sannsynligvis får det bedre etter adopsjon, betyr ikke at det er det som er en begrunnelse for foreldrene å velge adopsjon!

Hvorfor skal man på død og liv mistro folks motiver, når de det gjelder sier at å hjelpe barn til et bedre liv IKKE er en av deres årsaker til å velge adopsjon?

Og nei, jeg verken har adoptert, har planer om å adoptere eller er adoptert selv, hvis det skulle ha noe å si i denne sammenheng.

Nei jeg er enig i det, man må skille på motiver og konsekvenser. Det må f.eks. gå an å si at "vi adopterer ikke for å hjelpe et barn vi ikke kjenner, men de fleste som blir adoptert får det jo bedre". Altså erkjenne at man faktisk også "hjelper" både seg selv og det foreldreløse barnet, selv om ikke det er hovedmotivet for å ønske seg å adoptere.

For mange er vel egentlig hovedmotivet for å adoptere at de ikke kan få barn selv, rent fysisk.

[Gemini]

Til det siste spørsmålet: Nei, adoptivforeldre skal ikke tåle mer. Men de skal heller ikke tåle mindre. Og tro meg - spørsmål og kommentarer får vi alle!

Hva f.eks. med kommentarer av typen: "Har dere ikke nok barn snart?" eller "Stakkars, skal han bli storebror ALLEREDE?! Han burde nå få vært baby litt til..." eller "Det var vel ikke planlagt?" eller "Dere må jo få en til snart, ellers blir han jo for enebarn å regne!"

Tro meg, vi bioforeldre får også kommentarer og spørsmål. "Alle" skal mene noe, om antall barn, om aldersforskjell, ja til og med om kjønn! "Enda en gutt? Ja, ja, dere får sikkert jente neste gang!"

Kommentarer om å være heldig er forsåvidt også noe som også bioforeldre (og barn) får høre. Det er nok mang en fortvilet storesøster eller storebror som har blitt mektig provosert av kommentarer av typen: "Nei så nydelig lillebror du har fått! Du er jammen meg heldig!"

Sånn er det, kommentarer blir oss alle til del.

Når det gjelder spørsmålet "heldig som fikk komme til Norge" så er det selvsagt et håpløst spørsmål, og vanskelig å finne godt svar på. Jeg syns dine svar var greie, jeg. Hvis det var jeg som skulle svare tror jeg at jeg ville forsøkt å vri det litt bort fra "komme til Norge" og over til "komme til oss". Altså ikke svare på om barn i Norge er heldige (for det er jo ikke alle som er det heller), men heller si at "Ja, vi er heldige som har hverandre" eller noe i den dur.

Men den typen kommentarer som jeg syns adoptanter bør avstå fra, er egentlig mer når det er kommentarer eller spørsmål til foreldrene, om deres motiver for å adoptere. Sånn som i hovedinnlegget, hvor noen hadde spurt om de ønsket å adoptere for å "hjelpe". Da syns jeg det er dumt å svare at man BARE gjør dette fordi man ønsker seg barn. Det er greit å ta med NOE om at adopsjon er til fordel for TO parter, både foreldrene og barnet.

Og egentlig er det ikke nøyaktig hva man svarer som er det viktigste, tror jeg, men holdningen. Hvis holdningen blant adoptanter er at man ikke vil verken nevne eller ha snakk om at barna får en bedre tilværelse, da tror jeg at man er på ville veier. Som biomor tar jeg ikke fem øre for å si at jeg tror vi kan gi barna et godt hjem. Hvorfor kan ikke ado-foreldre spandere på seg en liten kommentar som viser at de også er opptatt av barnets beste?

For meg oppstår problemet når adoforeldre får det til å høres ut som om de er villige til nærmest å kjøpe et barn.

Hvor får du det fra at adoptivforeldre kjøper barna sine?

Mener du at adopsjonsformidlingsbyråer (i Norge og utlandet) skal drives av veldedige organisasjoner og frivillige?

