Barn og overvekt.

[jubalong70]

For en tid tilbake var det et innlegg fra en fortvilet mor med en datter som snart var 9 år og som veide ca. 50 kg.

En slektning av meg har en datter som er 2 mnd yngre enn min eldste datter. Den siste tiden har vi sett at denne jenta har blitt ganske stor. Men forleden så jeg henne sammen med min datter, og forskjellen var betydelig.

Så må jeg spørre meg selv (og dere); hva er det som gjør at noen barn blir større (altså tykkere) enn andre barn. Hvorfor får noen mer "hvalpefett" enn andre.

Det er jo greit der kostholdet stort sett består av usunne ting, eller det er voldsom overspising. Men hva med dem som spiser normalt, er fysisk aktive, ikke har noen sykdom, men likevel blir store?

Og hva svarer vi når barna påpeker det? Min yngste datter spurte nemlig i bilen: "Hvorfor er xxx så tykk, mamma?"

Jeg ble svar skyldig, og sa noe om at vi alle er forskjellige - bla, bla, bla. Hun godtok det.

Noen som har tanker å dele med meg?

[Motiva]

Dette er et viktig og vanskelig tema.

Selvfølgelig finnes de som har et fryktelig kosthold og lørdag hver dag hele uken. Men det er også mange som er genetisk disponert for overvekt. Min eldste datter på 11 år er lubben og når jeg sammenligner vårt kosthold med det som slektninger og venner har, så finner jeg ingen store forskjeller. Hun var lubben allerede som baby mens hun bare fikk morsmelk. En av jentene i klassen hennes spiser søtsaker daglig og er tynn som en strek. Da kan det umulig være bare kosthold som avgjør vekten.

Blant omgangsvennene våre er det flere familier som har 2 tynne og et tykt barn, hvordan kan man forklare det med kosthold?

Noen har lettere for å legge på seg enn andre og bør selvfølgelig ta hensyn til det, men det er ikke lett å nekte barn å spise det som alle andre får.

Jeg har selv slitt med spiseforstyrrelser og er nok veldig redd for å fokusere på mat og vekt, selv om datteren min absolutt hadde hatt godt av å gå ned 4-5 kg.

[Gjest Persille]

Det er nok en kombinasjon av gener, kosthold og generell forbrenning tror jeg - men ikke entydig noe av det alene.

Vi er tre søstre. Den yngste er tynn som en strek, hadde for litt siden BMI på 12, har slitt mye med å legge på seg, "alle" har alltid trodd hun har spiseforstyrrelser osv.

Den miderste har vært den største lenge, går opp og ned i vekt regelmessig, ikke direkte overvektig, men kunne med fordel tatt av fem-ti kg. da hun var på det største, hun er den som legger på seg lettest.

Jeg er eldst og har holdt meg på samme vekt i mange år, jeg har veid 56 kg siden jeg fikk barn, før det veide jeg 62 i mange år uten å verken gå opp eller ned.

Jeg har ikke spesielt sundt kosthold nå, jeg spiser normalt, og skeier ut rett som det er - men spiser mer usunn mat enn mange andre jeg omgås, uten at jeg bærer preg av det.

Vi har alle det samme opphavet, er oppdratt likt, det er kun fem år mellom meg og den yngste, vi har spist det samme og har være nogenlunde i samme aktivitetsnivå hele gjengen.

Men likevel - sånn her har det vært så lenge jeg kan huske, og jeg har verken noen forklaring, eller forståelse.

Vi er omtrent like høye alle sammen også, den yngste er litt høyere enn oss andre, ellers er det omtrent likt.

Så, ikke vet jeg...

[AAA]

Hei!

Vi er tre søstre. De to andre er slanke som siv. Alltid. Jeg må passe meg - skikkelig passe meg - for ikke å bli for tjukk. Jeg legger lett på meg, og det setter seg over rompa. Jeg har vært mye opp og ned, faktisk varierer det hele 20 kg fra "tjukke meg" til "sånn-som-jeg-vil-være meg".

