Adoptere for å hjelpe de stakkrs barna

[trompet]

Jo asså...

Hvis man snakker med adoptanter (som jeg gjør av og til, da vi har noen i nær omgangskrets), så elsker de å fokusere på at det å få barnet var HELT egoistisk. For meg (i min tolkning) blir det litt det samme som å få barn uten tanke på barnets beste.

Det å adoptere koster mange penger. Mange adoptanter har tatt opp lån, eller fått sponsing fra de vordende besteforeldrene.

Kombinasjonen av å bruke masse penger, og det å skaffe barn uten tanke for barnets beste, det blir for meg litt som å kjøpe en hund. Jeg har penger, jeg vil ha... jeg skaffer.

Å kjøpe en hund bør foresten også bli vanskelig. De som vil kjøpe en hund eller katt for den del, bør svare på spørsmålene om hvorfor vil du ha hund. har du tid til å ha hund å vet du hva det å ha hund innebærer?..

[trompet]

Utifra det du skriver her, så er det vel ikke så rart at du fikk dette spørsmålet fra din kollega??

Hvis du er istand til å få egne barn, men likevel velger å adoptere, så er det vel ikke så rart om hun tror at dere gjør dette av andre grunner "bare" ønske dere et barn til?

Da kunne dere jo bare fått et eget??

Det vanlige er jo at folk som er istand til det, heller foretrekker å få biologiske barn, enn å adoptere. Dermed er det jo lett å konkludere med at dere hadde edlere hensikter med adopsjonen, enn det dere tydeligvis har..

Jeg kan ikke forstå hvorfor du skulle bli paff av at hun stilte dette spørsmålet?

Tvert imot synes jeg hun gav deg kredit - som tydeligvis ikke var berettiget..

Vi hadde tre barn før vi fikk to til. Tre har våre gener, to har andres gener.

Forskjellen er bare det. Mine barn har jeg blitt mamma til på to forskjellige måter. resultatet er alikevel... jeg har fem barn.så kan du spørre.. hvorfor i alverden har du adoptert når du alikevel kan få egene barn? Ja da svarer jeg... Jeg var klar for større familie men ikke klar for svangerskap. det ville jeg absolutt ikke gjennomgå flere ganger.tre ganger som elefant var nok for meg. tre ganger sliten å hormonell å sårbar var mer enn nok. Men sant skal sies mye av det kom alikevel , men kroppen holdt seg på vekta iallefall.( selv om jeg aldri hadde kommet tilbake til fjortisvekta da)