[Gjest kløverblomst]

Hvor får du det fra at adoptivforeldre kjøper barna sine?

Mener du at adopsjonsformidlingsbyråer (i Norge og utlandet) skal drives av veldedige organisasjoner og frivillige?

Jo asså...

Hvis man snakker med adoptanter (som jeg gjør av og til, da vi har noen i nær omgangskrets), så elsker de å fokusere på at det å få barnet var HELT egoistisk. For meg (i min tolkning) blir det litt det samme som å få barn uten tanke på barnets beste.

Det å adoptere koster mange penger. Mange adoptanter har tatt opp lån, eller fått sponsing fra de vordende besteforeldrene.

Kombinasjonen av å bruke masse penger, og det å skaffe barn uten tanke for barnets beste, det blir for meg litt som å kjøpe en hund. Jeg har penger, jeg vil ha... jeg skaffer.

[Gemini]

Jo asså...

Hvis man snakker med adoptanter (som jeg gjør av og til, da vi har noen i nær omgangskrets), så elsker de å fokusere på at det å få barnet var HELT egoistisk. For meg (i min tolkning) blir det litt det samme som å få barn uten tanke på barnets beste.

Det å adoptere koster mange penger. Mange adoptanter har tatt opp lån, eller fått sponsing fra de vordende besteforeldrene.

Kombinasjonen av å bruke masse penger, og det å skaffe barn uten tanke for barnets beste, det blir for meg litt som å kjøpe en hund. Jeg har penger, jeg vil ha... jeg skaffer.

Folk flest (dvs. de fleste, ikke alle) vil ha barn før eller senere i livet.

For de fleste koster det ikke noe, fordi det bare er å ha seg en gang eller ti, så er man gravid. Litt flåsete sagt, men for mange er det jo nettopp så lett (og til tider for lett, ref. alle uønskede graviditeter).

MEN - for noen, så er det ikke like enkelt, naturmetoden funker rett og slett ikke.

Da har du noen som velger å prøve assistert befruktning, noen med svært vellykket resultat, andre dessverre uten resultat. Resultat eller ikke, dette koster også noe, bl.a. medisinutgifter, evt. også for selve sykehusutgiftene ved mer enn tre forsøk (tror jeg det er). Ingen snakker om kjøp av barn i den sammenheng, selv om det er penger involvert for å betale (deler av) kostnadene.

Og så har du noen som velger å adoptere (ikke nødvendigvis etter mislykkede forsøk på ovenstående, bare så det er sagt). Dette er mennesker som deg og meg, folk som ønsker seg et (eller flere) BARN. De vil ha en familie, et ganske grunnleggende behov for flesteparten av befolkningen.

Og ja, for noen er adopsjon den eneste muligheten som gjenstår, men de er likefullt ikke ute og kjøper seg et barn. De får et barn TILDELT etter en lang søknadsprosess. Og de betaler for at norske og utenlandske formidlere faktisk gjør en jobb i den sammenheng. Det er ingen pris på barnet. Det er en pris på lønninger, husleie osv. - utgifter som formidlerne må få dekket inn, for å kunne drive den formidlingstjenesten som de faktisk gjør.

Det er ikke vanskeligere.

[AAA]

Jo asså...

Hvis man snakker med adoptanter (som jeg gjør av og til, da vi har noen i nær omgangskrets), så elsker de å fokusere på at det å få barnet var HELT egoistisk. For meg (i min tolkning) blir det litt det samme som å få barn uten tanke på barnets beste.

Det å adoptere koster mange penger. Mange adoptanter har tatt opp lån, eller fått sponsing fra de vordende besteforeldrene.

Kombinasjonen av å bruke masse penger, og det å skaffe barn uten tanke for barnets beste, det blir for meg litt som å kjøpe en hund. Jeg har penger, jeg vil ha... jeg skaffer.