Det er selvsagt forkastelig og ikke sunt å variere så mye i vekt. Men jeg tror ikke jeg har noen spiseforsstyrrelser i den forstand. (Dvs hvis man ikke definerer halve Norges befolkning til å ha spiseforstyrrelser - noen gjør jo omtrent det..) Mitt problem er at jeg har større matlyst enn forbrennelse, i tillegg til at jeg er makelig anlagt. Ingen god kombinasjon. I perioder orker jeg rett og slett ikke passe meg, og da sniker kiloene seg på. Uff.

Som sagt så har jeg to søstre som begge er slanke. Vi har jo samme bakgrunn og alt, så jeg har lurt mye på hvorfor det er som det er. Jeg ser noen forskjeller på oss. For det første tenker jeg nok mye mer på mat enn dem. De spiser når de er sultne og kan av og til rett og slett glemme å spise. Det kommer aaaaaldri til å skje her i gården. Dessuten stopper de når de begynner å bli mette. Jeg fortsetter litt til for det er jo så godt. ;-) Vi reagerer også helt ulikt under stress. Jeg spiser mer enn normalt, de spiser mindre. De er over gjennomsnittet fysisk aktive, det er ikke jeg. (!)

I oppveksten var jeg ganske normal, men ikke tynn. MEN: Jeg fikk hele tiden høre at jeg var den tjukke. Sånn er det når man har to syltynne strå til søstre. De kalte meg tjukken, bollå osv osv. Jeg slanket meg første gang i fjerde klasse, og når jeg ser på bilder fra den gang nå, så var jeg jo faktisk ikke tjukk. Det der sitter i enda, og jeg kommer nok alltid til å ha en "tjukkt" selvbilde. Nå vet jeg jo ikke hvordan jeg hadde vært hvis oppveksten hadde vært annerledes, men det har iallefall ikke hjulpet.

Når det er sagt, mine opp og ned perioder vektmessig kan jeg ikke skylde på noen andre enn meg selv. Noe er nok genetisk, men det gir ingen unnskyldning syns jeg. Jeg vet jo nok til å kunne gjøre noe med disse tingene. (Og til høsten begynner et nytt og bedre liv, yet again....!)

Vet ikke om dette var noe svar, det var bare litt funderinger i forhold til meg selv og mine slanke søstre og hvorfor vi er som vi er. ;-)

MVH

[Lillemus]

Det er nok en kombinasjon av gener, kosthold og generell forbrenning tror jeg - men ikke entydig noe av det alene.

Vi er tre søstre. Den yngste er tynn som en strek, hadde for litt siden BMI på 12, har slitt mye med å legge på seg, "alle" har alltid trodd hun har spiseforstyrrelser osv.

Den miderste har vært den største lenge, går opp og ned i vekt regelmessig, ikke direkte overvektig, men kunne med fordel tatt av fem-ti kg. da hun var på det største, hun er den som legger på seg lettest.

Jeg er eldst og har holdt meg på samme vekt i mange år, jeg har veid 56 kg siden jeg fikk barn, før det veide jeg 62 i mange år uten å verken gå opp eller ned.

Jeg har ikke spesielt sundt kosthold nå, jeg spiser normalt, og skeier ut rett som det er - men spiser mer usunn mat enn mange andre jeg omgås, uten at jeg bærer preg av det.

Vi har alle det samme opphavet, er oppdratt likt, det er kun fem år mellom meg og den yngste, vi har spist det samme og har være nogenlunde i samme aktivitetsnivå hele gjengen.

Men likevel - sånn her har det vært så lenge jeg kan huske, og jeg har verken noen forklaring, eller forståelse.

Vi er omtrent like høye alle sammen også, den yngste er litt høyere enn oss andre, ellers er det omtrent likt.

Så, ikke vet jeg...

En bmi på 12!?!?!? Et voksent menneske med en bmi på 12 kan umulig være i live!? Det vil jo tilsi at om hun er 165 cm høy så vil hun veie 35 kg!?

