Frekk og freidig

[Gjest Uerfaren tante]

Jeg har ikke barn selv, men jeg og min samboer hadde feriebesøk av vår nevø på 5 1/2 i to dager nå. (slitsomt gitt! ikke vant til slikt! :-)

Vi er hos min mor (for vi er også på ferie) og den innlegget egentlig gjelder er datteren til vår nabo.

Jenta er vel rundt 5 år gammel, og her i nabolaget kan barna heldigvis løpe rundt reativt fritt. Men denne jenta synes jeg er litt for freidig. Hun er kjempeskjønn og herlig, kjenner meg nesten ikke, men vil likevel sitte på fanget når jeg setter meg ned. Men det virker ikke som om hun har lært så mye om vanlig høflighet!

Etter å ha fått være med inn i huset en gang, (hun fulgte bare etter oss inn for å få noe å drikke) har hun begynt å bare gå rett inn slik det passer henne! Jeg er ganske oppgitt og forbauset! For er det ikke normalt at en 5 åring har lært å ringe på først, og så vente utenfor til en blir invitert inn?

Jeg husker godt at da jeg var liten, så ringte vi alltid på og ventet til noen kom ut, og vi beveget oss ikke innenfor døren dersom vi ikke ble invitert inn på noen slags måte. Dersom vennen min skulle inn og hente noe eller gå på do, ventet jeg alltid utenfor, eller inne i gangen dersom jeg fikk lov til det, til vennen min eller noen andre i huset sa at jeg kunne komme inn. Er ikke det normalt?

Denne jenta fulgte etter oss inn, hele tiden. Ville hun leke med nevøen vår kom hun bare rett inn i gangen og løp opp trappa til stua og så etter oss. Hun kunne finne på å slenge seg rett opp i sofaen og legge seg ned, og selv når hun hadde med seg en venninne kom hun rett inn. Venninnen derimot sto igjen utenfor og ringtr på døren...

Jeg har ikke så stor peiling på småbarn, jeg sa til henne at hun måtte gå ut, og vente til vi selv kom ut for å leke. Men hun trenger jo å lære at hun ikke skal gå inn til andre slik, og jeg føler at det ikke er min jobb! Nå har nevøen min dratt. Burde jeg gå og snakke med en av foreldrene? Hva burde jeg si? Hva bør jeg gjøre?

[birdie]

Vi har "en sånn en" her i nabolaget også; jeg tok det opp med ungen direkte, jeg. Forklarte at det i grunnen var greit om man ventet til noen faktisk kom og lukket opp døra før man valset inn på egenhånd (denne her ringte i det minste på først, men ventet ikke mange sekundene før han åpnet opp og ruslet inn).

Du sier at du føler det ikke er din jobb å oppdra ungen, men ofte kan det rett og slett gjøre mer inntrykk at et annet voksent menneske enn disse masete foreldrene kommer med innspill. Går litt på dette med Harlem Brundtlands etterlysning av nabokjerringa, synes jeg.

[Gjest amparro...]

Naboungen vår på 4 år gjør akkuratt det samme. Han kommer og går hos oss som det passer han. Selv om ikke ungen vår er hjemme går han rett inn, og opp på rommet hennes og leker. I begynnelsen bare lo jeg av det og syntes ikke det gjorde noe, men nå synes jeg ikke det er særlig sjarmerende lenger. Han er en skjønn unge så det er ikke det.....

Ungen vår liker ikke at han bare kommer rett inn. Det hender hun vil leke alene og at det faktisk ikke passer med besøk, men det øret hører ikke han på :-)! Her en dag endte det faktisk med at han ville inn til oss og jenta vår ville ikke ha han inn. Hun forsøkte å dra igjen døra og han forsøkte å få den opp. Det endte med at han klemte armen i døra + mye skrik og spetakkel fra beggge to.

Jeg har sagt i fra til han på en pen måte han kan kan ringe på hos oss hvis han vil leke eller lurer på noe annet. Det hender han gjør det :-)

[sammfunnskritiker]

Man får de problemene, man lager...Burde du snakke med foreldrene eller hva burde du egentlig gjøre?

Jeg syns dette høres ut som en flott nabounge, som faktisk trenger noen å være sammen med.

Når femåringer setter seg på fanget til hvem som helst- syns jeg det er bekyringsfullt.

Kanskje er dette et barn som trenger en nabo som bryr seg- eller med et behov for et hjem nummer to?

Personlig hadde ikke denne ungen gjort meg noe. MEn vi er forskjellig.

[akicha]

Jeg hadde ikke snakket med foreldrene, men jeg hadde tatt en prat med jenta og fortalt om MINE grenser. MINE grenser er at jeg syns det er veldig hyggelig å få besøk, men de må ringe på og vente på meg utenfor. Ingen får komme inn i mitt hus uten at jeg har vist at jeg syns det er greit først.

Jeg tror jenta trenger at DU sier fra til henne, men da på en ok måte. Hun må likevel kunne føle seg velkommen, men trenger å bli veiledet på "hvordan" hun skal komme på besøk til deg.

[Gjest Kitty Cat 82]

Man får de problemene, man lager...Burde du snakke med foreldrene eller hva burde du egentlig gjøre?

Jeg syns dette høres ut som en flott nabounge, som faktisk trenger noen å være sammen med.

Når femåringer setter seg på fanget til hvem som helst- syns jeg det er bekyringsfullt.

Kanskje er dette et barn som trenger en nabo som bryr seg- eller med et behov for et hjem nummer to?

Personlig hadde ikke denne ungen gjort meg noe. MEn vi er forskjellig.

Hun er flott og skjønn, og foreldrene og besteforeldrene hennes kjenner meg godt siden jeg vokste opp med å ringe på deres dører etter kjeks! Det er nok de som har sagt hvem jeg er etc. for første dagen jeg var hjemme på ferie satt hun på altanen deres og vinket til meg og ropte hei + navnet mitt.

Det plager meg ikke å ha unger lekende i hagen, så lenge de går når vi sier det. Jeg vil for eksempel at dersom vi sitter i hagen og spiser middag, så går naboungene og leker en annen plass. Dette er noe som jeg synes at vi selv sier i fra til naboungene om.

Men å bare gå rett inn til noen, uten å ringe på, er over grensen. En må lære at en ikke bare kan ta seg til rette! Hun har heldigvis ikke kommet inn mer, hun har vel oppdaget at nevøen min ikke er på besøk mer. Men gjør hun det igjen, så kommer jeg til å si det til henne. På en fin måte, slik at hun forstår at hun kan komme på besøk, men at hun ikke må bli lei seg dersom vi sier at det ikke passer.

Ellers har du nok rett i at hun trenger andre å leke med. Det sa hun selv! Barnehagen har jo ferie...