bekymra

[bekmyr]

hei

kommer fra selskap, god mat, brus og litt vin, en fin sommerkveld, men sitter med en bitter bismak.

en av gjestene forteller ved ankomst at vedkommendes 6 år gamle barn er hjemme alene å ser barnetv for h*n syns det var kjekkere enn å bli med i selskap (var også invitert).

Nå må det sies at avstanden er ikke mange metrene, men barnet må krysse vei samt ringe på ytterdør i blokk for å komme i kontakte med foreldren.

Det ender med at at foreldren (som var på byen senest igår) klarer skaffe barnevakt og stikker på byen, selv om barnet var urolig (var hjemme å fikk barnet i seng først)

jeg er sint på meg selv og resten av selskapet som faktisk stilltiende samtykker til dette! (vet at flere reagerte) Vi vet at foreldren som er alene om ansvaret fester flere ganger i uken og har diverse barnevakter hele tiden. Dette har pågått over flere år.

I ettertid angrer jeg på at jeg ikke sa ifra, eller gikk over til barnet!

Er det jeg som overdriver eller er det naturlig å reagere på dette??

Hva bør jeg i tilfelle gjøre?

[Gjest kløverblomst]

Er ikke helt sikker på om jeg skjønte innlegget.

Var 6-åringen alene hjemme en stund, for så å bli lagt av forelderen, og så gikk forelderen på byen mens 6-åringen var hjemme med barnevakt?

I såfall... what's the big deal?

Jeg tror ikke en 6-åring har vondt av å ha barnevakt. Jeg tror ikke en 6-åring lider noen nød om h*n er alene hjemme et par timer, så fremt barnet er vant til det og vet hvor h*n skal finne forelderen.

At du og andre syns denne forelderen fester for mye... vel, vi har en nabo som jeg syns drikker for mye. Så fort han har fri er det ølboksen i hånda, og det er ingen tvil om at han drikker mer enn en. Han drikker flere ganger i uka. Dette selv om sønnen som er under skolealder er hjemme. Da må jeg si at det hadde vært bedre om de hadde skaffet barnevakt og gått ut på byen for å feste og drikke, enn å drikke seg småsusete hjemme flere dager i uka, mens barnet er tilstede.

Men i bunn og grunn er det ikke min sak, like lite som denne du forteller om er din sak. Barnet lider ingen nød ut i fra det du forteller. Riktignok gjør forelderen noe som du ikke ville gjort, men det er ikke noe å henge seg opp i, mener jeg.

(Jeg syns jo f.eks. det er helt vilt at folk sender små babyer vekk på "overnatting" hos besteforeldrene, eller reiser på ferier uten ungene sine, men det er vel ikke helt barnevernssak av den grunn...)

[jubalong70]

Siden dette tydeligvis er noe som skjer jevnlig, synes jeg det er en veldig trist historie.

Hadde det vært enkeltstående, at barnet valgte å være hjemme mens mor/far dro på besøk hos naboen, hadde jeg ikke reagert noe på det. Akkurat det kunne begge mine jenter funnet på også (de er 5 og 6 år gamle).

Det er vel ikke så mye du kan gjøre vil jeg tro, kanskje melde deg som fast barnevakt???

[bekmyr]

Er ikke helt sikker på om jeg skjønte innlegget.

Var 6-åringen alene hjemme en stund, for så å bli lagt av forelderen, og så gikk forelderen på byen mens 6-åringen var hjemme med barnevakt?

I såfall... what's the big deal?

Jeg tror ikke en 6-åring har vondt av å ha barnevakt. Jeg tror ikke en 6-åring lider noen nød om h*n er alene hjemme et par timer, så fremt barnet er vant til det og vet hvor h*n skal finne forelderen.

