innsovningsproblem hos baby

27. juli 2006

Hei, vi har en datter på 7 mnd som sliter med å sovne. Hun er frisk og sunn og spiser godt og sover uten og våkne på nettene. Men problemet er altså å sovne. Vi legger oss vedsiden av henne når hun skal sove og synger og holder henne i handa men hun olstrer og kaver og sutrer og til slutt gråter hun, hun kan holde på i et par timer. Vi har prøvd og gå tur i vogna, da sovner hun etter og ha grene i en stund først, men det er slett ikke alltid hun sovner der heller. Hun griner så voldsomt at hun kaster opp til tider. Har også prøvd og bysse henne i armkroken men hun kaver og griner for og komme opp, dette får min mann til av og til men ikke jeg. Dette er slitsomt og gjenta hver dag, både til hvilen på dagen og kvelden. Prøvde nettopp og legge henne i senga og forlate rommet og gå tilbake etter 3 minutter og gi henne tutt for så å gå ut av rommet igjen. Jeg prøvde det 3 ganger men ga til slutt opp for hun gråt til hun kasta opp. Hva kan være galt her, gjør vi noe feil? Har 2 sønner også men aldri hatt søvnvansker med dem.

29. juli 2006

Ut fra det du forteller er det vanskelig å forstå hvorfor din datter ikke vil sovne. Bedømt etter hennes reaksjon får jeg mistanke om at hun kan være redd for å sovne eller redd for å bli alene, men om det er tilfelle får vi ikke vite. I alle fall er det et viktig utgangspunkt for å hjelpe henne at dere lager kveldsstellet og leggesituasjonen så trygg, så rutinepreget og så hyggelig som mulig. Det kan også være en tanke at dere utsatte leggingen på kveldstid en time eller to, slik at hun blir skikkelig trøtt, og kanskje sovner av seg selv mens hun er sammen med dere. Når hun reagerer så kraftig som hun gjør, har jeg ingen tro på å la henne ligge å gråte, selv om du kommer inn og trøster henne med korte mellomrom.

En mulig løsning er å bruke Vallergan mixtur i noen uker. Selv om det er et middel som offisielt først anbefales fra 2 års alder, viser det seg at det kan være et brukbart innsovningsmiddel også mellom 1/2 og 1 års alder. Poenget er at man finner frem til riktig dose, starter med 0,5 mg pr. kilo og dersom det ikke er effekt øker dosen gradvis til 2 mg/kg om nødvendig. Viktig er det også å gi preparatet en time før sengetid. Vallergan er ikke en sovemedisin, men et antiallergisk middel, som har søvnighet som bieffekt.

Det beste er naturligvis å ikke bruke medisin, men av og til er spedbarns søvnproblem så store, at det ikke er noen vei utenom. Poenget med behandling gjennom noen uker er at barnet venner seg til å sovne når det legger seg, slik at denne vanen fortsetter når behandlingen avsluttes etter. Noen ganger blir det nødvendig å gjenta behandlingen for å få effekt, og av og til virker den ikke som ønsket. Likevel, etter min erfaring er sjansen for å lykkes så stor at det er verdt et forsøk.

30. juli 2006

Jeg er uenig med legen her, jeg. Jeg har også 3 barn. De to siste har begge hatt perioder der de ikke ville sove - særlig på kvelden. Min erfaring er at grunnen ikke er mangel på trygghet og omsorg, men ønske om selskap.

Særlig ille har de vært de dagene de kanskje har fått litt lite oppmerksomhet. Kanskje vi har handlet endel, eller kanskje et av søsknene trengte oss litt mer enn vanlig.

Min "oppskrift" er derfor: Sørg for å "fylle opp" barnet med oppmerksomhet i løpet av dagen. Når barnet skal sove, så er det du som forelder som må fortelle barnet at nå er det ikke tid for selskap. Nå er det tid for soving. Dette gjør du ved å sette grenser for barnet.

Ved å legge deg sammen med barnet, lærer du barnet at det er på den måten det skal sovne. Og det er helt greit, hvis du er forberedt på å gjøre det i lang tid fremover. Det er de færreste som synes det er noen god løsning. I alle fall ikke jeg

Derfor har jeg benyttet meg av det som kalles Ferbers sovekur. Du var inne på den da du gikk inn hvert 3. minutt. Problemet var at du ikke var konsekvent. Alt blir bare verre om du ikke fullfører kuren. Da lærer barnet at om det skriker nok, så får det viljen sin (selskapet).

Ønsker du at barnet skal lære seg til å sovne inn av seg selv, og dermed føle trygghet i det, så anbefaler jeg deg å Være konsekvent i en slik sovekur.

Slik gjør vi det, og om du vil kan du prøve noe lignende:

Vi har ett 100% fast kveldsrituale som består av kveldsmat, kveldsstell, lesing, pupp, i seng, nattasang (samme hver kveld) og så natta. Så går vi ut.

Blir det gråt så venter du i 2 minutter før du går inn. Sier i vanlig "godnatt-stemme": "God natt, lille venn. Sov godt." Gir smokk, legger over dyne eller annet som trengs, men ikke noe kos og styr. Gå så ut igjen. Vent i nye 2 minutter (ta tiden!). Gjenta med "God natt...". Men ikke gi noen oppmerksomhet til barnet. Barnet skal nå lære at det er kvelden (natta), og at da skal det ikke skje noe spennende, bare soving.

Vent så i 3 minutter før du går inn igjen. Det fortsetter du med til barnet sovner.

Første natten kan det ta flere timer.

Andre natten starter du med 2 minutter, øker så til 3 og så til 5. Høyst sannsynlig tar det litt kortere tid denne kvelden før barnet sovner.

Tredje natten starter du med 3 minutter øker til 5 og så til 7 minutter. Og det fortsetter du med til du ikke behøver det lengre. Vær obs på at barnet etter en dag eller tre kan "teste" deg. Det kan virke som om barnet spør deg om det virkelig er slik det skal være. Da må du med din væremåte svare at det er slik det skal være.

Hvis barnet skriker til det kaster opp (ikke så uvanlig), så skifter du bare på barnet uten å gjøre noe nummer ut av det. Ha gjerne nytt sengetøy liggende klart ved senga, og nytt nattøy liggende klart på badet. Ikke småprat og dikk og dull, det gjør du på dagtid. Bare vask, skift og legg barnet igjen på samme måte.

Hvis dette ikke er noe du ønsker å gjøre, så ikke begynn. Det blir bare forvirrende. Og ønsker du å gjøre det, så ikke start før du er 100% motivert og klar til å stå løpet ut.

Lykke til :-)