Så hva vil du kalle denne settingen da: ... Jeg vil ha barn.... Jeg puler... Jeg får barn. Prostitusjon??

Sorry altså, men jeg klarte ikke å dy meg.

Det er en kjensgjerning at det koster penger å adoptere. Adopsjonsorganisasjonene skal drives her i landet, svært få mennesker liker å jobbe uten lønn snodig nok. Papirer skal oversettes, papirer skal sjekkes og dobbeltsjekkes, de skal legaliseres. Så er det i tillegg masse papirarbeid i andre enden, som også koster penger. Det er ikke det samme som å kjøpe barn. Fri og bevare meg.

[Gjest kløverblomst]

Så hva vil du kalle denne settingen da: ... Jeg vil ha barn.... Jeg puler... Jeg får barn. Prostitusjon??

Sorry altså, men jeg klarte ikke å dy meg.

Det er en kjensgjerning at det koster penger å adoptere. Adopsjonsorganisasjonene skal drives her i landet, svært få mennesker liker å jobbe uten lønn snodig nok. Papirer skal oversettes, papirer skal sjekkes og dobbeltsjekkes, de skal legaliseres. Så er det i tillegg masse papirarbeid i andre enden, som også koster penger. Det er ikke det samme som å kjøpe barn. Fri og bevare meg.

Hvis setningen hadde vært slik: Jeg vil ha barn... jeg puler og får betalt for det... jeg får barn - ja da snakker vi prostitusjon.

Men uansett, jeg syns jo heller ikke den setningen du skrev var spesielt bra!

Men poenget her er at selvsagt ER det ikke å kjøpe barn. Men det HØRES sånn ut, når adoptanter selv nedvurderer adopsjonen til "vi vil ha barn, derfor skaffer vi det" - når man samtidig vet at de betaler for det. (Men rett skal være rett, jeg har aldri hørt adoptanter legge vekt på betalingen.)

FOr jeg syns altså at man nedvurderer og gjør adopsjon til noe nesten simpelt når adoptivforeldre som blir spurt om enten adopsjonsprosessen eller hvorfor de adopterte, eller det blir antatt at de er "snille og gode som ønsker å ta til seg et barn" - når da det eneste de greier å svare er at "vi er like egoistiske som alle andre foreldre". Da har man misforstått. Det er ikke sånn at bioforeldre flest heller ønsker å profilere seg som mest mulig egoistiske.

Jeg får en ekkel bismak i munnen når adoptivforeldre så sterkt vektlegger "jeg vil ha, så jeg skaffer". Nettopp fordi at det er snakk om barn som allerede eksisterer.

Og som sagt tror jeg du må lete lenge etter bioforeldre som vil svare sånn hvis de blir spurt om hvorfor de har valgt å få barn.

[Gjest kløverblomst]

Folk flest (dvs. de fleste, ikke alle) vil ha barn før eller senere i livet.

For de fleste koster det ikke noe, fordi det bare er å ha seg en gang eller ti, så er man gravid. Litt flåsete sagt, men for mange er det jo nettopp så lett (og til tider for lett, ref. alle uønskede graviditeter).

MEN - for noen, så er det ikke like enkelt, naturmetoden funker rett og slett ikke.

Da har du noen som velger å prøve assistert befruktning, noen med svært vellykket resultat, andre dessverre uten resultat. Resultat eller ikke, dette koster også noe, bl.a. medisinutgifter, evt. også for selve sykehusutgiftene ved mer enn tre forsøk (tror jeg det er). Ingen snakker om kjøp av barn i den sammenheng, selv om det er penger involvert for å betale (deler av) kostnadene.

Og så har du noen som velger å adoptere (ikke nødvendigvis etter mislykkede forsøk på ovenstående, bare så det er sagt). Dette er mennesker som deg og meg, folk som ønsker seg et (eller flere) BARN. De vil ha en familie, et ganske grunnleggende behov for flesteparten av befolkningen.