[Gjest Persille]

En bmi på 12!?!?!? Et voksent menneske med en bmi på 12 kan umulig være i live!? Det vil jo tilsi at om hun er 165 cm høy så vil hun veie 35 kg!?

Jeg vet det.

Hun veier nok knappe 45 kg, og er omtrent 1.70 og litt høy nå. Det er et problem for henne, og hun utredes stadig nye steder, og går på stadig nye medisiner osv.

[NeaNoor]

Jeg vet det.

Hun veier nok knappe 45 kg, og er omtrent 1.70 og litt høy nå. Det er et problem for henne, og hun utredes stadig nye steder, og går på stadig nye medisiner osv.

For å ha en BMI på 12 når du veier rundt 45 kilo, må du være 194 cm. høy.

[Gjest Persille]

For å ha en BMI på 12 når du veier rundt 45 kilo, må du være 194 cm. høy.

Hun veier vel omtrent 45 kg nå tipper jeg - og er større enn hun var tidligere.

Jeg vet ikke hva hun ligger på nå, jeg bare vet at hun ble lagt inn da det ble målt som resultat for en tid tilbake.

Høyden er det eneste jeg vet med sikkerthet, og det er ca 1.70.

[NeaNoor]

Hun veier vel omtrent 45 kg nå tipper jeg - og er større enn hun var tidligere.

Jeg vet ikke hva hun ligger på nå, jeg bare vet at hun ble lagt inn da det ble målt som resultat for en tid tilbake.

Høyden er det eneste jeg vet med sikkerthet, og det er ca 1.70.

Er hun 1.70, må hun veie ca. 34 kilo for å ha en BMI på 12. Du husker ikke feil, da?

[Gjest kløverblomst]

Jeg er ikke uten videre enige med de som snakker så mye om gener. For jo, vi har gener, og noen er mer disponert for overvekt, men jeg vil påstå at i de aller fleste tilfeller så er det ikke genene som egentlig avgjør.

Hvis man begynner å legge merke til en del av de barna som legger på seg mer enn andre, så ser man ting. F.eks. at de spiser mer. Og kanskje at de liker stillesittende aktiviteter bedre enn full fart.

Det skal ikke så mye til. F.eks. forskjellen på 1 og 2 brødskiver til brødmåltidene - det er tross alt dobbelt så mye med 2 enn med 1. Hos andre igjen er det langt mer tydelig. Noen barn spiser jo alltid!

Hvis du begynner å legge merke til den andre jenta vil du ganske sikkert se at hun jevnt over spiser mer enn jenta di. Det skal ikke så mye til, et par brødskiver mer om dag over ett år kan fort gi et mer lubbent barn.

[Gjest Lena B]

Jeg tror årsaken til overvekt hos barn er forholdet mellom inntak av mat og fysisk aktivitet. Generellt sett, tror jeg at det fokuseres for mye på mat og for lite på fysisk aktivitet.

I dag vokser det opp mange barn med astma/alergi. Mange av de jeg møter, som bruker emdisiner er litt større enn andre barn. Sammenheng?

Ellers tror jeg mange barn (og voksne), er utstyrt med ulik forbrenning. Jeg tror stoffskifte er en undervurdert faktor hos tykke/friske barn.

De rådene som blir gitt, er jo gitt på et meget generellt og gjennomsnittlig nivå. For enkelte blir dette helt feil.

[Gjest kløverblomst]

Jeg tror årsaken til overvekt hos barn er forholdet mellom inntak av mat og fysisk aktivitet. Generellt sett, tror jeg at det fokuseres for mye på mat og for lite på fysisk aktivitet.

I dag vokser det opp mange barn med astma/alergi. Mange av de jeg møter, som bruker emdisiner er litt større enn andre barn. Sammenheng?

Ellers tror jeg mange barn (og voksne), er utstyrt med ulik forbrenning. Jeg tror stoffskifte er en undervurdert faktor hos tykke/friske barn.

De rådene som blir gitt, er jo gitt på et meget generellt og gjennomsnittlig nivå. For enkelte blir dette helt feil.