At du og andre syns denne forelderen fester for mye... vel, vi har en nabo som jeg syns drikker for mye. Så fort han har fri er det ølboksen i hånda, og det er ingen tvil om at han drikker mer enn en. Han drikker flere ganger i uka. Dette selv om sønnen som er under skolealder er hjemme. Da må jeg si at det hadde vært bedre om de hadde skaffet barnevakt og gått ut på byen for å feste og drikke, enn å drikke seg småsusete hjemme flere dager i uka, mens barnet er tilstede.

Men i bunn og grunn er det ikke min sak, like lite som denne du forteller om er din sak. Barnet lider ingen nød ut i fra det du forteller. Riktignok gjør forelderen noe som du ikke ville gjort, men det er ikke noe å henge seg opp i, mener jeg.

(Jeg syns jo f.eks. det er helt vilt at folk sender små babyer vekk på "overnatting" hos besteforeldrene, eller reiser på ferier uten ungene sine, men det er vel ikke helt barnevernssak av den grunn...)

Ja, barnet var hjemme et par timer alene i påvente av at foreldren skulle komme hjem, men i stedet var det en barnevakt som kom (noe barnet ikke var forberedt på) foreldren gikk hjem for å legge barnet som da var urolig og ikke ville slå seg til ro.

Jeg tror heller ikke en 6-åring har vondt av å være alene eller med barnevakt - innimellom, men jeg tror det er viktig at barnet kjenner den som sitter barnevakt og at barnet er blitt fortalt at det vil være barnevakt tilstedet.

At foreldre kan ta seg et glass vin eller øl innimellom syns jeg er helt greit, men skal man drikke så man blir tydelig beruset kan man heller skaffe barnevakt og feste utenfor barnets øyne. Jeg reagerer når vedkommende forteller at h*n festet til mornings kvelden før og ikke kom hjem før etter frokost samme morgen

Kanskje jeg blander meg i noe jeg ikke har noe med. Jeg kjenner jo ikke dette mennesket noe særlig og vi omgås ikke, så jeg er nok påvirket av hva jeg har hørt. Men jeg kan ikke la være å tenke på barnet, hvordan føler h*n seg opp i dette….

[bekmyr]

Siden dette tydeligvis er noe som skjer jevnlig, synes jeg det er en veldig trist historie.

Hadde det vært enkeltstående, at barnet valgte å være hjemme mens mor/far dro på besøk hos naboen, hadde jeg ikke reagert noe på det. Akkurat det kunne begge mine jenter funnet på også (de er 5 og 6 år gamle).

Det er vel ikke så mye du kan gjøre vil jeg tro, kanskje melde deg som fast barnevakt???

Jeg er nok påvirket av en rekke historier om dette mennesket de siste årene - om hva h*n klarer være med på (reiser, fester etc), selv om h*n alene har ansvaret for et barn. Det er slik unge single mennesker uten barn kan leve.

Når jeg prøver se bort fra det jeg har hørt og tenke på hva jeg selv har sett, så reagerer jeg likevel.

Men det ligger jo likevel bak det jeg har hørt;) derfor jeg ville høre andres oppfatning om når det er grunn til å reagere…

Kanskje jeg faktisk skal melde meg som barnevakt og se med egne øyne hvordan det er...

[jubalong70]

Jeg er nok påvirket av en rekke historier om dette mennesket de siste årene - om hva h*n klarer være med på (reiser, fester etc), selv om h*n alene har ansvaret for et barn. Det er slik unge single mennesker uten barn kan leve.

Når jeg prøver se bort fra det jeg har hørt og tenke på hva jeg selv har sett, så reagerer jeg likevel.

Men det ligger jo likevel bak det jeg har hørt;) derfor jeg ville høre andres oppfatning om når det er grunn til å reagere…

Kanskje jeg faktisk skal melde meg som barnevakt og se med egne øyne hvordan det er...

Ja, hvorfor ikke. Har du overskudd til å være en stabil person i barnets liv, er det ikke noe som er bedre enn det.

[Gjest ninanana]

Ja, hvorfor ikke. Har du overskudd til å være en stabil person i barnets liv, er det ikke noe som er bedre enn det.