Og ja, for noen er adopsjon den eneste muligheten som gjenstår, men de er likefullt ikke ute og kjøper seg et barn. De får et barn TILDELT etter en lang søknadsprosess. Og de betaler for at norske og utenlandske formidlere faktisk gjør en jobb i den sammenheng. Det er ingen pris på barnet. Det er en pris på lønninger, husleie osv. - utgifter som formidlerne må få dekket inn, for å kunne drive den formidlingstjenesten som de faktisk gjør.

Det er ikke vanskeligere.

Jeg vet alt det. Jeg har flere i omgangskretsen som har adoptert.

Jeg forstår også at adoptivforeldre blir lei av de samme spørsmålene om og om igjen, og at man ikke orker å ta den lange varianten med å fortelle om mislykkede prøverørsforsøk og mange år med nedturer. Det er en privatsak.

Men det finnes en mellomting mellom den lange utlegningen som du kom med her, og "jeg vil ha så jeg skaffer". Og egentlig syns jeg vel at adoptivforeldrene burde tenke litt mer pedagogisk, på en måte. Altså litt oppdragende i forhold til omgivelsene. "Jeg vil ha så jeg skaffer" er så egoistisk at det lyser, og det får fort folk til å tenke på nærmest "kjøp og salg", og i alle fall ikke at dette har noe med barnets beste å gjøre.

Jeg syns den teksten som kommer opp når man åpner adopsjonsforum er så fin. Jeg siterer:

"Å adoptere er en fin måte å få barn på. Barn uten foreldre møter foreldre uten barn. To store problemer blir tilsammen en god løsning."

Det burde ikke være tabu for adoptivforeldre å bekrefte at adopsjonen er til fordel OGSÅ for barnet, ikke bare for dem selv. Det er DET jeg reagerer på.

[Gemini]

Hvis setningen hadde vært slik: Jeg vil ha barn... jeg puler og får betalt for det... jeg får barn - ja da snakker vi prostitusjon.

Men uansett, jeg syns jo heller ikke den setningen du skrev var spesielt bra!

Men poenget her er at selvsagt ER det ikke å kjøpe barn. Men det HØRES sånn ut, når adoptanter selv nedvurderer adopsjonen til "vi vil ha barn, derfor skaffer vi det" - når man samtidig vet at de betaler for det. (Men rett skal være rett, jeg har aldri hørt adoptanter legge vekt på betalingen.)

FOr jeg syns altså at man nedvurderer og gjør adopsjon til noe nesten simpelt når adoptivforeldre som blir spurt om enten adopsjonsprosessen eller hvorfor de adopterte, eller det blir antatt at de er "snille og gode som ønsker å ta til seg et barn" - når da det eneste de greier å svare er at "vi er like egoistiske som alle andre foreldre". Da har man misforstått. Det er ikke sånn at bioforeldre flest heller ønsker å profilere seg som mest mulig egoistiske.

Jeg får en ekkel bismak i munnen når adoptivforeldre så sterkt vektlegger "jeg vil ha, så jeg skaffer". Nettopp fordi at det er snakk om barn som allerede eksisterer.

Og som sagt tror jeg du må lete lenge etter bioforeldre som vil svare sånn hvis de blir spurt om hvorfor de har valgt å få barn.

Er det noe mindre simpelt å knulle for å få barn?

[Gjest kløverblomst]

Er det noe mindre simpelt å knulle for å få barn?

Hvis trangen til å knulle er eneste motivasjon for å få barn, ja da er det simpelt. Men sånn er det ikke, ikke for noen jeg noen gang har hørt om i alle fall.

[Gemini]

Hvis trangen til å knulle er eneste motivasjon for å få barn, ja da er det simpelt. Men sånn er det ikke, ikke for noen jeg noen gang har hørt om i alle fall.

Det er mange som har fått barn pga. trangen til å knulle... ;-)

Som altså aldri mente at det skulle ende med barn, men der det gjorde det allikevel.