Den sammenhengen med astma og overvekt er kanskje der, men ikke nødvendigvis som du tror. Barn som har astma vil ofte føle seg hemmet og begrense sin fysiske aktivitet i frykt for astmaanfall. Noen typer astmamedisin kan i tillegg gi bivirkninger som gjør at barnet lettere legger på seg.

[Gjest Lena B]

Den sammenhengen med astma og overvekt er kanskje der, men ikke nødvendigvis som du tror. Barn som har astma vil ofte føle seg hemmet og begrense sin fysiske aktivitet i frykt for astmaanfall. Noen typer astmamedisin kan i tillegg gi bivirkninger som gjør at barnet lettere legger på seg.

Jeg vet heller ikke om det er sammenheng mellom selve medisinene og overvekt? Bare noe jeg har lagt merke til...

[Babette]

Jeg tror det har mye med arv og gener å gjøre.

F. ek.s vet jeg om en familie der det ikke forekommer overvekt på noen sider av familien. Og alle eter som hester.

F. eks. en gutt på 13 år, som beveger seg minimalt, og setter til livs 8-12 brødskiver med nugatti, ca. en liter cola og mye middag hver dag. Han vokser riktignok mye, men er også tynn som en strek.

[Sofline]

Jeg vet heller ikke om det er sammenheng mellom selve medisinene og overvekt? Bare noe jeg har lagt merke til...

Søsteren min hadde astma, men hun har aldri veid for mye...

[Gjest AveM]

Det med overvekt synes jeg er et vanskelig tema, spesielt siden jeg selv har en datter som grenser til å være overvektig. Jeg prøver å balansere det slik at hun ikke får for mye fokus på utseendet, men heller på det å spise riktig. Og det er jo ikke enkelt, for spiser man mye usunt vokser man feil vei - og det må jeg jo også fortelle henne.

Jeg har fått gode råd hos helsesøster, for dette var noe jeg følte vi måtte ha hjelp til. Jeg er redd hun skal bli kroppsfiksert og føle hun ikke er god nok. Heldigvis tok vi tak i problemet tidlig, før hun _virkelig_ fikk et problem.

Min datters overvekt skyldes småspising mellom måltider og altfor store porsjoner. Hun spiste gjerne 4-5 brødskiver før leggetid.

Jeg har sagt til mine barn at man bare kommenterer andres utseende til den det gjelder om det er noe positivt. Vi alle er forskjellige, noen er lyse noen er mørke, noen er lange, noen er korte, noen er tykke osv. Jeg ville svart "vet ikke" om mine små spurte som din datter gjorde, for det er jo sant.

[sammfunnskritiker]

Søsteren min hadde astma, men hun har aldri veid for mye...

Jeg kjenner også mange med asma- som ikke er tykke. Tror du Lena B, mente alle?

Forstod du det slik?

Jeg tolket det mer som om, at noen av disse barna- som medisineres kan virke ut som har lettere for å bli litt store. Og kanskje mente hun de som går på et bestemt type medikament...

Hvem vet, det er sjelden en regel uten unntak.

[Gjest kløverblomst]

Jeg kjenner også mange med asma- som ikke er tykke. Tror du Lena B, mente alle?

Forstod du det slik?

Jeg tolket det mer som om, at noen av disse barna- som medisineres kan virke ut som har lettere for å bli litt store. Og kanskje mente hun de som går på et bestemt type medikament...

Hvem vet, det er sjelden en regel uten unntak.

Jeg tolket Lena B's innlegg som at hun antok at overvekt ga økt risiko for astma.

[Sofline]

Jeg kjenner også mange med asma- som ikke er tykke. Tror du Lena B, mente alle?

Forstod du det slik?

Jeg tolket det mer som om, at noen av disse barna- som medisineres kan virke ut som har lettere for å bli litt store. Og kanskje mente hun de som går på et bestemt type medikament...

Hvem vet, det er sjelden en regel uten unntak.

Jeg vet ikke hva Lena B mente.