Jeg er enig i at Bekmyr kan stille som barnevakt en gang i blant, men jeg forstår det slik at denne mor/ far er ute å farter både titt og ofte. Vil ikke Bekmyr da gjøre h*n en bjørnetjeneste? Kanskje h*n bør begynne å sette barnet i første rekke, og ikke fest?!

[bekmyr]

Jeg er enig i at Bekmyr kan stille som barnevakt en gang i blant, men jeg forstår det slik at denne mor/ far er ute å farter både titt og ofte. Vil ikke Bekmyr da gjøre h*n en bjørnetjeneste? Kanskje h*n bør begynne å sette barnet i første rekke, og ikke fest?!

Det er det jeg er redd for.

At om jeg stiller som barnevakt vil jeg bare bli nok en person å h*n kan kontakte for barnevakt.

Dess flere mulige barnevakter, dess flere fester...dette gagner ikke barnet!

Men det gir meg kanskje en mulighet til å selv erfare hvor utbredt det er og hvordan hjemmet ser ut..

[jubalong70]

Jeg er enig i at Bekmyr kan stille som barnevakt en gang i blant, men jeg forstår det slik at denne mor/ far er ute å farter både titt og ofte. Vil ikke Bekmyr da gjøre h*n en bjørnetjeneste? Kanskje h*n bør begynne å sette barnet i første rekke, og ikke fest?!

Selvsagt, men hva kan vi gjøre med det?

[Vibekew]

Ja, barnet var hjemme et par timer alene i påvente av at foreldren skulle komme hjem, men i stedet var det en barnevakt som kom (noe barnet ikke var forberedt på) foreldren gikk hjem for å legge barnet som da var urolig og ikke ville slå seg til ro.

Jeg tror heller ikke en 6-åring har vondt av å være alene eller med barnevakt - innimellom, men jeg tror det er viktig at barnet kjenner den som sitter barnevakt og at barnet er blitt fortalt at det vil være barnevakt tilstedet.

At foreldre kan ta seg et glass vin eller øl innimellom syns jeg er helt greit, men skal man drikke så man blir tydelig beruset kan man heller skaffe barnevakt og feste utenfor barnets øyne. Jeg reagerer når vedkommende forteller at h*n festet til mornings kvelden før og ikke kom hjem før etter frokost samme morgen

Kanskje jeg blander meg i noe jeg ikke har noe med. Jeg kjenner jo ikke dette mennesket noe særlig og vi omgås ikke, så jeg er nok påvirket av hva jeg har hørt. Men jeg kan ikke la være å tenke på barnet, hvordan føler h*n seg opp i dette….

Jeg må si at jeg skjønner deg godt. Barn er veldig avhengige av trygghet og det virker ikke på meg som om dette barnet har optimale trygghetsforhold. Dessuten, hvor funksjonell forelder er man resten av dagen dersom man har drukket og festet til morgenen? Poenget er at det virker som om dette barnet egentlig aldri helt kan vite hva som skjer, om det kommer barnevakt i kveld, hvor lenge mor/far blir borte, hvem vil være der når barnet våkner og hvilken tilstand vil vedkomne være i?

Man er ikke fri og kan gjøre som man vil når man har barn, barnets behov skal komme først, og ihvertfall milevis foran en forelders behov for å drikke og feste flere ganger i uken. Nå er det bekymringsfullt i seg selv når en person har behov for å drikke og feste flere ganger i uken, men når det i tillegg innebærer at et barn blir overlatt til stadig skiftende barnevakter, kanskje redd og usikker, vet ikke når mor/far kommer hjem eller om de er der når h*n våkner, så er det bare veldig trist.

Jeg ville nok stilt som fast barnevakt om jeg hadde muligheten, prøvd å snakke med barnet om hvordan det opplever det som skjer og deretter forsøkt å ta det opp med forelderen.

Skulle man oppdage veldig dårlige ting så kan man levere en anonym bekymringsmelding til barnevernet.