Men altså, folk får barn fordi de ønsker seg BARN, sånn i de aller aller fleste tilfeller.

Det være seg om barna kommer med storken, i prøverør eller med fly.

[løvinne71]

Vi har to egenfødte barn.Vi kunne valgt at nr 3 også skulle være det, men vi velger altså adopsjon fordi det bare er en annen måte å få barn på.Uansett er det kun av egoistiske grunner vi adopterer, på samme måte som de egenfødte....

Utifra det du skriver her, så er det vel ikke så rart at du fikk dette spørsmålet fra din kollega??

Hvis du er istand til å få egne barn, men likevel velger å adoptere, så er det vel ikke så rart om hun tror at dere gjør dette av andre grunner "bare" ønske dere et barn til?

Da kunne dere jo bare fått et eget??

Det vanlige er jo at folk som er istand til det, heller foretrekker å få biologiske barn, enn å adoptere. Dermed er det jo lett å konkludere med at dere hadde edlere hensikter med adopsjonen, enn det dere tydeligvis har..

Jeg kan ikke forstå hvorfor du skulle bli paff av at hun stilte dette spørsmålet?

Tvert imot synes jeg hun gav deg kredit - som tydeligvis ikke var berettiget..

[trompet]

Jeg skjønner assosiasjonen din til hundekjøp, og det er selvsagt problematisk.

Likevel syns jeg at den reinspikka egoismen er temmelig problematisk også. Det syns jeg også om folk føder barna sine selv, hvis de forteller at de fikk dem bare for å ha familie til de blir gamle, eller fordi de får barnetrygd. Men ingen sier sånt om barn de har født selv. Hvorfor er det da legitimt å si at man adopterer fordi man vil ha barn koste hva det koste vil?

Adopsjon handler om barnets beste. Ikke foreldrenes beste. Det kan aldri bli noen rett å få barn, og barna må komme til familier som kan gi dem en god oppvekst.

Jeg syns i grunnen det blir litt hundekjøp over det også, jeg, når adoptanter nærmest fremstiller det som om de drar og henter en unge bare fordi de vil ha en unge. "Vi vil ha barn, derfor drar vi og kjøper oss en!".

Adopsjon har til formål å ivareta barnas beste. Hvis det hadde vært til barnas beste å bli i hjemlandet, som er mange lands ambisjon, så ville det være galt å frigi dem til adopsjon. Så det er jo bare å innse at de barna som frigis til adopsjon gjør det fordi det er til deres beste. Fordi man tror at barna vil få det bedre i en familie i et annet land.

Vi kjøper ikke barn.. det er forbudt.Men vi betaler for alt som blir gjort for oss i sammenheng med adopsjonen,å det hadde vi jo ikke klart selv.

[trompet]

"Men samtidig så går de færreste av oss rundt og forteller at dette har vi gjort BARE for vår egen del. Jeg ville blitt sett temmelig rart på hvis jeg gjorde det!"

Pardon me...men hvem andre skulle du få barn for hvis ikke det var for din egen del?

Men de fleste sier at de er stoldte å takknemlige for at de fikk adoptere dette barnet. Syns ikke det er det samme som å være egoistisk da.

[trompet]

Det forstår jeg. Folk er ofte tankeløse med hensyn til hva de kan få seg til å si.

Men jeg tror at hvis den gjengse oppfatningen blant adoptanter er at man skal late som om adopsjon ikke på noen måte er til hjelp for barnet, da bidrar man faktisk til slike kommentarer. For alle vi som ikke har adoptert SER jo at barn som adopteres i all hovedsak har det bra etter at de er blitt adoptert! OG at slett ikke alle hadde det så bra før.

Så man må tenke på begrepsbruken sin, men det tror jeg gjelder adoptanter også!

Man vet aldri hvilket barn man får å bakgrunnen til det. Man tenker bare at det er flere barn som trenger foreldre. håper vi kan bli et av de foreldreparene.